Mer enn 2500 av inspeksjonene 2014 ble utført i Myanmar, hvor Telenor har et spesielt fokus på risiko i leverandørkjeden. Foto: Telenor

Fra skandale til skryt

«Telenor bestikker gangstere», «Livsfarlige forhold hos Telenor-leverandører», «Redd Barna dropper Telenor». Etter at overskriftene haglet over Telenor i 2008 innførte selskapet en mer systematisk oppfølging av leverandørene.

Av Lisbet Jære Sist oppdatert: 31.08.2015 13.54.58

Miljø- og arbeidsforholdene hos noen av Telenors underleverandører i Bangladesh var livsfarlige.  Det pågikk også barnearbeid, ble det i 2008 kjent gjennom den danske dokumentaren "Et tårn av løfter" at. Norske medier plukket det opp. Telenor-skandalen ble førsidestoff.

– Vi har flere ganger siden 2006 påpekt overfor Telenor at de ikke har fulgt opp arbeidet med etiske retningslinjer internt og hos leverandørene, sa Kristin Holter som da var leder for Initiativ for etisk handel (IEH), til Aftenposten under debatten i 2008.

La seg flate

– Vi burde ha lyttet til Initiativ for etisk handel den gangen. Vi hadde noen krav og retningslinjer i forhold til det å følge opp leverandører, men vi var ikke gode nok på bakken, sier Mai Oldgard, leder for samfunnsansvar i Telenor-konsernet.

Telenor var medlem av IEH, og innrømmer at hadde de hatt en mer systematisk oppfølging av leverandører, slik også IEH anbefalte, så kunne skandalen sannsynligvis vært unngått. De la seg flate, innrømmet at det var avstand mellom liv og lære, og at rutinene for oppfølging i konsernet var mangelfulle.

Alle har et forhold til bedriften som siden 1855 har sørget for telekommunikasjon i Norge. Telenor er Norges største bedrift etter Statoil. Fra midten av 1990-tallet begynte de med virksomhet utenfor Norges grenser. I flere land, som Bangladesh, sto ikke arbeids- og menneskerettigheter sterkt. Barnearbeidsskandalen laget dype riper i lakken i Telenors omdømme.

– Hendelsene i 2008 var en vekker for Telenor. Samfunnsansvarsstrategien fra begynnelsen av 2000-tallet hadde mest dekket egen virksomhet, og ikke systematisk oppfølging av leverandørene, forteller Oldgard.

Eksempel

I dag, sju år etter, kan konsernet sole seg i glansen etter å ha fått skryt for hvordan de jobber med samfunnsansvar. Verdens største organisasjon for samfunnsansvar, The UN Global Compact, bruker Telenor som et eksempel på hvordan en bedrift bør jobbe for å følge opp leverandører.

«Samfunnsansvar er ikke en adskilt del av virksomheten i Telenor- konsernet. Det er en viktig del av vårt arbeid med å lykkes i et konkurranseutsatt marked»,skriver konsernet.

De er ikke den eneste bedriften som gjør en helomvending etter en skandale. Initiativ for etisk handel (IEH) melder at mange tar kontakt etter skandaler og storm i media.

– Etter skandalen søkte Telenor råd hos både eksperter, sivilsamfunn og organisasjoner som ILO: Kravene til underleverandørene ble skjerpet, og det ble holdt flere inspeksjoner. Det ble også arrangert HMS-kurs ((Helse, Miljø og Sikkerhet) for leverandørene, forteller Oldgard, om hvordan Telenor utvidet sitt arbeid med samfunnsansvar etter 2008.

De har samme etiske krav og retningslinjer for alle de 13 landene de opererer i.

I 2014 utførte konsernet 5200 inspeksjoner for å avdekke korrupsjon, helse og sikkerhet og miljø Mer enn 85 000 ansatte og leverandører har deltatt på bevissthetsskapende kurs innen helse, miljø og sikkerhet siden 2008.

Forhører seg med sivilsamfunn

I september 2014 startet Telenor virksomhet Myanmar, som er et av Norges 12 fokusland for bistand. De jobber seg stadig lenger inn i de dype skogene og avkrokene i det tidligere militærdiktaturet med mange etniske grupperinger. Målet er å nå 90 prosent av landet på fem år. Før Telenor gikk inn hadde kun 10 prosent av befolkning tilgang gjennom et statlig nettverk.

Telenor har hatt dialog blant annet med KOMpakt, regjeringens konsultasjonsorgan i saker knyttet til næringslivets samfunnsansvar, Burmakomiteen, og en rekke andre eksperter, om hva de spesielt burde være obs på når de gikk inn i Myanmar.

Åse Sand i Burmakomiteen følger utviklingen i Myanmar tett, ikke minst gjennom kontakt md sivilsamfunnet der.
– Vårt hovedbudskap har vært at de skal forhøre seg med lokale krefter og sivilsamfunnet. Landran er et stort problem og i flere deler av landet pågår det konflikter mellom etniske grupper og regjeringen. Situasjonen i de områdene er fortsatt spent, sier Sand.

25 prosent av setene i parlamentet i Myanmar er forbeholdt militære, og for å gjøre endringer i grunnloven må det minst 75 prosent flertall til, noe som i praksis betyr at de militære fortsatt har stor makt. I november er det valg.

– Foreløpig har få norske bedrifter gått inn i Myanmar. Inntrykk er at flere sitter på gjerdet og vil avvente hva som skjer til etter valget, sier Sand.

Fortsatt problemer

Bare solskinn er det ikke i Norges nest største bedrift. I år kom det fram at selskapet VimpelCom, som Telenor er stor minoritetsaksjonær i, var under etterforskning for korrupsjon av myndigheter i USA og Nederland og Sveits.
– VimpelCom-saken viser at verken Telenor, som et stort profesjonelt selskap, eller staten som aksjonær, greier å ivareta målet om å bekjempe korrupsjon på en tilfredsstillende måte, sier Beate Sjåfjell, professor ved det juridiske fakultetet ved Universitet i Oslo (UiO)

Da Bistandsaktuelt besøkte et av Telenors utbyggingsprosjekter i Myanmar i fjor, ble en telemontør langt oppe i en 40 meter høy mobilmast observert. Usikret.
– Vi støtter på utfordringer hver dag, men vi jobber ut i fra en strategi som at si skal være åpne om utfordringene og fortelle om der det er mangler, sier Oldgard.

I årsrapporten fra 2014 står det: «Om lag 500 alvorlige avvik ble identifisert i løpet av inspeksjonene i 2014». Sand har registrert at Telenor har rapport om tilfeller av barnearbeid hos underleverandører.

Mai Oldgard, leder for samfunnsansvar i Telenor-konsernet. Foto: Telenor

Artikkelserie

Samfunnsansvar er beskrevet som en "sivilisering av verdensøkonomien". Det kom for fullt på agendaen rundt tusenårsskiftet som et svar på globalisering og liberalisering av økonomien. Bedrifter flyttet produksjonen til lavkostland, hvor også korrupsjon og dårlig med fagforenings- og menneskerettigheter, var en del av pakken. Hvordan jobber organisasjoner og bedrifter med dette? Og hvilken rolle og ansvar har staten?

  • Tidligere saker:

Ny standard for samfunnsansvar

Fotball, lekser og studier

Sier nei til giftige klær

Fødselsregistrering ved SMS

En viktig endring Telenor gjorde etter Bangladesh-skandalen i 2008, var å endre fokus fra veldedighet til å bidra med det de er gode på innen teknologi og kommunikasjon for å støtte lokalsamfunn i land de jobber i.  Oldgard trekker fram to eksempler:

I Pakistan jobber konsernet i samarbeid med Unicef og myndighetene i to delstater om fødselsregistrering. 70 prosent av pakistanerne blir ikke registrert ved fødselen. Fødselsregistreringen skal kunne skje ved hjelp av mobilen.

I Bangladesh er det manglende skoletilbud på landsbygda, og sammen med en lokal organisasjon har de utviklet et opplegg for fjernundervisning via internett. 

– At folk får tilgang til mobil betyr mye for samfunnet og hverdagen, og vi jobber for å maksimere verdien av dette, sier Mai Oldgard.

At Telenor rapporterer om mangler er helt riktig, ifølge Initiativ for etisk handel, som gir råd om samfunnsansvar og hvordan følge opp leverandører.  Åpenhet er et annet kjennetegn på de som er gode på samfunnsansvar. Ingen har alt på stell, og det er lov å skrifte.

Risikokartlegging

Mer enn 2 500 av inspeksjonene 2014 ble utført i Myanmar, hvor Telenor har et spesielt fokus på risiko i leverandørkjeden. Det ble i 2014 funnet og rettet opp 5 tilfeller av barnearbeid, 29 tilfeller av arbeid utført av mindreårige og 16 tilfeller der man hadde mistanke om arbeid utført av mindreårige i Myanmar, står det i årsrapporten fra 2014. 

– Nå når dere nå går inn i Myanmar, hvordan jobber dere for å unngå lignende skandaler som den i Bangladesh i 2008? 

– Vi tok med oss erfaringene vi har fra flere års virksomhet i utlandet. Før vi gikk inn gjorde vi en grundig risikokartlegging. Vi indentifiserte flere problemområder, som landkonflikter, barnearbeid, helse og sikkerhet og etnisk konflikter. Når vi går inn i områder med etniske grupper, bruker vi en lokal representant som i forkant forbereder dem på hva vi skal gjøre og er i dialog med dem, forteller Oldgard. 

Risikokartlegging, eller aktsomhetsvurdering, er noe Telenor blant annet har hentet fra FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som kom i 2011.

Går lenger

I Myanmar er det lov å jobbe fra en er 13 år. Telenor har satt en nedre grense på 15 år for lettere arbeidsoppgaver, mens 18 år er minstealder for de fleste jobbene.

Om de skulle fulgt Regjeringens krav for samfunnsansvar så kunne de i praksis ansatt trettenåringer, ifølge definisjonen er sosiale og miljømessige hensyn utover landets regler, frivillige. 

– For oss er det ikke et spørsmål hva som er lovpålagt eller ikke, det er å etterleve prinsippene i praksis som er viktig. Som et stort konsern må vi forholde oss til de økende forventningene samt internasjonale retningslinjer, sier Oldgard. 

Telenor har forpliktet seg til å respektere arbeidstakerrettigheter slik de er fastsatt i FNs Global Compact og de grunnleggende konvensjonene til FNs internasjonale organisasjon for arbeidslivet (ILO). De følger også OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Veier business tyngst?

Så langt har ikke Burmakomiteen hørt noen kritikk av norske selskaper. De tror også at norsk næringsliv trår ekstra varsomt i landet som begynte med reformer i 2011.

– Vi har inntrykk av at Telenor er opptatt av å gjøre ting riktig og opptre profesjonelt i Myanmar, den store skandalen i 2008 var en lærepenge for dem. Men det er leit at det må skandaler til før mange bedrifter endres praksis, understreker Sand.

Et tema som er spesielt konfliktfylt i Myanmar er landrettigheter. 70 prosent av befolkningen er bønder, og staten eier jorda. Det finnes eksempler på at staten har skrevet under kontrakter med internasjonale selskaper uten å ha rådført seg med bøndene, og problemet har forverret seg etter at reformene begynte i 2011. Her bør Statoil, som fikk lisens i fjor, trå varsomt, mener Burmakomiteen.  

De stiller spørsmål ved er hva som vil veie tyngst hvis forsvar av menneskerettigheter vil gå på bekostning av norske økonomiske interesser.

– Norge har lenge spilt en viktig rolle i Myanmar, og var en sterk støttespiller for demokratibevegelsen siden tidlig 1990-tall. Det et tankekors at demokratiske krefter i Burma har begynt å stille spørsmål ved motivasjonen bak Norges engasjement etter reformprosessen fordi de har så tett kontakt med regjeringen. Engasjementet må balanseres, sier Åse Sand. 

Publisert: 25.08.2015 13.00.45 Sist oppdatert: 31.08.2015 13.54.58

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.