Sylvi Graham mener bistandsmiljøet bør tenke igjennom hvordan argumentasjonen kan bidra til et konstruktivt debattklima på lengre sikt. Foto: Høyre

Høyre-politiker reagerer på bistandsretorikk

Høyres stortingsrepresentant Sylvi Graham reagerer på deler av argumentasjonen bistandsorganisasjonene bruker for å unngå kutt i sine budsjetter. «Bombastisk» og «overdrevet» er blant hennes karakteristikker.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 15.11.2015 08.20.01

Den erfarne Akershus-politikeren, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, har nylig vært igjennom to høringer der bistandsorganisasjoner har stått i kø for å snakke om store behov og dramatiske konsekvenser. Hun har også fulgt nøye med på organisasjonenes uttalelser i media.

– Jeg forstår jo reaksjonsmønsteret, men er litt mer i tvil om behovet for å være så bombastisk og gå så høyt på banen som det organisasjonene gjør. Man trenger ikke bruke utestemme hele tiden, sier Graham.

Høyre-representanten mener organisasjonenes beskrivelse av udekkede behov og opplysninger om faktiske forhold har vært nyttig, men hun sier også at noe av argumentasjonen har vært overdrevet og «søkt».

Tar fra de fattige?

Graham mener bistandsmiljøet bør tenke igjennom hvordan argumentasjonen kan bidra til et konstruktivt debattklima på lengre sikt. Hun reagerer på argumenter som at regjeringen «tar fra de fattige» for å finansiere tiltak i Norge.

– Bistandsdebatten er jo delvis for folk med dyp innsikt. Utviklingstematikken er mye mer kompleks enn det som framkommer i den vanlige mediedebatten. Da er det samtidig viktig at bistandsorganisasjonene ikke bidrar til å polarisere frontene i den politiske debatten unødig, sier hun.

Høyre-politikeren viser til at Norge er i en ekstraordinær situasjon som følge av en massiv og plutselig strøm av asylsøkere. Neste år er det beregnet at 33 000 asylsøkere vil komme til landet. I tillegg peker hun på at mye av tallgrunnlaget som ligger til grunn for omprioriteringene var ukjent da det opprinnelige budsjettforslaget ble utarbeidet.

– Jeg tror en årsak til den sterke retorikken er at dette kom så brått og overraskende. Jeg forstår organisasjonenes redsel for at omprioriteringene skal innebære et brudd med tidligere politisk støtte til et høyt nivå på langsiktig bistand, men det er det ingen grunn til. Det er en bred og allmenn oppslutning om langsiktig bistand i Norge, både blant folk flest og i det politiske miljøet. Meg selv inkludert, sier Graham.       

2012-nivå

Stortingsrepresentanten viser til at det fortsatt er slik at Norge, med 27,5 milliarder kroner til tiltak i utviklingsland, vil ligge på et svært høyt nivå internasjonalt. Det tilsvarer bistandsnivået for 2012, og nivået den gang inkluderte i tillegg 1,5 mrd. kr til flyktningtiltak i Norge.

– Norge vil i år ha et bistandsbudsjett på mer enn 1 prosent av brutto nasjonalinntekt. Selv om en del av pengene brukes innaskjærs i år, så bør det jo også sies at Norges bidrag til de som har et hjelpebehov i verden aldri har vært høyere, sier Graham.

Hun viser også til at det er et historisk høyt humanitært budsjett, ikke minst til Syria og nabolaget.

– Dessuten er det også en historisk høy satsing på utdanning for barn, spesielt jenter, og på helse.

Den tidligere Oppegård-ordføreren utelukker heller ikke at sluttresultatet, etter Stortingets forhandlinger, kan bli et enda høyere budsjett.

– Jeg må jo peke på at vi er «i prosess», sier hun underfundig.

Graham har selv vært partiets representant i bistandsforhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF på Stortinget.

Humanitære behov

– Når noen i bistands-Norge reagerer kraftig er det vel også fordi regjeringen har foreslått å kutte støtten via norske organisasjoner med hele to tredeler? 

– Jeg ser jo det, at det er forståelig. Det er her det akutte i situasjon kommer inn. Selv har jeg stor sans for det viktige arbeidet organisasjonene gjør gjennom langsiktig bistand, men det er jo også store humanitære behov i verden. Vi er blant de som bidrar mest internasjonalt til hjelp i Syria og nærområdene.

– Noen av organisasjonene har også pekt på at kuttene kan være irreversible?

– I den grad omprioriteringene på budsjettet fører til at man må avslutte prosjekter som er i gang eller man mister kunnskap og kompetanse som er opparbeidet over lengre tid, så forstår jeg at det kan bli en mulig konsekvens. I hvert fall er det jo en krevende situasjon å håndtere, sier Graham.

Publisert: 15.11.2015 08.20.00 Sist oppdatert: 15.11.2015 08.20.01

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.