POL
Venstres Trine Skei Grande og KrFs Knut Arild Hareide var fornøyde etter budsjettforhandlingene på Stortinget. Høyre, Frp, Venstre og KrF ble i slutten av november enige om en budsjettavtale. Foto: Solum, Stian Lysberg

«Mye større makt enn størrelsen skulle tilsi»

Hjertesak, vippeposisjon og regjeringens behov for et stabilt flertall er stikkord for KrF og Venstres innflytelse i bistandspolitikken. Det mener tre valgforskere Bistandsaktuelt har snakket med.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 10.12.2015 12.30.17

«KrF og Venstre hindret milliardkutt i bistand», fastslo dagsavisen Vårt Land over hele sin førsteside tirsdag 24. november. Det var etter at de to støttepartiene og regjeringspartiene H og Frp hadde forhandlet fram en budsjettavtale.

Et sjokk-forslag for kutt på 4,2 milliarder kroner i langsiktig bistand var redusert til et kutt på «bare» 1,3 milliarder kroner.

Norske bistandsorganisasjoner, som var forespeilet at to tredeler av statsstøtten til langsiktig bistand ville forsvinne, jublet mest av alle. De fikk hele summen tilbake. Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Anne-Marie Helland uttalte at hun var imponert over mellompartienes innsats.

Kompromissvillig

Men hvordan kan to små partier – med bare 11 prosent av mandatene på Stortinget – ha så stor innflytelse over bistandspolitikken? 

Det spørsmålet har vi stilt tre kjente valgforskere. De politiske kommentatorene setter KrF i førersetet på dette politikk-området, med den ugifte partner Venstre som en lojal støttespiller. Partilederne Knut-Arild Hareide og Trine Skei Grande har et interessefellesskap der de ofte ser fordeler av å stå sammen og støtte hverandres hjertesaker.

– KrF har noen hjertesaker som de brenner for, der de vil stå hardt på for sine krav. Bistanden er en slik sak. Samtidig ligger de i sentrum og mye tettere på andre partier i mange andre politiske saker, for eksempel i økonomisk politikk. Dette gjør at partiet ligger godt an til å søke kompromisser og få innflytelse, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Han beskriver KrFs innflytelse i bistandspolitikken, med 10 av 169 mandater på Stortinget, som «mye større enn størrelsen på partiet skulle tilsi».

Bergh trekker paralleller til Senterpartiets forhold til landbrukspolitikken. Sp kan være villige til å kompromisse på mye. Til gjengjeld forventer de stort gjennomslag i saker som angår landbruket.

Varmest hjerte

Også valgforskerne Bernt Aardal ved institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo og Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen vurderer KrF til å ha det varmeste hjertet for bistanden blant stortingspartiene.

– Denne saken har et nært forhold til partiets idégrunnlag med kristen nestekjærlighet og misjonstradisjoner. For KrF er det ikke noe langt sprang fra misjonsvirksomhet til bistand, sier Aardal.

Aarebrot mener KrFs nære forhold til bistanden er «en fortsettelse av misjonstradisjonen» og «en dyp kulturell forbindelse» med klangbunn hos partiets velgere på Sør- og Vestlandet.

Aardal viser til at KrF tradisjonelt har søkt samarbeid om støtte til bistand på venstresiden i norsk politikk, men at de nå er i en komplisert allianse med Høyre og Frp – som ikke er like opptatt av størrelsen på bistanden. Frp har tradisjonelt vært det mest bistandskritiske partiet på Stortinget, og KrFs motpol i spørsmål om bistandsvolumet.

Mellompartienes vippeposisjon, kombinert med regjeringens behov for et stabilt flertall på Stortinget, gjør likevel at KrF og Venstre tillates innflytelse over sine hjertesaker, påpeker valgforskerne.

Frivillighet

Kuttet i støtten til de frivillige organisasjonenes langsiktige utviklingsarbeid har vært den enkeltsaken det har vært mest støy rundt under årets budsjettdiskusjoner. Aardal mener at deler av partiet Venstre føler seg hjemme sammen med KrF i bistandspolitikken, særlig i synet på frivillighet.

– Synet på frivillighet er noe
av et kjernepunkt for KrF, på samme måte som støtte til bistand. Når
KrF rent ideologisk gir støtte til private løsninger kan det høres ut
som de støtter høyresidens løsninger, men det er annen type private løsninger enn høyrepartiene. Partiet vektlegger frivillighet og «tredje sektor» heller enn kommersiell privat virksomhet.

– Har regjeringen gitt KrF et slags «veto» mot store endringer i utviklingspolitikken, valgforsker Frank Aarebrot?

– KrF har i hvert fall signalisert med all mulig tydelighet at dette er en hjertesak for partiet. Erna har ikke noe problemer med å godta det, men for Fremskrittspartiet er det åpenbart et problem.

Bernt Aardal mener at KrFs «veto» er relativt og må håndteres forsiktig.

– Det er nok krefter i Frp som mener at KrF er blitt altfor høylytte og kravstore, og at regjeringen derfor burde si takk og farvel til samarbeidet. Regjeringspartiene kan jo få flertall sammen med Venstre alene.

Valgforskerne trekker også fram viktigheten av bistandsorganisasjonenes lobbyarbeid som en årsak til at mellompartiene får oppslutning om sin sterk støtte til bistanden.  

«Synet på frivillighet er noe av et kjernepunkt for KrF.»

Bernt Aardal, valgforsker.
Johannes Bergh, valgforsker, UiO
Publisert: 09.12.2015 16.29.06 Sist oppdatert: 10.12.2015 12.30.17

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.