Flyktninger fra IS-kontrollerte Tal Abyad i Syria trenger seg gjennom piggtrådgjerdet like ved Akcakale-grensestasjonen og inn i Tyrkia. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix

«En overveldende flyktningkrise»

Fotodokument: 60 millioner mennesker er på flukt i verden. Bare i Syria er 12 millioner fordrevet, ifølge FN-rapporten «World at War». – Vi visste dette ville komme. Om noe er overraskende, må det være at «vi» ikke har villet forholde oss til situasjonen, sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Av Bulent Kilic, Akcakale, Tyrkia (foto) og Espen Røst (tekst) Sist oppdatert: 04.09.2015 10.24.42

FN-rapporten «World at War» viser at antallet fordrevne nå er det høyeste siden UNHCR begynte å registrere mennesker på flukt. I følge FNs Høykommissær for Flyktninger tilsvarer antall mennesker som har flyktet fra krig og undertrykkelse nå mer enn 12 ganger Norges befolkning.

59,5 millioner mennesker var fordrevet ved utgangen av 2014, mot 51,2 millioner ett år tidligere og 37,5 millioner for et tiår siden. Økningen fra 2013 er den høyeste som noen gang er rapportert for et enkelt år, og den vel fire år lange borgerkrigen i Syria er den enkeltkonflikten som har fordrevet flest. Nær 12 millioner syrere var på flukt, ifølge FNs årsregnskap, men siden den gang har både krigen og flyktningstrømmen eskalert ytterligere:

Bare i løpet av de ti siste månedene har én million mennesker flyktet i eller fra det borgerkrigsherjede landet. Mens om lag 95 prosent av disse har tatt seg over grensa til Tyrkia, har antallet registrerte syriske flyktninger i Libanon, Irak og Jordan økt saktere, i stor grad som et resultat av innreiserestriksjoner eller stengte grenser. Men:

Syrias naboland har til sammen tatt i mot over fire millioner flyktninger. I Libanon er nå hver fjerde person en syrisk flyktning.

Dramatisk

Den tyrkiske fotografen Bulent Kilic har gjennom flere år dokumentert flyktningstrømmen ut av Syria. Tyrkia har lenge ført en «åpen-grense-politikk» og har så langt tatt i mot mer enn 1,8 millioner mennesker etter at borgerkrigen brøt ut i nabolandet. Kilic har sett mange desperate mennesker krysse Akcakale-grensen til Syria, men én juni-dag gjorde spesielt inntrykk på den velrennomerte AFP-fotografen.

Det hadde igjen vært harde kamper mellom kurdiske styrker og islamistene i IS i den syriske byen Tal Abyad, noen kilometer fra grensen ved Akcakale. Tyrkiske myndigheter hadde uttalt at de så seg nødt til å begrense flyktningestrømmen, og Akcakale-grensa ble stengt etter at tusener hadde strømmet gjennom dagene i forveien.

«Ting begynte å ta en dramatisk vending lørdag 13. juni» skriver Kilic på AFPs blogg: «Vi kjørte nær grensa, da vi hørte at mange mennesker hadde dukket opp nær Akcakale. Vi dro til grenseovergangen og så at en stor menneskemengde hadde samlet seg i den brennende heten på den syriske siden», skriver Kilic og forteller hvordan tyrkisk grensepoliti og militære brukte vannkanoner for å holde flyktningene borte fra grensporten.

Vitset og lo

«Den kvelden dukket en gruppe ISIS-soldater - sju eller åtte av dem - opp på den syriske siden. De bad flyktningene om å returnere til Tal Abyad. Men når soldatene hadde dratt, flokket tusener seg igjen ved gjerdet. Jeg vet ikke hvorfor ISIS-soldatene var der. Kanskje de ville vise seg frem? De kunne se oss ta bilder - og de vitset og lo», skriver Kilic i bloggposten «Fleeing through the eye of a needle».

Neste dag så fotografen en liten gruppe mennesker nærme seg en bakketopp et stykke unna selve grenseovergangen. «Jeg trodde først de bare var lokale gjetere, men det bare strømmet på, flere og flere. Snart var tusenvis av mennesker på vei ned mot grensegjerdet. Så gikk alt veldig fort. Det var som i en Hollywood-film».

Til Bistandsaktuelt beskriver fotografen hvordan noen klippet et lite hull i gjerdet og at de desperate flyktningene trengte seg gjennom piggtrådgjerdet, i et hull stort nok for ett menneske. Menn, kvinner og barn, på desperat flukt fra krigens grusomheter.

– Nesten alle kvinnene hadde med seg barn. Kan du tenke deg? Du er fire-fem år gammel, og så må du oppleve en slik dramatisk situasjon. Jeg har fotografert flyktninger på grensen mellom Syria og Tyrkia i nesten fire år, men dette var annerledes. Jeg har aldri sett noe lignende - tusenvis av mennesker som desperat presser seg gjennom en så liten åpning i gjerdet, forteller Kilic til Bistandsaktuelt:

– Ikke Lykkejegere

– Jeg kunne se frykten i øynene deres; det var hjerteskjærende. Jeg er helt sikker på at disse menneskene ikke er lykkejegere som søker et bedre liv i Europa – de flykter for å redde livet. Det eneste de ønsker er å få komme til et sted der barna kan få vokse opp i trygghet uten daglige bombeangrep:

– I Syria er titusenvis drept de siste årene, mange barn. Som far er man forpliktet til å beskytte barna sine. Jeg så en far med to små døtre som gråt av lettelse da han kom over grensa. Det var sterkt, forteller Kilic.

I tillegg til Syria-krisen, er det i følge UNHCR et stigende antall flyktninger og internt fordrevne i alle verdensdeler.  I 2014 økte antallet i gjennomsnitt med 42 500 nye flyktninger og internt fordrevne - hver dag. Det er en firedobling på bare fire år. På verdensbasis har nå én av 122 mennesker flyktet hjemmefra.

– Vi er vitner til et paradigmeskifte; en ukontrollert overgang til en tid hvor omfanget av flyktninger, samt responsen som kreves, overvelder alt vi tidligere har sett, sa FNs høykommissær for flyktninger António Guterres under fremleggelsen av UNHCR-rapporten.

Samtidig betyr gamle konflikter, som i Afghanistan og i Somalia, at millioner fortsatt lever i en fluktsituasjon: «En ny konsekvens av verdens konflikter, er den dramatiske økningen av flyktninger som søker trygghet ved å gjennomføre farlige krysninger over Middelhavet…», heter det fra UNHCR. I følge FN-organisasjonen har mer enn 300 000 flyktninger ankommet Europa siden januar. Minst 2500 har mistet livet på vei over Middelhavet.

En varslet krise

– Denne krisen var en varslet krise. Vi visste dette ville komme. Om noe er overraskende, må det være fordi «vi» ikke har villet forholde oss til situasjonen. Ja, det er en kraftig økning, men det er ikke en større flyktningestrøm til og i Europa enn vi så under krigene i det tidligere Jugoslavia. Problemet nå er ikke nødvendigvis omfanget, selv om det fortsatt vokser, men det er viljen til å håndtere, sier Pål Nesse til Bistandsaktuelt.

Seniorrådgiveren i Flyktninghjelpen mener altså ikke omfanget av krisen er hovedproblemet, men viljen til å håndtere den. Han mener Norge nå må bevilge tre milliarder kroner på neste års bistandsbudsjett til Syria, Irak og den menneskelige krisen i Midtøsten.

– Europeiske ledere har vist en påfallende unnlatenhet, og nå er det så prekært at unntak fra Dublin-konvensjonen må tas i bruk fordi det felles-europeiske asylsystemet ikke fungerer.

Han mener de siste dagers dramatiske utvikling i Europa kan ha bidratt til at det nå tas grep:

– Vi får håpe at Merkel og Hollandes initiativ nå gjør at Europa kan finne frem til gode felles-løsninger. Og dét er rask humanitær innsats (som det norske redningsskipet Siem Pilot - men det trengs mer) og en politisk fordeling av ansvar for mottak av flyktninger.

– Og også norske myndigheter må ta inn over seg at med Schengen-avtalen er Middelhavet Norges grense. «Vi» har ikke fulgt med i timen, men nå nytter det ikke å ikke følge med lenger. Handling må til i en helt prekær humanitær situasjon, sier Nesse:

– Nå er det avgjørende med en politisk realitetsorientering.

Tyrkia tok i mot 1,8 millioner syriske flyktninger før de stengte grensen ved Akcakale. «Jeg har aldri sett noe lignende», sier foto-journalisten om bildene han tok 14. juni i år. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix

«Denne krisen var en varslet krise. Vi visste dette ville komme»

Pål Nesse, Flyktninghjelpen
– Jeg kunne se frykten i øynene deres; det var hjerteskjærende, sier AFP-fotografen til Bistandsaktuelt. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix Foto: BULENT KILIC
«Jeg vet ikke hvorfor ISIS-soldatene var der. Kanskje de ville vise seg frem? De kunne se oss ta bilder - og de vitset og lo», skriver den annerkjente fotografen på nyhetsbyråets blogg. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix

Flyktningsituasjonen i verden

Nær 14 millioner mennesker ble tvunget på flukt i 2014. Totalt var det 19,5 millioner flyktninger og 38,2 millioner internt fordrevne i verden ved inngangen til 2015, ifølge FNs siste Global Trends-rapport.

Europa opp 51 prosent:

Europa står overfor en ekstraordinær flyktningtilstrømning. Et stort antall fra Syria, et rekordhøyt antall fra ulike afrikanske land, samt konflikten i Ukraina er hovedårsakene. Det var totalt 6,7 millioner mennesker på flukt i Europa ved utgangen av 2014, opp fra 4,4 millioner i 2013. Ca en fjerdedel av disse var syrere i Tyrkia.

Midtøsten og Nord-Afrika opp 19 prosent:

Krigen i Syria har sendt 7,6 millioner på flukt i eget land. 3,9 millioner har flyktet ut av landet. Med 6,2 millioner internt fordrevne og flyktninger fra Irak i tillegg, er Midtøsten nå den regionen i verden med flest mennesker på flukt og samtidig den største vertsregionen for mennesker på flukt.

Afrika sør for Sahara opp 17 prosent:

Konfliktene bl.a i Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Somalia, Nigeria og DR Kongo tvang enorme mengder mennesker på flukt i 2014. Alt i alt hadde Afrika sør for Sahara 3,7 millioner flyktninger og 11,4 millioner internt fordrevne, hvorav 4,5 millioner ble fordrevet i løpet av året.

Asia opp 31 prosent:

I 2014 vokste antall flyktninger og internt fordrevne i Asia med 31 prosent til 9 millioner mennesker. Kontinuerlig fordrivelse ble sett i og fra Myanmar i 2014, blant annet fra folkegruppen Rohingya. Iran og Pakistan forble to av verdens største vertsland for flyktninger.

Nord- og Sør-Amerika opp 12 prosent:

Colombia har fortsatt en av verdens største internt fordrevne befolkninger, med nær 6 millioner mennesker. Med flere mennesker på flukt fra gjengvold og andre former for forfølgelse i Mellom-Amerika mottok USA 36 800 flere asylsøknader i 2014 enn i 2013, en vekst på 44 prosent.

Kilder: AFP, UNHCR og Flyktninghjelpen

– Jeg er helt sikker på at disse menneskene ikke er lykkejegere. De flykter ikke for å få et bedre liv i Europa – de flykter for å redde livet, sier Bulent Kilic til Bistandsaktuelt. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix
Publisert: 02.09.2015 16.03.54 Sist oppdatert: 04.09.2015 10.24.42