Familiemedlemmer til de forsvunne og drepte studentene har en konferanse i utenfor presidentpalasset i Mexico City. Foto: Alfredo Durante

Ny skitten krig mot studenter i Mexico

Utdanning er det viktigste våpen for å oppnå forandring, sa Nelson Mandela. Det kan være forklaringen på hvorfor organisert kriminalitet og myndigheter i samarbeid drepte og bortførte 46 meksikanske lærerstudenter.

Av Lisbet Jære Sist oppdatert: 19.04.2015 18.03.36

- Vi er lei av at det alltid er de mest utsatte det går utover i Mexico. Hvordan kan de være så grusomme at de tar livet av fattige, framtidige lærere som skal utdanne barn, sier en kvinnelig student ved Mexicos nasjonale universitet (UNAM). Studenten som deltar i en demonstrasjon i Mexico City vil gjerne snakke, men ønsker å få være anonym

Daglig er det demonstrasjoner etter drapet av tre og forsvinningen av 43 studentene fra lærerskolen Ayotzinapa i delstaten Guerrero i slutten av september.
«Vi krever rettferdighet etter Ayotzinapa», står det på flere av bannerne, «Jeg tenker og deretter bortfører de meg» står det på et annet. Mange roper slagord med krav om president Peña Nietos avgang.

Skolen sett på som trussel
- Denne type lærerskoler hvor fattige urfolk får mulighet til å utdanne seg for å bli lærere på landsbygda, har alltid vært et problem for Regjeringen. Det kommer flere kjente menneskerettighets- og fagforeningsaktivister fra disse skolene, sier studenten, som sier hun ikke vil slutte å protestere før myndighetene gjør noe.

Lærerskolen Escuela Normal Rural de Ayotzinapa ble grunnlagt på 20-tallet med det formål at utdanningen skulle nå den fattige rurale landsbygda, spesielt urfolk. Elevene blir utdannet til å undervise og bringe kunnskap til den fattige landsbygda de selv kommer fra.

Kritisk tenkning og politisk aktivisme har alltid vært en viktig del av utdanningen på denne type lærerhøyskoler som kalles «normales rurales». De har omtrent konstant vært i konflikt med myndighetene fordi de har vært sett på som arnested for venstreorienterte sosiale bevegelser.

Farlig for sosiale bevegelser


At den kvinnelige studenten vil være anonym er et symptom på et økende problem i Mexico. Det blir stadig farligere for aktivister, journalister og sosiale bevegelser. Politiet er også blitt mer voldelige mot demonstranter, og det har vært flere fengslinger. En rapport fra Amnesty melder om en seksdobling av tortur i fengsel i løpet av de siste ti år.

- Vi er inne i en periode som minner om situasjon i Mexico på 60- og 70-tallet, kalt den skitne krigen, med undertrykking og drap av sosiale bevegelser og opposisjon, sier Martha Sánchez Soler. Hun leder bevegelsen el Movimiento migrante mesoamericano som består av mellomamerikanske mødre som leter etter barna som er sporløst forsvunnet i Mexico i forsøket på å emigrere til USA.

Soler peker på to strategier som brukes: Det ene er forsøket på å bestikke aktivister og bevegelser, blant annet ved å tilby dem lukrative jobber eller gi finansiell støtte til organisasjoner mot at de lar seg diktere. Den andre er eliminering av de som ikke lar seg bestikke ved å sørge for at de forsvinner fra jordas overflate. Det er det siste som har skjedd med studentene fra lærerhøyskolen Ayotzinapa.

Mer autoritær stat


I artikkelen «Hvorfor den organiserte kriminaliteten går løs på det sivile samfunn i Mexico» i avisen El Pais, gjør de to forskerne Guillermo Trejo og Sandra Ley greie for hvordan den organiserte kriminaliteten, i samarbeid med lokale myndigheter, vinner terreng med et fragmentert og svakt sivilt samfunn. Narkotrafikk er bare en del av aktivitetene til de kriminelle gruppene, i tillegg tjener de penger på alt fra piratvirksomhet, bestikkelser fra det offentlige, kidnapping og menneskehandel.

For å oppnå maktmonopol, er de tjent med å ha en terrorisert befolkning som ikke tør å stille kritiske spørsmål eller protestere. Derfor mener de drapet på studentene fra lærerskolen Ayotzinapa var en maktdemonstrasjon og et forsøk på å skape frykt og kneble sosial protest.

- Sammenlignet med situasjonen for tre, fire år siden er menneskerettighetene i Mexico på  tilbakegang med en mer autoritær stat og undertrykking av sosiale bevegelser, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo.

- Ayotzinapata viser at det ikke bare er tette koblinger mellom organisert kriminalitet og politi i Mexico. I deler av landet er lokale myndigheter, delstatsmyndigheter og organisert kriminalitet så infiltrert at det er vanskelig å skille hva som er hva, sier Bull.

Fragmentert sivilt samfunn


63 prosent av Mexicos kommuner har innledet en pakt med den organiserte kriminaliteten, ifølge ekspert på organisert kriminalitet og seniorforsker ved Columbia University, Edgardo Buscaglia. Dette var også tilfellet i Iguala der studentene ble drept og bortført.

Buscaglia mener det er negativt for utviklingen i Mexico at det sivile samfunn er så fragmentert. Han legger en del av ansvaret på det regjerende partiet Partido Revolucionario Institucional (PRI) som satt sammenhengende med makten i Mexico fra 1929 til 2000, og nå har hatt makten siden 2012.

- Et autoritært og korrupt ettpartisystem har sørget for å få kontrollen over det sivile samfunn, de er blitt eksperter på hvordan de kan bestikke, kontrollere og legge sosiale bevegelser døde, sier Buscaglia.

- De fleste av organisasjonene og bevegelsene mangler handlingsplan og organisasjon. De er for fragmenterte for å skape en varig og reell innflytelse på utviklingen, fortsetter han.

Det finner flere prester blant de mest kjente menneskerettighetsaktivistene i Mexico. I 2014 ble tre av disse prestene drept. Presten Alejando Solalinde som driver et herberge for immigranter, skal ifølge avisen The New Yorker, ha sagt: «Jeg tror at denne regjeringen er så korrupt og uærlig at de er blitt en reell fare mot menneskene i deres eget land».

Et land med massegraver


Soler har som så mange andre aktivister og bevegelser i Mexico engasjert seg i protestene etter Ayotzinapa-massakren. Men hun vil få fram at Ayotzinapa ikke er en enkeltstående hendelse.

- De massegravene i Guerrero som er kommet fram i ly av etterforskningen etter massakren på studentene, finnes i hele Mexico i hopetall. Men ingen leter etter dem. Antall mellomamerikanske immigranter som kidnappes og forsvinner i Mexico finnes det ikke en gang offisielle tall på, vi operer med et minste estimat på 70 000, sier Soler.

Hun er enig med Buscaglia i at det er et problem for utviklingen i Mexico at sivilsamfunnet er så fragmentert.

- Ayotzinata-tragedien har både vekt og rørt meksikanerne, men vi oppnår ikke en reell forandring om de ulike bevegelsene som oppstår ikke klarer å organisere seg.

Soler ønsker til slutt å legge til at situasjonen i Mexico ikke kan betraktes isolert i en globalisert verden.
- Store økonomiske interesser ligger bak, i Mexico og internasjonalt. De militære som har kontrollen i Mexico, er igjen kontrollert av militære i USA.

Fakta om Ayotzinapa-massakren

Ifølge Angel de La Cruz, en student som overlevde massakren, skulle studentene kapre noen busser slik at de kunne reise inn til Mexico City og demonstrere i forbindelse med markeringen av en studentmassakre 2. oktober 1968. Massakren i 1968 skjedde i en periode som kalles den skitne krigen.
Igualas ordfører, José Luis Abarca, med kone, samt byens politisjef, flyktet to dager etter massakren. De er mistenkt for å samarbeide med narkokartellet Guerreros Unidos, og ordføreren skal ha sendt politiet mot studentene. 60 personer er så langt fengslet, blant dem ordfører og kona, politi, statlige funksjonærer og medlemmer av narkokartellet Guerreros Unidos, ifølge den meksikanske avisen La Jornada.

Det er usikkert hva som egentlig skjedde, og myndighetenes etterforskning blir kritisert. Den offisielle versjonen er at politiet overga de 43 studentene til den kriminelle organisasjonen Guerreros Unidos som drepte dem. Mange betviler dette, Det er mye som tyder på at militære og føderalt politi er involvert. I begynnelsen av desember ble levningene til en av studentene, Alexander Mora, funnet.

aglig er det demonstrasjoner etter drapet av tre og forsvinningen av 43 studentene fra lærerskolen Ayotzinapa i delstaten Guerrero i slutten av september. Foto: Alfredo Durante
Publisert: 11.01.2015 11.00.00 Sist oppdatert: 19.04.2015 18.03.36