De ulike geriljagruppene i Sør-Sudan vegrer seg ikke for å angripe sivile, selv de som har en viss beskyttelse fra FN-styrkene i landet. Foto: UNMISS/JC McIlwaine

Sør-Sudan – der nødhjelp kan være farlig

Sør-Sudan er blitt et av de farligste stedene i verden for sivile og humanitære arbeidere som forsøker å hjelpe. Noen ganger må hjelpearbeiderne la være å gi hjelp for å unngå at sivile angrepet av væpnede grupper.

Av Jan Speed og NTB Sist oppdatert: 18.11.2015 06.21.45

– Livreddende bistand er nødvendig, men ikke alltid tjenelig da det kan gi informasjon (til væpnede grupper red. anm.) om hvor sivilbefolkningen befinner seg. I en situasjon der beskyttelse er en prioritet er dette noe vi som humanitær organisasjon må forholde oss til når vi bestemmer hvor vi skal hjelpe. Det er noen hundretusener som ikke får den hjelpen de trenger, sier Carina Vedvik Hansen, Flyktninghjelpens programansvarlig for nødhjelp i Sør-Sudan.

Til tross for fredsavtaler fortsetter borgerkrigen i landet. Både den sammensatte konflikten og stigende kriminaliteten gjør situasjonen farlig for internasjonale hjelpearbeidere og sørsudanesere som angripes av både regjeringshæren og ulike opprørsgrupper.

Hjelpearbeidere angripes

Siden desember 2013 er minst 34 humanitære hjelpere blitt drept og over 100 er savnet i Sør-Sudan.

– En av våre ansatte ble drept i konfliktens første dager i delstaten Unity og det preger organisasjonen og ansatte, sier Hansen.

Flyktninghjelpen måtte trekke seg ut av den sørlige delen av Unity delstaten i midten av mai.

– Våre ansatte i Unity er på flukt i eget land. Vi er i daglig kontakt med disse, og flere har søkt tilflukt i FNs militære baser rundt omkring i landet for å søke beskyttelse, forteller Hansen. Organisasjonen forsøker å bruke mobile team for å nå folk med hjelp, men innrømmer at tilgangen er begrenset i mange områder.

Nesten ukentlig blir kontorer og boligområder til frivillige organisasjoner i hovedstaden Juba ranet. Det har vært 91 slike innbrudd hittil i år. To norske organisasjoner er ifølge et UD-notat blitt rammet av dette. Kvinnelige hjelpearbeidere i FNs leirer er blitt trakassert. Hjelpearbeidere blir i stadig større grad stoppet ved veisperringer av hæren og opprørsgrupper.

Flyktninghjelpen har ikke opplevd innbrudd i Juba, men har måtte styrke sikkerheten betraktelig. Deres kontor i Bor i Jonglei delstaten ble robbet for noen måneder siden. Det kostet organisasjonen rundt 85 000 kroner. Etter at de måtte trekke seg ut av Leer i Unity delstaten i mai er deres kontorer der blitt plyndret. Verdier for 700 000 kroner er gått tapt.

– Sensitive dokumenter og viktig arbeidsmateriale fikk vi med oss, men aggregater, kjøretøy, kontorutstyr samt bostedene våre kunne ikke reddes, sier Hansen.

Til sammen har de humanitære organisasjonene i Sør-Sudan mistet millioner av dollar i form av matvarer, materiell og utstyr.

Opptrapping

FNs organisasjon for humanitær samordning (OCHA) melder at det de siste ukene har vært en kraftig opptrapping av kampene i delstaten Unity, med alvorlige følger for sivilbefolkningen.

Begge sider beskyldes for å ha stått bak etniske massakrer, drap på barn, voldtekter, tortur og tvungen fordrivelse av befolkning som ledd i bestrebelsene for å renske områdene for andre etniske grupper.

Samtidig advarer ernæringseksperter mot konkret fare for sult mot slutten av året om kampene fortsetter og hjelp ikke kan fraktes inn til dem som er rammet.

Rundt 3,9 millioner mennesker – en tredel av landets befolkning – har akutt behov for hjelp, noe som er en økning på 80 prosent i forhold til i fjor, ifølge FN. Bare litt over halvparten av pengene som FN trenger for å avhjelpe nød har hittil kommet fra giverland.

Selv om en offisiell sultkatastrofe ikke er erklært i Sør-Sudan, beskriver Integrated Food Security Phase Classification (IPC) forholdene som de verste siden borgerkrigen brøt ut i 2013.

I delstaten Unity lever 30.000 mennesker nå under så ekstreme forhold at de kan sulte i hjel og FN ber innstendig om at kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere i området må opphøre.

Flere titalls barn er blant de drepte i Sør-Sudan i forbindelse med kampene som fortsatt raser til tross for bestrebelsene på å få til en våpenhvile, opplyser FN. Mange av dem druknet da de forsøkte å flykte kamphandlinger.

Store problemer

Hjelpeorganisasjoner anklager begge sider for å hindre livsviktig hjelp å nå fram til folket. 

Leger Uten Grenser (MSF) sier de ikke har sett denne graden av vold og brutalitet i landet tidligere.

– MSF-arbeidere i delstaten Unity hører daglig om utpressing, bortføringer, massevoldtekter og drap. De har sett landsbyer bli brent til grunnen, heter det i en uttalelse fra organisasjonen, ifølge NTB.

Hjelpearbeidere frykter de ikke vet hele omfanget av krisen ettersom de ikke får tilgang til de utsatte områdene.

Det er ikke bare krigshandlinger som skaper problemer for hjelpeorganisasjoner:

  • den offisielle vekslingskursen i landet er fem ganger så lav som den uoffisielle – det fungerer som en «skatt» på 500 prosent på varer og utstyr som hjelpeorganisasjoner frakter inn i landet.
  • godkjenning av import går ofte veldig langsomt
  • i tillegg kommer elendig infrastruktur og veisperringer

– Sør-Sudan er et land med veldig begrenset infrastruktur. Dette gjør hjelpearbeidet svært dyrt og vanskelig. Tilgang til områder er alfa og omega for å få hjelpen fram. Dårlig infrastruktur og andre hindringer gjør arbeidet med tidkrevende og dyrt, sier Hansen.

Freden som ikke ble noe av

30. august undertegnet president Salva Kiir og opprørsleder Riek Machar en fredsavtale meklet fram av den regionale blokken IGAD, med støtte fra FN, Den afrikanske union (AU), Kina, Storbritannia, USA og Norge.

Sør-Sudan ble selvstendig i 2011 etter å ha ligget i konflikt med den nordlige delen av Sudan i flere tiår. Uavhengigheten ble feiret med stor glede både av befolkningen og verdenssamfunnet, som i årevis hadde jobbet for å skape fred i det som før splittelsen var Afrikas største land.

Men i desember 2013 brøt borgerkrigen ut etter at president Salva Kiir beskyldte sin tidligere visepresident Riek Machar for å ha planlagt et kupp.

I en rapport fra Den afrikanske union (AU) som nylig ble offentliggjort i sin helhet beskrives krigføringen etter desember 2013 som ekstremt brutal, preget av blant annet kannibalisme, tortur og andre svært grusomme handlinger.

Titusenvis av mennesker er drept og 2,2 millioner er drevet på flukt siden borgerkrigen brøt ut, i en konflikt der folkegruppene dinka og nuer står mot hverandre.

Etter mange og intense runder med forhandlinger ble det signert en fredsavtale i august. Men den er allerede - bokstavelig talt - skutt i filler. Både regjeringen og opposisjonen bryter fredsavtalen som ble inngått i august, og den humanitære krisen øker. Samtidig bygger begge parter opp sine lagre med våpen og ammunisjon, noe som er et klart brudd på fredsavtalen.

 

Publisert: 18.11.2015 06.21.45 Sist oppdatert: 18.11.2015 06.21.45