Skolene åpnet i Nepal søndag. Men det vil ta lang tid før alle barna kan returnere. Det er anslått at det vil koste 300 millioner dollar å reparere alle de ødelagte klasserommene.  Foto: PRAKASH MATHEMA

Giverne rømmer Nepal

Internasjonale givere var ivrige etter å lete etter overlevende og døde i Nepals ruiner. Få uker etter jordskjelvet som drepte over 8000 mennesker, mangler det penger til nødhjelp.

Av Hege Opseth Vandauye Sist oppdatert: 31.05.2015 17.24.26

- Det er rett og slett for lite penger. Vi får inntrykk av at det er mange givere som har brukt penger på første fase og de er ikke så interessert i å hjelpe i det videre nødhjelpsarbeidet. Noen vil bare støtte gjenoppbygging. Det er selvfølgelig bra, men vi trenger penger til arbeidet også nå, sier Annelies Ollieuz.

Hun er utsendt fra Norcap og er på et seks uker langt oppdrag i Nepal. Ollieuz jobber for et såkalt Global Education Cluster Rapid Response Team (RRT), ledet av UNICEF og Redd Barna kooridinerer alle internasjonale og nasjonale organisasjoner som jobber med utdanning i nødsituasjoner. 

Forsvant fra nyhetsbildet

I dag er det offisiell åpning av skolene igjen, drøyt en måned etter skjelvet som målte 7,8 på Richters skala, rammet Nepal. Over 8000 mennesker er bekreftet døde. Tallet er trolig høyere. Folket er i sorg. Det er en kamp for å komme tilbake til en tilnærmet normal hverdag. Men det er ikke lett. Ironisk nok; etterskjelvet som rammet i begynnelsen av mai skapte enda større ødeleggelser og enda større traumer for folket. Men da var katastrofen forsvunnet fra medias overskrifter.

- Fremdeles er det rundt fire etterskjelv hver dag. Vi ser folk er redde, vi ser de trenger tid før de klarer å konsentrere seg igjen. Etter det første skjelvet var mange innstilt på å rydde, bygge opp. Det er de enda. Men det er en annen usikkerhet som har sneket seg inn. Hva er neste?

Det forteller Norcap-utsendte Annelies Ollieuz på en dårlig Skype-linje fra det jordskjelvrammede landet. Skole betyr for mange av Nepals barn en sjanse til å returnere til en slags hverdag. Søndag kan foreldre sende sine håpefulle av gårde. Et grønt flagg eller et rødt flagg forteller om skolebygget er trygt eller ikke.

En million uten klasserom

Det siste tiåret har internasjonale givere brukt mye penger på å bygge opp utdanningssektoren i Nepal. Etter jordskjelvet er 32 000 klasserom fullstendig ødelagt. Nesten en million barn har ikke et klasserom de kan returnere til. Myndighetene regner med det vil koste minst 300 millioner dollar å gjenreise de ødelagte klasserommene, i følge CNN.

-  I tillegg er det 15 000 klasserom som må repareres før de er trygge nok til å tas i bruk igjen. Alle barna som er rammet av katastrofen trenger også psykososial støtte, sier Annelies Ollieuz.

Hun frykter utdanningssuksessen i Nepal nå er et tilbakelagt stadium. 

- Ja, det var 1,2 millioner barn utenfor skolen før jordskjelvet, men det var likevel enorme fremskritt. Om vi ikke nå tar grep, risikerer vi to millioner barn utenfor den formelle skolen, sier hun og fortsetter: 

-  Jo lenger barn ikke går på skolen, jo større er sjansen for at de ikke kommer tilbake til formell skolegang. Vi må fange dem opp nå. 

Hun kaller det en katastrofe i katastrofen. Når skolene nå åpnes er det bare noen få det er snakk om.

- Jeg besøkte en skole som var helt ødelagt, det var en skole med 1200 elever. Ikke et eneste bygg stod fremdeles igjen. De hadde ikke fått midler til å bygge midlertidige klasserom. De kan ikke gjenåpne, det er umulig, forteller hun.

Sammen med utdanningsdepartementet jobbes det nå med en stor kartlegging av hvilke skolebygg som er trygge. Et team evaluerer over 8000 skolebygg, en ingeniør er med i hvert av teamene. Men det blir mange røde flagg. Allerede før skjelvet rammet var infrastrukturen i Nepal svak.

-  Det tok tid før de første pengene kom inn. Mange av utdanningsorganisasjonene er forsinket i arbeidet med å lage midlertidige læringssentre. I mellomtiden kurser vi lærerne i å hjelpe seg selv – og hjelpe elevene når de kommer tilbake.

Men det er ikke bare helse- og utdanningssektoren som sliter. Monsunregnet er på vei – enkelte mener at det allerede har startet etter kraftige regnskyll i hovedstaden Kathmandu. Det gjør alt mye vanskeligere for lokalbefolkningen og for lokale og internasjonale hjelpearbeidere.

Vanskelig

For Nepal har de praktiske og de følelsesmessige etterskjelvene knapt kommet i gang. Likevel er det lite å lese om hvordan befolkningen overlever fra dag til dag. 

- Jeg var nok overrasket over at jordskjelvet forsvant fra nyhetsbildet og at det ser ut å være så vanskelig å få inn penger. Nepal er et land mange har forhold til i motsetning til mange andre kriseland. Likevel så er det vanskelig. Det virker som det må organiseres konferanse på konferanse for å få oppmerksomhet fra givere og pressen.

- Hva tror du er grunnen?

- En grunn som folk gir er at det er så mange andre kriser, men nei jeg vet ikke. Det er virkelig vanskelig, vi har ikke penger nok til arbeidet.

**************

Etter en lengre samtale på Skype sender Annelies denne eposten:

Et eksempel som illustrerer godt at folk er redde er at vi får spørsmålet fra foreldre om vi ikke også kan sett opp midlertidige klasserom i bambus og presenninger - i skoler hvor bygningene har gått grønne flag. Det er redde for at det skal skje igjen. En forelder sa at "fremtiden til barna er avhengig av at de går på skolen igjen, men fremtiden deres er jo avhengig av at de lever også!"

 

 

 

 

Det virker som det må organiseres konferanse på konferanse for å få oppmerksomhet fra givere og pressen.

Annelies Ollieuz
Publisert: 31.05.2015 17.24.25 Sist oppdatert: 31.05.2015 17.24.26