Vann, Kenya, Mathare i Nairobi.
I går ble statsledere fra hele verden enige om prinsippene for finansiering av FN-mål om utvikling. Verden trenger et beløp tilsvarende to norske Oljefond i året for å dekke opp finansering av nye utviklingsmål, ifølge britisk rapport. Bildet viser rent vann i den fattige bydelen Mathare i Nairobi. Foto: Tony Karumba / AFP Photo / NTB scanpix

– Verden trenger to Oljefond i året

De nye utviklingsmålene fra 2015 blir mye dyrere enn dagens utviklingsagenda. Et beløp tilsvarende nesten to norske Oljefond vil mangle årlig, ifølge britisk pressgruppe.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 17.07.2015 14.59.58

1,5 billioner amerikanske dollar eller 12,5 billioner norske kroner i året er beløpet verden mangler for å finansiere de nye og ambisiøse utviklingsmålene som FN vil vedta i september.

Anslaget kommer i Governmental Spending Report, utgitt av britiske Development Finance International (DFI) og hjelpeorganisasjonen Oxfam.

I rapporten er det gjort et forsøk på å kartlegge hvor mye penger utviklingsland de siste åra har brukt på FNs tusenårsmål, og hvor mye som mangler på å finansiere de nye utviklingsmålene FN ligger an til å vedta i høst.

Finansieringsbehovene er kolossale, og økt skatteinngang i utviklingsland blir helt sentralt om utviklingsmålene skal nås.

Enighet i Addis Abeba

I Addis Abeba i Etiopia ble FN-konferansen Financing for Development avsluttet i går med enighet om et felles sluttdokument. Sluttdokumentet gir prinsipper for hvordan skatt, bistand og privat finansiering skal betale for verdens utviklingsformål, men rommer ikke mange tall.

I DFI og Oxfams Governmental Spending Report er det imidlertid gjort et forsøk på å tallfeste finansieringsbehovene.

Rapporten ble presentert på et møte i Oslo tidligere i sommer. Tallene antyder at verden i dag bruker om lag 30 prosent for lite penger på formål som skole, helse og rent vann til å nå tusenårsmålene som FN satte i år 2000. Les rapporten her.

Tusenårsmålene gjelder fram til og med i år. Det er altså allerede et finansieringsunderskudd i dag.

Vedtar nye og ambisiøse mål

Ut i fra det som allerede er kjent om de nye utviklingsmålene (Sustainable Development Goals – SDG) som vil bli vedtatt i høst, er det i rapporten anslått at verden vil trenge 12,5 billioner kroner ekstra i året fram til 2030.

Dette tilsvarer nesten to ganger det norske Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Mens det norske Oljefondet er spart opp over tid, må pengene som mangler i dagens utviklingsfinansiering hentes inn på nytt hvert eneste år fram til 2030.

Rapporten fra DFI og Oxfam anslår at to tredeler av pengebehovet må dekkes inn gjennom økning av skatteinngangen i fattige land. Den siste tredelen må ifølge rapporten dekkes inn gjennom økt bistand fra rike land og mellominntektsland som Kina og Brasil, samt nye finansieringsmetoder som klimaskatter.

Utviklingsland har økt skatteinngangen

Det positive i rapporten er at den viser en betydelig økning i skatteinntektene i utviklingsland siden 2000, og at disse pengene i stor grad brukes på utviklingsformål.

I 2000 tilsvarte lavinntektslands egne inntekter under halvparten av landenes pengebruk på oppgaver som skole og utdanning. I 2014 var denne andelen økt til 71 prosent. Økt skatteinngang har gjort det mulig for lavinntektsland å tredoble pengebruken på utviklingsformål.

Samtidig er det noen faresignaler ved at mange utviklingsland etter finanskrisa har økt låneopptak og derfor nå må bruke en økende andel av inntektene på å betale lån.

DFI og Oxfams rapport er basert på tall fra 66 utviklingsland. 28 av disse er lavinnteksland.

Roser norsk innsats

– Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for en fundamental, global skattereform, mener direktør Matthew Martin i Development Finance International.

Bistandsaktuelt snakket med Martin i forrige uke, før sluttforhandlingene i Addis Abeba.

Han ga ros til Norge for å ha bidratt vesentlig til økt skatteinngang i mange utviklingsland gjennom bistand til skattemyndigheter og reforhandling av avtaler med utenlandske selskaper.

– Norge har gitt et veldig positivt bidrag, sa Martin.

Governmental Spending Report viser at styrking av skatteadministrasjonen er én faktor bak økt skatteinngang i utviklingsland. Noen land har også innført nye skatter, mens andre har stengt smutthull i regelverket. Men for å gjøre store sprang framover, kan det være nødvendig med grunnleggende endringer i internasjonale skatteregler.

– Det store volumet av ekstra inntekter må komme fra en radikal overhaling av globale skatteregler, ifølge Martin.

Financing for Development

Etiopia var vertskap for FN-konferansen "Financing for Development" 13.-16. juli i år.

Det har helt siden januar i år vært forhandlet om innholdet i sluttdokument fra konferansen.

Forhandlingene har foregått ved FN-hovedkvarteret i New York. Norge og Guyana har koordinert forhandlingene.

Utfallet av toppmøtet har vært antatt å få stor verdi for forhandlingene om nye utviklingsmål i New York i september og klimatoppmøtet i Paris i november/desember.

 

Enighet på konferanse om finansiering for utvikling

I Addis Abeba i Etiopia ble FN-konferansen Financing for Development avsluttet i går med enighet om et felles sluttdokument. Skattespørsmål dominerte sluttforhandlingene.

Av Asle Olav Rønning

Den norske FN-delegasjonen har sammen med Guyana det siste halvåret koordinert forhandlingene fram mot møtet i Addis Abeba. Onsdag kveld kunne Norge innkassere en fjær i hatten da det det etter to dager med forhandlinger ble enighet om et sluttdokument alle landene kunne skrive under på.

Sluttdokumentet fra konferansen gir prinsipper for hvordan skatt, bistand og privat finansiering skal betale for verdens utviklingsformål.

– Jeg er svært fornøyd med at FNs medlemsland har blitt enige om et rammeverk for å finansiere bærekraftig utvikling. Dette er godt nytt for verden, og særlig for de minst utviklede landene, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding.

Brende sier at dette er første gang verden har blitt enige om en avtale som omfatter økonomisk vekst, miljømessig bærekraft og sosial utvikling. Sluttdokumentet skal danne rammene for forhandlingene om nye utviklingsmål i New York i september.

– Få konkrete løfter

Seniorrådgiver Kjetil Abildsnes i Kirkens Nødhjelp ­sier at dokumentet gir en god beskrivelse av hvilke utfordringer verden står foran.

– Men samtidig er det få konkrete løfter, sier han.

Abildsnes, som fulgte forhandlingene på konferansen, peker på at alle slike FN-dokumenter er avhengige av medlemslandenes vilje til å følge opp forpliktelsene. Han sier at det som nå er vedtatt må fylles med innhold fram mot september og toppmøtet om nye utviklingsmål.

– Vi kommer til å ta tak i ambisjonene som ligger der og pushe norske myndigheter videre, sier han.

Ingen oppgradering av FNs skattekomite

I siste fase var det kravet fra utviklingslandene om oppgradering av FNs ekspertkomite for skatt til et mellomstatlig organ som dominerte forhandlingene.

De rike landene har vært kraftige motstandere av dette. Arbeidet med globale skatteregler foregår i dag i regi av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Se Bistandsaktuelts artikkel.

Utviklingslandene måtte gi opp sitt krav. I sluttdokumentet heter det imidlertid at FNs ekspertkomite for skatt skal styrkes ved at den skal møtes to ganger i året. Medlemmene i komiteen skal nomineres av medlemsland og utpekes av FNs generalsekretær.

Financing for Development-konferansen i Addis Abeba var den tredje i rekken etter Monterrey (Mexico) i 2002 og Doha (Qatar) i 2008.

 

Publisert: 17.07.2015 14.59.57 Sist oppdatert: 17.07.2015 14.59.58

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.