Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund, har ledet Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) siden 2006. Foto: Jan Speed

Dette tjener norske bistandstopper

Norfund-sjef Kjell Roland troner øverst på Bistandsaktuelt liste over de toppsjefene som tjener mest i norsk bistand. Seks bistandssjefer tjener over én million kroner per år.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.53

Lederen for Norfund, det statlige investeringsfondet for næringsvirksomhet i utviklingsland, innehar en suveren lederposisjon i lønnskonkurransen, foran alle andre sjefer i bistands-Norge. Med en lønn på drøyt 2 250 000 kroner tjener Roland nesten én million kroner mer enn nummer to på listen. 

Roland, som er utdannet sosialøkonom, har vært en profilert sjef for det statlige investeringsfondet siden 2006. Han kom den gang fra sjefsstillingen i analysefirmaet ECON som han var med på å grunnlegge.

– Vi forholder oss til statens retningslinjer for lederlønn. Norfunds administrerende direktørs lønn er moderat sammenlignet med ledere av andre statlige selskaper og fond. Han har ingen bonus eller avtale om etterlønn, sier analysedirektør Ola Nafstad i Norfund.

Villa Kulild, direktør i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad), er nummer to på Bistandsaktuelt høyst uoffisielle «topp-ti»-liste med en årslønn på 1 274 000. Både Kulild og Roland tjener mer enn utenriksminister Børge Brende, hans statsrådlønn er 1 234 000 i året.

På 3. plass ligger generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland. Den tidligere FN-toppen og Ap-statssekretæren har en årslønn på 1 195 000 kroner for å lede Norges klart største hjelpeorganisasjon. Flyktninghjelpen har over 5000 ansatte globalt og i 2014 en omsetning på rundt 2,4 milliarder kroner.

«Ikke spesielt mye»

– Hvis man ser på størrelsen på organisasjonene de leder, både målt i omsetning og antall ansatte, så tjener ikke toppsjefene innenfor bistanden spesielt mye, sier Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse.

Han mener at mange av bistandssjefene trolig ville kunne finne seg jobber hvor de tjener like mye eller mer.

– Men ser man på hva giverne mener, så er det sikkert mange som vil mene at de tjener for mye. Og det er klart at det må organisasjonene ta hensyn til, sier han.

Lerø er ikke overrasket over at det er ledere lønnet av staten som tjener mest.

– Lønnsutviklingen for toppledere i staten har vært god over flere år. Den offentlige delen av bistandsbransjen er etter hvert blitt ganske attraktiv. Man har bra lønn, reiser en del og har flere andre goder.

«Motiverer lite» 

– Hvor viktig tror du lønn er som motivasjonsfaktor?

 – I typiske salgsorganisasjoner er det mye fokus på lønn. Jeg tror ikke det er så viktig i bistandsbransjen, i alle fall ikke for toppsjefene. Mange av de er nok mer opptatt av om jobben er interessant og utfordrende. Dette er jo en sektor hvor man ikke skryter av lønnen sin, sier Lerø.

Han mener organisasjonene bør passe seg for å skru lønna opp for mye.

– De store organisasjonene er jo blitt mer profesjonelle innsamlings- og forvaltningsorganisasjoner enn de var før. Det er ikke lenger først og fremst de bankene hjerter som styrer. Men det vil alltid være givere og støttespillere som mener at de ansatte som jobber i slike organisasjoner ikke bør tjene godt og det må organisasjonene ta hensyn til, sier Lerø.

 

Dette er lønnstoppen:

 

 (Tallene er basert på institusjonenes/organisasjonenes egne opplysninger til Bistandsaktuelt. Alle har oppgitt tall fra 2014, bortsett fra Norfund som ikke har styrebehandlet regnskapet sitt og derfor ikke vil gå ut med tall for 2014)

 1. Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund. Lønn: 2 251 000 kroner (2013-tall)

Sosialøkonomen Roland har ledet Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) siden 2006. Norfund har drøyt 50 ansatte og hadde på slutten av 2013 en investeringsportefølje på 9,6 milliarder kroner.

 2. Villa Kulild, direktør i Norad. Lønn: 1 274 000 kr

Kulild har ledet Norads rundt 230 ansatte siden 2010. Hun et utdannet siviløkonom og har lang erfaring fra embetsverket.

 3. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Lønn: 1 195 000 kr

Egeland er utdannet statsviter. Han har tidligere blant annet vært statssekretær i UD, visegeneralsekretær i FN og sjef for Norsk utenrikspolitisk institutt. Flyktninghjelpen har over 5000 ansatte globalt.

 4. Åsne Havnelid, generalsekretær i Norges Røde Kors. Lønn: 1 083 000 kr

Bedriftsøkonomen har variert bakgrunn og var blant annet direktør for ski-VM i Oslo i 2011. Havnelid har ledet Norges Røde Kors siden 2011.

 5. Nita Kapoor, direktør Fredskorpset. Lønn: 1 082 000 kr

Kapoor var blant annet politisk rådgiver for kulturminister Turid Birkeland og har også vært kultursjef i NRK. Hun har vært sjef for Fredskorpsets om lag 45 ansatt siden 2009.

 6. Svein Grønnern, generalsekretær i SOS-barnebyer. Lønn: 1 031 000 kr

Grønnern er utdannet siviløkonom og har blant annet bakgrunn fra Høyre. Han har vært sjef for SOS-barnebyer siden 1995. Organisasjonen har i dag rundt 70 ansatte i Norge.

 7. Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna. Lønn: 998 000 kr

Wang er utdannet sykepleier og har jobbet for Redd Barna siden 1978. Hun har vært sjef for de rundt 150 ansatte siden 2010.

 8. Kjell Erik Øie, konstituert generalsekretær i Plan Norge. Lønn: 970 000 kr

Øie er utdannet sykepleier. Han har variert bakgrunn og har blant annet vært statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet. Han har jobbet i Plan Norge siden 2009 og ble konstituert sjef for de om lag 70 ansatte i i 2015.

 9. Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Lønn: 923 000 kr

Helland har en Master fra University of Bristol. Hun har jobbet for Kirkens Nødhjelp siden 2008 og har blant ledet utenlandsavdelingen før hun ble sjef.

 10. Liv Tørres, generalsekretær Norsk Folkehjelp. Lønn: 909 000 kr.

Tørres er statsviter og har tidligere blant annet jobbet som forsker. Hun har vært sjef for Norsk Folkehjelp siden 2011.

 

Kan svekke troverdigheten

Kjell Terje Ringdal, førstelektor ved Markedshøyskolen i Oslo, mener at hvis lønningene blir høyere enn det folk fleste mener er rimelig, så vil det svekke bistandssjefenes troverdighet nå de snakker om temaer som fattigdom og global rettferdighet.

– Å være overbevisende og troverdig handler om flere ting: du må kunne sakene dine og du må kunne formidle det du kan. Men du må ha også ha karakter. Det hjelper ikke å være tidens flinkeste generalsekretær for Røde Kors hvis du har årslønn på 3,8 millioner og privatsjåfør. Hvis lønna blir for høy vil det bli et problem for lederens og for organisasjonens troverdighet. Men akkurat hvor den grensen går er vanskelig å si, sier Ringdal. 

– Ikke etisk problem

– Jeg ser ikke noe etisk problem i at folk som jobber med bistand tjener godt hvis de gjør en god jobb. Det er ikke noe større problem at folk i bistandsbransjen tjener godt enn at folk i andre bransjer gjør det, sier Ole Martin Moen. Han har doktorgraden i filosofi og har jobbet mye med etiske spørsmål. Moen arbeider nå på Universitetet i Oslo.

–  Det grunnleggende etiske problemet er de enorme forskjellene i verden. Og det er sant at forskjellene i verden blir veldig synlige i bistandsbransjen. Men det at forskjellene er mer synlige i bistandsbransjen er ikke det samme som at de er mer problematiske i bistandsbransjen enn i andre bransjer, sier Moen. Han er opptatt av at man bør tenke prinsipielt om dette.

– De som jobber med bistand gjør i alle fall noe for å bidra til mindre fattigdom. Skal vi i tillegg til det kreve at de skal tjene mindre enn folk i andre bransjer? Jeg synes ikke at vi skal det. Vi tenker kanskje at pengene en bistandstopp tjener kunne gått til å hjelpe de fattige. Og det hadde selvsagt vært fint hvis de ga bort noe av lønna si. 

Men alle penger kunne gått til å hjelpe de fattige. Min lønn kunne også gått til de fattige. Hvorfor skal jeg slippe lettere unna enn en som jobber med bistand? spør Moen. 

Han understreker at mange etikere vil argumentere annerledes enn han, men at han mener at vi må se til konsekvensene for å avgjøre hvordan vi skal handle.

–  Hvis det er slik at man får inn flinke folk som bidrar til mer effektiv bistand ved å betale godt, så mener jeg høy lønn for folk som jobber med bistand er uproblematisk. Men selvfølgelig - hvis det slik at dyre konsulenter og toppsjefer skaffer seg veldig høy lønn uten at det bidrar til mindre fattigdom, da er det selvsagt et problem. Men det er et empirisk spørsmål som jeg ikke kan svare på, sier Moen.

 

Publisert: 17.03.2015 09.06.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16.02.53