Får vi en global klimaavtale nå?

FOTODOKUMENT: I Paris må verdens ledere bli enige om omfattende reduksjoner av klimagassutslipp. Vi har spurt norske miljøorganisasjoner om deres forventninger til toppmøtet.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 29.11.2015 11.15.22

Smeltende isbreer, ekstremvær og stigende havnivå. Avskoging, tørke og sviktende avlinger.

De globale klimaforhandlingene har vært som en gordisk knute de siste tiårene. Men når nærmere 200 land møtes til nye forhandlingene under klimatoppmøtet i Paris, er det med ny optimisme i bagasjen. Målet er å få en avtale som sikrer reduserte klimagassutslipp.

Det er snart 25 år siden verdens land startet arbeidet med å enes om en avtale. Siden 2007 har det skjedd under Klimakonvensjonen. Forhandlingene i København i 2009 strandet, men i Cancun året etter ble det gjort framskritt. Der ble landene enige om å begrense den globale oppvarmingen til to grader, og om å etablere Det grønne klimafondet for finansiering av klimatiltak i fattige land.

Ørjan F. Ellingvåg har gjennom en årrekke dokumentert menneskeskapte klimaendringer (se bildekarusell). Den New York-baserte fotojournalisten bidro blant annet til boka «Ved vippepunktet - En reise rundt en klode i krise», som kom ut året før København-møtet.

Ellingvågs bilder er ikke mindre aktuelle før verdens ledere møtes i Paris denne uka. For der står partene fortsatt langt fra hverandre i spørsmål om hvordan de ulike landenes utslippsmål skal innlemmes i avtalen, og i spørsmål om hvilke forpliktelser landene skal ha. Forut for møtet har 170 land lagt frem planer for egne utslippskutt, men det er grunn til å tro at en Paris-avtale vil bli mindre ambisiøs enn det mange ønsker.

Norge og andre rike land presser på for at en avtale skal innebære utslippsreduksjoner for alle land, i motsetning til Kyoto-avtalen fra 1997 som bare legger utslippsforpliktelser på rike land. Ifølge Klima- og miljødepartementets strategi for forhandlingene, er det avgjørende at en ny avtale skal bli et konkret verktøy for å redusere utslipp i tråd med togradersmålet. Men uenighetene mellom rike land og utviklingsland er like gammel som klimakonvensjonen selv, og vil fortsette å være et sentralt punkt for diskusjonene i Paris.

Vi har spurt norske miljøorganisasjoner om deres forventninger til Parismøtet:

WWF:

Mange av verdens land har forpliktet seg til å forhindre at klodens temperatur øker med mer enn to grader innen utgangen av dette århundret. Men noen land ønsker at målet bør være 1,5 grader i 2050.

– Dette er vi enig i, sier WWFs klima- og energirådgiver Inga Fritzen Buan.

– Norges mål er 40 prosent mindre utslipp i 2030 sammenliknet med 1990. Men vi bør strekke oss lenger for å redusere utslipp her hjemme. I tillegg, fordi Norge har tjent seg rikt på eksport av fossile brennstoff, har vi ansvar for å redusere mer enn våre hjemlige utslipp. Det kan gjøres ved å betale for utslippskutt og andre tiltak i utviklingsland, for eksempel gjennom bidrag til Det grønne fondet, sier Fritzen Buan til Bistandsaktuelt.

WWF håper en eventuell Parisavtale får et mål om at vi i 2050 bare bruker fornybar energi fra sol, vind og vann. Fritzen Buan påpeker at den nye avtalen først trer i kraft i 2020 og at det derfor er avgjørende med ambisiøse tiltak også før det.

– Landene må oppfylle de forpliktelsene de allerede har inngått, og i tillegg samarbeide om nye løsninger, spesielt innen fornybar energi, energieffektivisering og skogbeskyttelse. Dessuten må rike land levere på finansieringsmålet om 100 milliarder dollar per år innen 2020, til utslippskutt og tilpasning i utviklingsland, sier klima- og energirådgiveren.

Dette er punktene organisasjonen mener er viktigst under Paris-toppmøtet:

  • Forpliktelser om virkelig store utslippsreduksjoner som starter nå.
  • Et globalt mål om 100 prosent fornybar energi i 2050.
  • Beskyttelse av de som er mest utsatt for ekstremvær og andre konsekvenser av klimaendringene.
  • En solid base av penger, teknologi og kapasitetsbygging.

Naturvernforbundet:

– Klimaforhandlingene i Paris må gjøre det enklere for både folk, lokalsamfunn, næringsliv og politikere å ta valg som kutter utslipp nå og tilpasser seg de klimaendringene som allerede skjer, sier Johanne Sæther Houge som er rådgiver i internasjonal klimapolitikk i Naturvernforbundet.
 
 Hun forteller at Naturvernforbundet håper på en ny ambisiøs klimaavtale som holder den globale temperaturøkningen under 1,5 grad.

– Avtalen må sikre at alle land må øke sine ambisjoner hvert femte år, da de klimamålene som ligger på bordet tar oss langt over grensen for farlige klimaendringer. Rike land som har fylt atmosfæren med farlige klimagasser, må ta sitt rettferdige ansvar. Dette betyr at blant annet at Norge, EU og USA må kutte kraftig i sine nasjonale utslipp, og samtidig bidra med klimafinansiering, teknologioverføring og kapasitetsbygging til fattigere land.
 
Sæther Houge sier at verden innen 2050 skal være nær null utslipp av menneskeskapte klimagasser globalt.

– Vi trenger også et eget mål for tiltak i skog- og landbruksektoren som ikke kobles til målet om kutt av klimagasser i andre sektorer. Vern av verdens skoger og andre viktige økosystemer er helt essensielt for at vi skal sikre et levelig klima for mennesker, dyr og planter.

Zero:

Miljøstiftelsen Zero har ingen forventning om at Parismøtet alene vil løse verdens klimautfordringer, ifølge seniorrådgiver Lene Westgaard-Halle.

– Vi er likevel forsiktig optimistiske til at dialogen som finner sted vil bidra i positiv retning, sier Westgaard-Halle til Bistandsaktuelt.

Hun mener mye av klimadebatten de siste 25 årene har hatt feil fokus.

– Vi har fokusert på detaljer rundt hvor mange prosent som må kuttes, og hvor disse kuttene kan gjøres billigst. Vi har snakket om hva som skal til for at landene i verden skal komme frem til den ideelle avtale som vil løse hele problemet.

– Det er på tide at vi erkjenner at det eneste realistiske alternativet for utslippskutt er å fase ut bruken av de fossile energikildene og gå over til fornybar teknologi. Vi må derfor bruke alt vi har av krefter, kapital og kreativitet på å framskynde eksplosjonen vi allerede ser i utvikling av utslippsfrie løsninger, slik at disse kan fortrenge den fossile energien, sier seniorrådgiveren.

Westgaard-Halle peker på at møtet i Paris har en bredere tilnærming enn tidligere, hvor alle landene tar med seg sine egne frivillige mål for utslippsreduksjoner til forhandlingsbordet:

– Dette er nytt, siden det i dag kun er den rike del av verden som har utslippsmål. Den nye tilnærmingen til globalt samarbeid kan i beste fall ende med et «race to the top», der målene forsterkes av innenlandsk press, teknologiutvikling og finansiering. Det er denne dynamikken vi må håpe på.

Hun forteller at Zero dessuten håper at årets klimatoppmøte vil legge et grunnlag for et forsterket klimaarbeid i landene.

– Slik bildet ser ut i forkant av møtet er totalsummen av landenes innmeldte mål fortsatt langt fra tilstrekkelig til å forhindre livstruende klimaendringer. Målene gir en temperaturøkning på hele 2,7 grader, noe som er mer enn det politisk definerte togradersmålet. Og dette er dersom landene faktisk kutter like mye som de har lovet.

Zero-rådgiveren mener det er helt nødvendig å løfte frem ny teknologi, og å skape et stort nok marked til at teknologien når punktet der prisene begynner å falle og blir konkurransedyktige på egenhånd, for å nå nullutslipssamfunnet.

– Det er viktig fordi vi er nødt til å sørge for at utviklingsland og fremvoksende økonomier hopper over det fossile utviklingstrinnet og går direkte til den nye utslippsfrie teknologien. Skal vi lykkes med det, må vi sørge for kapital til de nødvendige investeringene i disse landene, sier Westgaard-Halle.

– Finansiering av fornybar energi og klimateknologi-investeringer i utviklingsland og fremvoksende økonomier er også avgjørende for at vi i det hele tatt skal få en ny klimaavtale. Mange av de innmeldte klimamålene for 2030 forutsetter økonomiske slike bidrag. Her må de rike landene ta sitt ansvar. En mulighet er at klynger av land går sammen om å sette mål for utvikling av nullutslippsteknologi, finansiering og bygging av fornybar energi.

Kirkens Nødhjelp:

Kirkens Nødhjelp håper på en klimaavtale som ikke går ut over verdens fattige:

– Utslippene må reduseres nok til å stoppe klimaendringene, og det må gjøres på en måte som ikke går ut over de fattigste. Det er landene som har sluppet ut mest og de som har best råd som må ta størstedelen av ansvaret. De fleste utviklingsland har svært lave utslipp og det vil verken være rettferdig eller tilstrekkelig å kutte der, sier Ingrid Næss-Holm, Klima- og energirådgiver i Kirkens Nødhjelp.
 
Også hun mener en overgang til fornybar energi er avgjørende. Et kursskifte trengs:

– For at de fattigste landene skal ha muligheten til å fase ut fossile energikilder og ta i bruk fornybar energi i stor skala, er det avgjørende at rike land bidrar med finansiering. Uten tilstrekkelig finansiering får vi ikke en rettferdig byrdefordeling, Næss-Holm.
 
– Selv om vi håper på dette, forventer vi ikke at vi får en perfekt avtale i Paris. Derfor er det viktig at det legges opp til en prosess der hvert land sine utslippsmål gjennomgås og økes med jevne mellomrom, helst hvert femte år. I 2016 og årene fremover er det handling som må stå i sentrum. Det legges et gulv i Paris og det må vi bygge videre på, sier Næss-Holm til Bistandsaktuelt.

Natur og Ungdom:

Leder i Natur og Ungdom Arnstein Vestre sier klimatoppmøtet burde gitt oss en bindende, rettferdig og ambisiøs klimaavtale, men han er usikker på om vi får dét i Paris.

– Jeg tror vi får en avtale, men jeg er redd for at det vi får ikke blir nok til å unngå farlige klimaendringer. Derfor er det helt nødvendig at uavhengig av det ambisjonsnivået verdens land kommer frem til, må avtalen også legge til rette for et langsiktig mål, og en plan for å gradvis skru opp forventningene til vi når et nivå som gjør at vi unngår farlige klimaendringer. Med dagens ambisjoner, er vi på vei mot en 2,9 grader varmere verden, kanskje enda mer. Det vil få enorme konsekvenser for mennesker over hele verden, enten de bor på Afrikas Horn, i tørkerammede California eller lavtliggende Bangladesh.

Han mener verden trenger er en klimaavtale som plasserer ansvaret for klimaproblemet der det hører hjemme; hos rike land og land med store inntekter fra olje og gass.

– En klimaavtale som virkelig skal løse problemet, må legge begrensninger på hvor mye kull, olje og gass vi kan pumpe og grave opp fra jorda, basert på hvor mye mer plass det er igjen til karbon i atmosfæren. I tillegg trengs et solid system og penger på bordet for å finansiere fornybar energi og klimateknologi i stor skala i land i sør.

Regnskogfondet

Lars Løvold sier Regnskogfondet forventer at verdens ledere og deres forhandlere drar fra Paris med en bindende avtale som vil gjelde alle land.

– Det viktigste å få på plass nå, er noen kjerneprinsipper vi kan bygge videre på i årene framover, sier Løvold til Bistandsaktuelt.

Han mener et av de viktigste prinsippene bør være å sette respekt for menneskerettigheter og urfolks rettigheter i sentrum av alle klimarelaterte tiltak som skal gjennomføres.

– For Regnskogfondet er det viktig at utslippsreduserende tiltak i land- og skogsektoren ikke fører til en utsettelse og reduksjon av ambisjonene om å kutte klimagassutslipp fra fossile kilder. Stans i all tropisk avskoging og vern av økosystemer er helt avgjørende for å stanse klimaendringene, men verdens klima har ikke råd til at dette skal bli en hvilepute som utsetter de helt nødvendige kuttene i fossil sektor.

Han mener land og skogsektoren skiller seg fra andre sektorer ved at den er hjemmet til millioner av skogavhengige mennesker og urfolksgrupper, samtidig som det også er her det produseres mat til verdens befolkning.

– Vi trenger et eget mål i avtalen for tiltak i land- og skogsektoren som ikke kobles til målet om kutt av klimagasser i andre sektorer, sier Løvold.

– Derfor er Regnskogfondet skeptisk til et langsiktig mål som «klimanøytralitet» eller «netto null utslipp», som Norge jobber for i forhandlingene. FNs klimapanels scenarioer for «negative utslipp» tar utgangspunkt i potensialet for å plante skog, produsere bioenergi og lagre CO2 i bakken på et landområde tilsvarende ett til to afrikanske kontinenter:

– Så vi er bekymret for at disse klimatiltakene kan gå på bekostning av matsikkerhet, biologisk mangfold og urfolks- og lokalsamfunns rettigheter til land, sier Løvold.

FNs klimatoppmøte i Paris

      Paris-toppmøtet er det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon. Toppmøtet varer fra 30. november til 11. desember 2015. Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land. USAs president Barack Obama, Kinas president Xi Jinping, statsminister Erna Solberg (H) og over hundre andre stats- og regjeringssjefer ventes å delta på åpningsdagen. Forrige gang landene prøvde å bli enige om en omfattende internasjonal avtale om utslippskutt var på klimatoppmøtet i København i 2009. Da strandet forhandlingene og vi fikk ikke ny global klimaavtale.

Hvorfor endrer klimaet seg?

CO2-utslipp er blant de viktigste årsakene til klimaendringer.

  • Drivhuseffekten er atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys, og holde på varmen. Den gjør at jorden blir varmere enn den ville vært om atmosfæren ikke fantes. Dette er nødvendig for at jorden skal være levelig. Uten drivhuseffekten ville jordkloden vært veldig mye kaldere. Problemet oppstår når det slippes ut mer drivhusgass, som CO2, i atmosfæren enn det som er naturlig.
  • Hva er CO2-utslipp? Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. Denne typen energi brukes mye i industrien, for å fly eller for å kjøre bil. I fossile brensler finnes det et stoff som heter karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren når det forbrennes. Før olje blir puttet på tanken på bilen, har den (og dermed karbonet i oljen) vært lagret langt nede i jorda, ofte under havet, i mange år. Når karbon frigjøres gjennom brenning slippes det ut i atmosfæren som CO2.
  • Mye CO2 slippes ut i atmosfæren naturlig. Så selv om det ikke hadde eksistert biler og fabrikker, eller til og med mennesker, hadde det blitt sluppet ut CO2 på jorda. Det naturlige CO2-utslippet er i balanse med det som naturlig blir fanget opp. Problemet oppstår når menneskenes utslipp av drivhusgasser kommer i tillegg til det naturlige utslippet, slik at det totalt sett blir sluppet ut mer enn hva som blir fanget opp.
  • En kilde til oppfanging av karbon er trær og planter. Derfor er det viktig for miljøet å hindre avskoging. I og med at vi nå hogger mer trær enn vi planter, mister vi muligheten til å samle opp karbonen vi slipper ut.

Kilder: Klima- og miljødepartementet, FN-sambandet

Ørjan F. Ellingvåg

  • I mer enn ti år har fotojournalist Ørjan F. Ellingvåg dokumentert menneskeskapte klimaendringer.
  • Hans omfattende arbeid er publisert i en rekke norske og internasjonale aviser og tidskrifter som Time Magazine, The New York Times, El Pais, Geo, Newsweek, Wall Street Journal, m.fl.
  • I 2007 gjorde han en reportasjeserie sammen med journalist Frode Frøyland om klimaendringer i Dagens Næringsliv. Serien «Klode i Krise» ble publisert over tre måneder, og resulterte også i boka «Ved vippepunktet».
  • Det omfattende dokumentar-arbeidet endte som fotoutstilling ved Nobels Fredssenter i forbindelse med fredsprisutdelingen til Al Gore og IPCC.
  • Ørjan F. Ellingvåg er basert i New York. Se flere av hans bilder her.

Publisert: 29.11.2015 11.15.22 Sist oppdatert: 29.11.2015 11.15.22

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.