Save the Children
Redd Barna frykter at med store budsjettkutt vil 600 000 barn bli uten skole, slik som her i Malawi. Foto: Amos Gumulira

Organisasjonene frykter drastiske kutt

Norske bistandsorganisasjoner frykter dramatiske kutt i prosjekter dersom regjeringens forslag til bistandsbudsjett blir vedtatt. Men forhandlere fra regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er allerede enige om å endre fordelingen.

Av Gunnar Zachrisen og Jan Speed Sist oppdatert: 10.11.2015 08.30.58

I regjeringens forslag til bistandsbudsjett fjernes to tredeler av Norads støtteordning for langsiktig bistand som kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner. Men trolig blir kuttene i denne støtten likevel ikke fullt så dramatiske som regjeringen har foreslått.

I forhandlingene satte partiene ned et eget utvalg i forrige uke for å se på bistandsbudsjettet og samordne standpunktene til regjeringspartiene, V og KrF.  Utvalget bestod av Kjell Ingolf Ropstad fra KrF, Sylvi Graham fra Høyre, Per Sandberg fra Frp og Torild Skogsholm fra Venstre.

I går kom utvalget til enighet om innretningen på bistanden.

Overfor avisen Vårt Land sier Terje Breivik (V) at prioriteringene «er betydelig endret fra regjeringens forslag». Uten å gå i detaljer sier han at støtte til sivilt samfunn samt klima og miljø har vært viktige for Venstre.

Til NRK sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad at det har vært viktig for partiet at mer skal gå gjennom frivillige organisasjoner.

– Da bør det heller ikke overraske noen at det er blitt tatt med i det endelige resultatet, sier Ropstad til NRK.

Bistandsutvalget har ikke diskutert pengestørrelser for de enkelte poster eller rammen. Det skal hovedbudsjettforhandlingene ta seg av. Men KrF sier at de fortsatt ikke vil akseptere at 4,2 milliarder av bistandsbudsjettet skal dekke flyktningutgifter i Norge. Mer penger til vanlig bistand må på bordet.

Varsler partnere

I mellomtiden forbereder norske organisasjoner seg på kutt. Flere organisasjoner arbeider nå med å varsle partnerorganisasjoner og ansatte i samarbeidsland. De jobber også med å lage beredskapsplaner for ulike typer kutt: to tredeler, 50 prosent, en tredel. Blant disse er Norsk Folkehjelp.

Folkehjelpen har om lag 200 samarbeidspartnere i form av lokale organisasjoner i Afrika, Asia, Midtøsten og Latin-Amerika.

– Dette er organisasjoner vi støtter i et viktig demokrati- og rettighetsarbeid. Vår støtte betyr at de kan gjøre mer av dette arbeidet. Dersom støtten skulle utebli har de få andre alternativer til finansiering. For noen er Folkehjelpens deres eneste støttespiller, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres.

Hun karakteriserer partnerorganisasjonene i ulike land som en buffer mot mer sosial uro og humanitær katastrofe. Noen er også viktige leverandører av sosiale tjenester.

Norsk Folkehjelp mottok i fjor 119 millioner kroner gjennom Norad-støtten og 23 millioner kroner via regionbevilgningen for Afrika, viser statistikk fra Norad. Aktivitetene i Latin-Amerika er blant de som nå står i fare for å bli kuttet.

Høring

I et notat som ble lansert i forbindelse med en stor markering foran Stortinget sist uke har 12 store og mellomstore organisasjoner eksempler på kutt. I dag tirsdag vil konsekvensene bli ytterligere utdypet i en høring der en rekke organisasjoner skal uttale seg til Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Redd Barna opplyser at over 450 000 fattige barn kan miste skoleplassen sin, dersom kuttene gjennomføres. Organisasjonen viser til at over 600 000 barn i dag går på skole, finansiert over Norad-avtalen, og organisasjonen har hatt som mål å øke til 900 000 barn i løpet av perioden til og med 2018.

Organisasjonen har i dag langsiktige avtaler med over 100 lokale partnere i 15 land. Ifølge organisasjonen vil et kutt bety at et flertall av disse vil måtte reforhandles eller brytes. Redd Barna mottok i 2014 cirka 153 millioner kr fra sivilt samfunn-støtten, som er deres viktigste økonomiske bidrag fra staten.

Kroken på døra

– Vi frykter for framtiden for modige og dyktige partnere der ute. De er et godt korrektiv for dårlig styresett. Mange av disse vil antakelig måtte sette kroken på døra. Vi er selvfølgelig også veldig bekymret for alle barna som rammes av dette. Spesielt for de mest marginalisert barna, de som alltid glemmes og havner lengst bak i køen. Det er disse barna som sivilt samfunn ser, men som nå mister vår støtte, sier generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang.

I tillegg mener hun store bistandskutt er skadelig for norsk utenrikspolitikk ved at Norge nå mister legitimitet i det globale lederskapet for de nye bærekraftsmålene.

– Hvordan kom dere fram til tallet, at «450 000 risikerer å miste skoleplassen sin»?

– Vi har ny rammeavtale med Norad fra i år. Basert på vår analyse av grunnlagsdata, vet vi at vi når 600 000 barn med utdanning innenfor rammeavtalen. Et kutt med to tredeler vil ramme cirka 450 000 barn, sier Wang.

Hundretusener

Kirkens Nødhjelp opplyser at kuttene i Norad-støtten, dersom to tredeler skulle bli borte, «vil ramme hundretusener av mennesker direkte, bare innenfor Kirkens Nødhjelps portefølje». Organisasjonen mottok i fjor 187 millioner kroner fra denne statlige støtteordningen. I tillegg mottar de også støtte fra regionalbevilgningene, som også skal kuttes.

Utviklingsfondet mener at et kutt kan bety at fattige familier i Etiopia, Nepal og Malawi ikke får nok mat, at bærekraftig forvaltning av naturressurser i Etiopia vil bli svekket og at landsbyer som er hardt rammet av klimaendringer kan miste støtten til klimatilpasning.

Også Care, Røde Kors, Regnskogfondet, Flyktninghjelpen, WWF, SAIH, Digni og Atlas-alliansen melder om betydelige konsekvenser for sine prosjekter.

– Surrealistisk situasjon

 – Situasjonen i øyeblikket er helt surrealistisk. Det vil ta mange uker før Stortinget tar de endelige budsjettvedtakene, med dramatiske konsekvenser for 2016. Derfor er det uhyre vanskelig å planlegge, og hva skal vi si til våre partnere ute? spør generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres.

Hun viser til at organisasjonene i øyeblikket ikke aner hvor store kuttene blir, om de skal fordeles jevnt på alle eller om det skal være ulikheter avhengig av geografi og programområde, eller om regjeringen legger andre føringer på bistanden.

– Derfor må vi forberede partnerne og egne ansatte på høyst ulike scenarier neste år, som alle er vanskelige. Det vil uansett bli en eller annen form for omstilling, sier Tørres.

Hun frykter blant annet for en rekke landprogrammer i Latin-Amerika.

Folkehjelpen, som er fagbevegelsens humanitære organisasjon, planlegger nå for ulike kutt-scenarier for langsiktig bistand; to tredels kutt, 50 prosent kutt og en tredels kutt. Organisasjonen vil imidlertid trolig bli tilført noe mer penger til humanitær bistand. I tillegg driver Folkehjelpen innenlandske flyktningmottak, som vil få mer penger i en situasjon med økt flyktningstrøm til Norge.

 

Publisert: 10.11.2015 08.22.30 Sist oppdatert: 10.11.2015 08.30.58

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.