Utenriksminister Børge Brende måtte svare for seg i Stortinget. Han håpet at eventuelle økninger i bistandsbudsjettet ikke ble brukt til bistand i Norge.

Tilspisset om bistand i spørretimen

«Løftebrudd» foran klimatoppmøtet. «Svekkelse» av norske organisasjoners langsiktig bistand, sa opposisjonen. Utenriksminister Børge Brende avviste kritikken og sa at norske organisasjoner må «spisse sine aktiviteter inn mot det som er viktigst, nemlig humanitær bistand, helse og utdanning».

Av Jan Speed Sist oppdatert: 11.11.2015 15.46.14

Opposisjonspartiene stod i kø for å spørre om bistandsbudsjettet da utenriksministeren møtte i spørretimen i Stortinget onsdag. Spørsmål om faglig begrunnelse for disposisjonene i budsjettet ble besvart ved å vise til behovet for omdisponeringer for at Norge skal kunne ta seg av 33 000 flyktninger og asylsøkere neste år. Utenriksministeren understreket flere ganger at tross omdisponeringer er Norge fortsatt verdensledende innen bistand og klimafinansiering.

Kutt i klimafinansiering

Tidligere utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) tok opp kuttene på 1,5 milliarder kroner i postene som berører miljø og bærekraftig utvikling, spesielt klimafinansiering.

– Hvorfor vil statsråd Børge Brende trappe ned støtten til fattige land når Norge og andre rike land har lovet å trappe den opp. Er det ikke akkurat slike løftebrudd som ødelegger tilliten som trengs mellom rike og fattige land for å få en best mulig avtale i under klimatoppmøtet i Paris? spurte Holmås.

Brende svarte at regjeringens bruk av bistandspenger til flyktningtiltak i Norge var en videreføring av praksisen til den rødgrønne regjeringen, og som også nå er praksis i alle nabolandene.

– Vi greier ikke håndtere den store asylstrømmen uten at vi ser på mulighetene vi har til å bruke bistand. Med det budsjettet vi har fremlagt og med tilleggsproposisjonen så vil Norge trolig fortsatt være det landet i verden som bruker mest kroner per hode på klimafinansiering. Vi er fortsatt størst på regnskog, vi er viktige for finansiering av klimafondet og er viktig når det gjelder fornybar energi, svarte Brende.

Helhetlig politikk

Holmås repliserte: – Det var, med all respekt ikke svar på mitt spørsmål om hvor fornuftig det var å kutte, når løftene var å trappe opp. I tilleggsforslaget til statsbudsjettet står det at inngåtte avtaler må avsluttes, men utenriksministeren har nektet å svare på hva disse løftebruddene betyr. Så da er spørsmålet: Har utenriksministeren planer om å bryte samarbeidet med det lutfattige landet Malawi, eller med Nepal eller er planen å bryte den nylig inngåtte avtalen med Tanzania om elektrifisering av landsbygda?

– Det er ikke snakk om kutting, men omdisponering. Vi er i en situasjon der det kommer 33 000 flyktninger og asylsøkere til Norge neste år.  Vi er avhengig av å bruke noe fra bistandsbudsjettet – som den rødgrønne regjeringen gjorde i sin tid. Så det å ta på seg den høye stemmen nå og fordømme nærmest uten å sette det inn i den breie sammenhengen og ikke forklare hvorfor den omdisponeringen skjer, det er ikke ansvarlig, svarte Brende.

Han mente at Norge deltar på Paris-møtet med en «helhetlig klimapolitikk vi kan være stolt av»

Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad og Ola Elvestuen i Venstre var opptatt av regjeringens foreslåtte kutt på 67 prosent til bistand kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner.  De spurte: Hva er den faglige eller politiske argumentasjonen for å radere ut sivilt samfunn?

Best i klassen?

Brende svarte med å vise til at Norge fortsatt var nummer to i bistand per hode i verden, og trolig best i verden når det gjelder å kanaliserer bistand gjennom det sivile samfunnet. Han understreket at regjeringen hadde plusset på bistandsbudsjettet og satset spesielt på humanitær bistand.

– Men vi har i det budsjettet som er framlagt måttet foreta noen omprioriteringer. Sånn er det når vi får den voldsomme tilstrømmingen av asylsøkere og flyktninger. Et av områdene som er redusert er landbruksforskning finansiert gjennom bistand. Vi har også måttet kutte for eksempel 10 millioner kroner fra Bistandsaktuelt, et blad som skal informere om bistand. Jeg synes det er helt utmerket, men ikke over bistandsbudsjettet. Det er også kuttet i støtten til en del organisasjoner som driver informasjon i Norge. Jeg vil heller bruke pengene ute. Vi har prioritert det humanitære, helse og utdanning.

–  Mange av organisasjonene er de største mottagerne av støtte fra budsjettet for humanitær innsats. De må spisse sine aktiviteter inn mot det som er viktigst, nemlig humanitær, helse og utdanning. Og så vil jeg legge til at bistand er ikke det eneste saliggjørende. Utvikling, arbeidsplasser og investeringer er viktig. Vi skal gjøre færre land avhengig av bistand, sa Brende.

Mye brukes i Norge

I ordvekslingen var han ikke fremmed for at mer penger til bistand ville komme på tale i budsjettprosessen.

– Er det mer pengeressurser tilgjengelig må vi forsøke å sørge for at de går dit behovene er størst. Jeg håper at det ikke fører til at mer penger går til bruk i Norge, til bistand i Norge. Jeg tror det norske folk ville være veldig overrasket hvis de visste hvor mye av bistanden som ender opp i Norge.  Jeg håper at eventuelle nye ressurser kan styrke Afrika-bevilgningen og styrke noe av det vi gjør innen klima,  og at mer går til innsatsen i Libanon og Jordan, sa utenriksminister Brende.

Publisert: 11.11.2015 15.46.14 Sist oppdatert: 11.11.2015 15.46.14