Dagens altruister vil tjene så mye de kan – og gi bort mest mulig av inntekten til organisasjoner som redder liv. Her tigger den bysantinske generalen Belsarius, som ble blind og forvist til gaten for å tigge, avhengig av fremmedes godhet. Kunstneren er Jaques - Louis David (1781) Foto: unknown

Fremtidens givere inntar Norge

En bevegelse farer over verden: De kaller seg effektive altruister og vil leve livet for å hjelpe flest mulig. Hvordan? Få en jobb hvor de tjener mest  mulig for så å øse pengene over de mest effektive organisasjonene.    

Av Anne Håskoll- Haugen Sist oppdatert: 19.06.2015 11:53:08

Organisasjoner, følg med nå, her er fremtidens mest dedikerte givere: De effektive altruistene har inntatt Norge, og nå vil de gi bort pengene sine. Noen har som mål å donere opp til femti prosent av alt de tjener. Men for at altruistenes lommebøker skal åpne seg, må dere hjelpe flest mulig mennesker per krone.

Sjefs-altruist Jørgen Ljønes forklarer:

– Effektive altruister vil kombinere ønsket om å forbedre verden med en rasjonell og systematisk tenkemåte. Målet er å investere tid og penger på en måte som vil hjelpe flest mulig mennesker. Det betyr at det for eksempel kan være bedre å ta en utdannelse som gir deg en godt betalt jobb, enn selv å jobbe med bistand. Pengene du tjener vil kanskje kunne finansiere fire bistandsarbeidere, som til sammen hjelper enda flere enn du selv kunne gjort.

Ljønes er leder for Effektiv Altruisme ved NTNU i Trondheim, og har med det tatt en global bevegelse til Norge. Skjønt helt global har bevegelsen ennå ikke blitt.

– Effektiv Altruisme er en ganske ny bevegelse, men den sprer seg raskt. Foreløpig er den først og fremst etablert i vestlige land. Australia, Storbritannia og USA er desidert størst.

Ljønes startet opp gruppen i Norge for rundt ett år siden, og forteller at samlingene og foredragene deres trekker opp til 200 mennesker. Til høsten møtes den internasjonale bevegelsen i Skottland.

 

Hvor mye godt kan du gjøre?

Altruistenes guru heter Peter Singer, en kjendis- filosof  fra Princeton University. Aller mest kjent er han for sin ikoniske bok Animal Liberation fra 1974 om bedre behandling av dyr. Boken ble bibel for den nye bølgen av dyrevernere og vegetarianere som vokste frem. The New Yorker har kalt ham en av ”planetens mest innflytelsesrike nålevende filosofer.” Foredragene hans trekker horder av entusiaster, og nå har altså en hel bevegelse oppstått i kjølvannet av hans filosofi om hvordan man kan utrette mest mulig godt for flest mulig mennesker.

I april kom han ferskeste bok; The most good you can do – how effective altruism is changing ideas about living ethically. Boken lover å være et nytt håp til å takle verdens mest presserende problemer.

– Effektiv altruisme er basert på en enkel idé: Vi bør gjøre så mye godt som vi kan. Å bruke en vesentlig del av ressursene vi har til overs på å gjøre verden til et bedre sted, er et etisk minimum. Men hvis vi skal leve et fullt ut etisk liv, betyr at vi må gjøre så mye godt vi overhodet kan. Ikke drevet av skyld, men fordi det er meningsfylt også for den som gir.

Slik åpner moral- filosofen boken sin. Han mener at å la være å gi til alle de barna som dør før de fyller fem år av sykdommer som lett kan forhindres, er umoralsk.

 

Den gode altruist

En effektiv altruist gjør ting som dette:

  • Lever moderat og gir bort store deler av inntekten sin til de mest effektive organisasjonene
  • Bruker tid på å sette seg inn i hvilke organisasjoner som er de mest effektive
  • Velger en karriere hvor de kan tjene mest mulig, ikke for å kunne leve overdådig, men så de kan utrette mer godt
  • Gir bort kroppsdeler – blod, benmarg eller en nyre – til en fremmed

 

Men hva er en effektiv organisasjon? Effektive altruister sier det er den som hjelper flest mulig for pengene den har til rådighet, og hjelpen må gå til de som trenger det mest.

Singer gir et eksempel:

I USA gir mange penger til organisasjonen Make- a- Wish som oppfyller kreftsyke barns drømmer. Organisasjonen sier det i gjennomsnitt koster 7500 USD å oppfylle et barns ønskedag, som kan være å reise til Disneyland eller være Batmans assistent for en dag.

– Vi blir emosjonelt dratt mot prosjekter som dette fordi vi kan se gleden barnet opplever, men det er ikke riktig bruk av penger, sier han i boken.

Men i stedet må rasjonaliteten styre valgene våre. Å redde et liv er mer verdt enn å oppfylle et barns ønske. Å redde 100 liv er bedre enn å redde ett. Han mener man gir på en gal måte hvis vi lar emosjonene styre, og kaller de som gjør det for ”warm glow givers.”

– Mange gir til organisasjoner som Make – A – Wish, eller gir mange små beløp til ulike organisasjoner ettersom det faller dem inn. Det gir dem en god følelse, en varm glød inni seg. De er mindre opptatt av om pengene faktisk bidrar. Men hvis de tenker seg om, vil de forstå at å donere små beløp antagelig koster organisasjonen mer i administrasjon enn du har gitt dem.

De få organisasjonene som de effektive altruistene anbefaler man skal gi til, jobber for eksempel mot malaria, parasitter og med kontantoverføringer.

 

Regnestykke på godhet

Er det ikke bra å hjelpe ett enkelt menneske som trenger hjelp, blir det beste det godes fiende?

– Det er kun et problem at det beste blir det godes fiende hvis konsekvensen er at ingen alternativene skjer. Med begrensede ressurser må vi velge mellom det gode og det beste, da burde man velge det beste først. Ikke fordi alle andre tiltak er dårlige, men fordi det følger helt logisk fra en overbevisning om menneskers likeverd, forklarer Ljønes til Bistandsaktuelt.

– Finnes det noen enighet om hva som er ”godt,” og kan man egentlig regne på godhet? 

– Det finnes ingen anerkjent enhet for godhet, så det kan vi ikke regne på. Vi kan derimot regne på hvor mange leveår vi har reddet, hvor mange barn som ikke har fått malaria, eller familier som har fått muligheten til å ta steget ut av ekstrem fattigdom. Dette er eksempler på det vi mener er fundamentalt godt, og det vil vi ha så mye som mulig av, sier Ljønes.

 

Hvor mye er nok? 

Selv gir filosofen Singer bort en tredjedel av alt han tjener, men mener alle må lete etter egne grenser. Å oppgi all komfort og alt du har, er ikke nødvendigvis det beste.

– Hvis du gjør noe som gjør deg bitter, eller ute av stand til å være fornøyd med livet, er det sannsynligvis kontraproduktivt. Du må sørge for at du har nok overskudd til å hjelpe, forteller han i boken.

Se Peter Singers TED- talk om effektiv altruisme her 

En effektiv altruist gir bort kroppsdeler; blod, benmarg eller en nyre – til en fremmed

Filosof Peter Singer
Kjendis-filosof Peter Singers nye bok om effektiv altruisme utkom i april 2015

Singer makes a strong case for a simple idea—that each of us has a tremendous opportunity to help others with our abilities, time and money. The Most Good You Can Do is an optimistic and compelling look at the positive impact that giving can have on the world.

Bill and Melinda Gates

Varige endringer skapes bare hvis omfordeling settes i system, for eksempel gjennom skatter og avgifter. 

Petter Eide
PORTRETTER, PORTRETT
Petter Eide er tidligere leder av Amnesty, Care og Norsk Folkehjelp, nå selvstendig konsulent for organisasjoner.  Foto: Kleve-Ruud, Luca

Petter Eide: 

– Smuler fra de rikes bord

Petter Eide har ledet de tre norske organisasjonene Norsk Folkehjelp, Care og Amnesty. Han jobber nå som selvstendig konsulent, blant annet for norske organisasjoner.

– Det er fint at folk er engasjert og vil gi. Men at rike mennesker gir til fattige er ikke omfordeling av ressurser. Varige endringer skapes bare hvis omfordelingen settes i system, for eksempel gjennom skattesystemer, avgifter, gratis skoler og helsetjenester,  sier Eide.

Han utdyper:

–  Fattigdom handler ikke om mangel på ressurser. Fattigdom er en konsekvens av politiske og økonomiske strukturer som noen har interesse av å opprettholde.

Altruistene, slik de presenterer seg, forholder seg ikke til dette maktperspektivet. Fordi fattigdom bare kan løses med store strukturelle endringer, blir denne type individuelle initiativ politisk uinteressant som løsning på fattigdomsproblemet. Bidragene deres blir som smuler fra de rikes bord.

– Men som tidligere leder av organisasjoner, som dels lever av støtte fra private givere ville du vel ha blitt gled hvis mange ga halvparten av inntekten sin?

– Bistand er ett virkemiddel for å bekjempe fattigdom. Altruistene kan komme med viktige bidrag hvis de kanaliserer penger til organisasjoner som arbeider med å endre årsakene til fattigdom. Prosjekter som fokuserer menneskerettigheter og demokrati gir mer varige endringer enn utdeling av malarianett for eksempel.

Eide mener at altruistene legger til grunn en forståelse av utvikling som minner mer om veldedighet – å gi gaver i form av utstyr og medisiner. Når hjelp blir gitt ut fra en vurdering gjort av private velgjørere, klarer vi ikke å skape en omfordeling som sikrer alle samme rettigheter for alle til for eksempel å motta et malarianett eller en vaksine.

– Det er klart at malarianett er viktig for å redde liv. Men det er viktig å forstå at det først og fremst er stater som skal sørge for helse, utdanning og sikkerhet. Veldedighet kan føre til at stater kan fortsette å unndra seg ansvaret, fordi ”utenlandske altruister” tar på seg  oppgavene til en stat som ikke tar ansvar selv. Slik kan denne type veldedighet opprettholde fattigdom, i stedet for å begrense den, mener Eide.

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 19.06.2015 11:53:08 Sist oppdatert: 19.06.2015 11:53:08