Finansminister Siv Jensen (FrP) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) presenterer regjeringens forslag til endringer i Statsbudsjettet 2016 på en pressekonferanse i Oslo fredag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Store kutt i vanlig bistand

Bistandsbudsjettet skal økes med 1,2 milliarder kroner til totalt 34,8 milliarder kroner. Bruk av bistand til tiltak for flyktninger i Norge blir rekordhøye 7,3 milliarder kroner - 21 prosent av totalen. Det foreslås store kutt i vanlig bistand til utviklingsland. Norske organisasjoner må kutte over en milliard kroner i langsiktig bistand.

Av Jan Speed og NTB Sist oppdatert: 30.10.2015 11:09:21

Regjeringen foreslår at 7,3 milliarder av bistandsbudsjettet skal brukes på flyktningtiltak i Norge neste år. Det er en økning på 5,4 milliarder kroner.

Her kuttes det i det vanlige bistandsbudsjettet for å dekke inn ekstrautgiftene til flyktninger i Norge:

  • Klima- og skogsatsingen reduseres med 378 millioner kroner til 2,5 milliarder
  • Bistand til Afrika reduseres med 127 millioner kroner til 1,94 milliarder
  • Bistand til Asia reduseres med ytterligere 193 millioner til 591millioner kroner
  • Bistand til Latin-Amerika reduseres med ytterligere 70 millioner, og er nå bare på 30 millioner kroner, ifølge forslaget.
  • Bevilgningen til sivilt samfunn reduseres med ytterligere 968 millioner til 670 millioner. Det er 1,3 milliarder mindre enn det budsjettet som ble vedtatt i desember i fjor, og betyr en dramatisk reduksjon på to tredeler.  Regjeringen skriver at "dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes. Støtten til informasjonstiltak foreslås avviklet."

 Legges ned

  • Bladet Bistandsaktuelt legges ned – det gir en besparelse på 6 millioner
  • Støtten til Fredskorpset kuttes med 18 millioner til 142 millioner.
  • Støtte til næringsutvikling reduseres med 125 millioner til 258 millioner, men de økte overføringene til Norfund videreføres.
  • Menneskerettighetspotten kappes med 125 millioner til 258 millioner
  • Fred, forsoning og demokrati reduseres med 250 millioner til 406 millioner
  • Balkan-bevilgningen reduseres med 100 millioner til 225 millioner
  • Støtten til andre OSSE-land reduseres med 130 millioner til 465 millioner kroner

 Kutter forskning

  • Forskningsbevilgningen, som allerede er kuttet i flere omganger, kuttes med ytterligere 45 millioner til 78 millioner.
  • Støtten til internasjonale miljøprosesser reduseres med 250 millioner.
  • Fornybar energi-prosjekter mister 520 millioner og sitter igjen med 270 millioner kroner. Regjeringen sier at ambisjonsnivået må bli lavere. Samtidig skal Norfund framover investere "om lag halvparten av tilført kapital i fornybar energi".
  • Arbeid for kvinners rettigheter reduseres med 50 millioner kroner til 263 millioner
  • FN-organisasjoner og utviklingsbankene vil etter forslaget få kutt på 697 millioner neste år.
  • Norsk bistand til internasjonal landbruksforskning kuttes med ytterligere 75 millioner i forhold til det foreslåtte statsbudsjettet og blir på 25 millioner kroner.
  •  Programmet Fisk for utvikling som ble lansert tidligere i høst får også magre kår.

– Skjermer helse og utdanning

– For å skjerme viktige tiltak og langsiktige prosjekter innenfor helse og utdanning og humanitær bistand, øker vi bistandsbudsjettet i 2016 med 1,2 milliarder til totalt 34,8 milliarder kroner, sier statsminister Erna Solberg da hun la fram sitt såkalte tilleggsnummer til neste års statsbudsjett fredag. Tillegget handler om hvordan asyltilstrømningen skal håndteres i 2016 og årene etter.

Regjeringen mener asylkostnadene for neste år blir 9,5 milliarder kroner høyere enn først ansatt, basert på et anslag om at det vil komme 33.000 asylsøkere til Norge i 2016. Men statsminister Erna Solberg (H) regner med at det blir flere.

– Utviklingen i 2016 er svært usikker. 33.000 er ganske sikkert ikke tallet vi ser ved utgangen av 2016, sa statsministeren da regjeringen fredag presenterte sitt tillegg til statsbudsjettet om flyktninger.

Utenriksminister Børge Brende mener regjeringen prioriterer innsats på utdanning til barn og unge, humanitær bistand og helse i sårbare land.

– Disse områdene er det viktigste vi kan bidra med for å lindre nød, hjelpe flyktninger i nærområdene, hindre at nye kriser utvikles og sikre langsiktig utvikling i fattige land. I de endringene vi nå foreslår, skjermes disse prioriterte områdene så mye som mulig. Det samme gjelder innsatsen i Midtøsten og Afrika, sier Brende.

– Selv om vi foretar krevende endringer i bistandsbudsjettet for å ta imot flyktninger i Norge på en verdig måte, vil beløpet som brukes på annen bistand fortsatt være på et svært høyt nivå. Hvis man ser bort fra utgiftene til flyktninger i Norge, legger regjeringen opp til å bruke 27,5 milliarder på bistand i 2016. Total norsk bistand for 2016 plasserer Norge i verdenstoppen både i andel av BNI og ikke minst i andel per innbygger, sier Brende.

Forhandlinger

Regjeringen starter tirsdag budsjettforhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og KrF. Mye vil handle om hvordan asylregningen skal betales.

– Jeg tror utfordringenes dimensjoner har sunket inn over det norske politiske liv. Tallet, økonomien, utfordringene som kommer til å gå langt ut over denne stortingsperioden, sa Solberg da hun la fram regjeringens tillegg til statsbudsjettet fredag.

– Jeg tror bare tallet gjør at det i norsk politikk nå handler om hva vi kan få til sammen med alle de politiske partiene. Det synes jeg er veldig positivt, sier hun, og peker på at Norge kan stå overfor en krevende situasjon om den ikke håndteres riktig.

– Og i det rommet tror jeg både Venstre og KrF ser at det er nødvendig med innstrammingstiltak og omprioriteringer. Jeg tror også resten av Stortinget er opptatt av at vi nå må løfte oss over de vanlige partipolitiske linjene, sier hun.

Selv om H/Frp-regjeringen med sitt tillegg til budsjettet, setter en foreløpig rekord i finansiering av innenlands flyktningutgifter via bistand, er det langt fra første gang dette har skjedd. Praksis har en lang historie innen norsk bistand. Selv om opposisjonspartier ved ulike anledninger har kritisert praksisen, har de raskt endret holdning når de selv kom i regjering. Den foreløpige rekorden i høyt forbruk på innenlands flyktningutgifter innehar Stoltenbergs rødgrønne regjering. I 2009 brukte regjeringen 9,9 prosent av sitt bistandsbudsjett til slike innenlandske formål. Samtidig har andelen av bistand brukt på flyktninger i Norge variert sterkt. Fra å ligge på rundt 0,2 prosent i årene 2005-2008, økte den kraftig til rekordnivået i 2009, blant annet på grunn av et økt antall flyktninger fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Irak. I fjor var prosentandelen på 5,5 prosent.
Publisert: 30.10.2015 11:09:21 Sist oppdatert: 30.10.2015 11:09:21