(c) Jan Speed
Vannpumper og helsestasjoner har vært ganske vanlige samfunnsansvar-prosjekter for norske firmaer i utviklingland. Foto: Jan Speed

Vil gjøre samfunnsansvar enklere

Enhver norsk bedrift med respekt for seg selv har et program for samfunnsansvar.Regjeringen sier dette skal være frivillig. Aktivister og organisasjoner vil ha bindende standarder som selskaper må følge.

Av Lisbet Jære Sist oppdatert: 20.08.2015 07.22.31

Bedrifters samfunnsansvar, også kalt CSR, etter Corporate Social Responsibility, kom for fullt på agendaen rundt årtusenskiftet. Det kom som et svar på drastiske endringer i verdensøkonomien. En friere flyt av kapital, teknologi, arbeidskraft, industrivarer og naturressurser gikk i økende tempo mellom land og kontinenter. Bedrifter flyttet produksjonen til lavkostland, hvor også korrupsjon og dårlige fagforenings- og menneskerettigheter, var en del av pakken.

Globalisering

Mange arbeidere i utviklingsland hadde håpet på et bedre liv med globalisering og inntog av vestlige bedrifter, men måtte gå hjem like fattige som før.

– Globaliseringen av økonomien har skapt såkalte styringshull, hvor kommersiell aktivitet på tvers av nasjonale grenser i liten grad reguleres og overvåkes. Internasjonaliseringen av norsk næringsliv innebærer mange etiske utfordringer, sier Gunhild Ørstavik, rådgiver for ForUM for utvikling og miljø.

ForUM, en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner, har utviklet en spesialkompetanse på samfunnsansvar. De sier ifra når ansvar mangler: Som da Aker Kværner hadde 700 ansatte på USAs kubanske fengselsbase, Guantánamo;  og om Oljefondets investeringer i verstingselskaper som lager klasebomber og tobakk. Det var ForUM som i sin tid koordinerte kampanjen som førte til at Oljefondet fikk etiske retningslinjer.
– Det er en stor utfordring for frivillig organisasjoner å jobbe som vaktbikkjer overfor mektige bedrifter.  Vår tilgang til informasjon om enkeltselskapers atferd utenlands er noe tilfeldig og begrenset. Vi er avhengig av økonomiske ressurser for å forfølge sakene, og av modige varslere og solide partnerorganisasjoner i de aktuelle landene, sier Ørstavik.

Hun er redd at uten et entydig, felles regelverk med et sanksjonsapparat vil næringslivet med rette oppleve sivilsamfunnets kampanjer som uforutsigbare og ikke nødvendigvis rettet mot de aller verste aktørene.

Sivilsamfunnsorganisasjoner mener tiden for lengst er inne for lovpålegg og reguleringer, mens Regjeringen foreløpig jobber ut i fra en definisjon om at samfunnsansvar er frivillig (se definisjon). Det er noe selskapet gjør utover det å respektere lovene i landet virksomheten er i. Dette «frivillige arbeidet», skaper mange diskusjoner om hva CSR er, og ikke er.

«Det er positivt at det nå er høyere bevissthet omkring bedriftenes samfunnsansvar, og at det finnes frivillige ordninger som selskaper kan tilslutte seg der de lover å respektere miljøet og menneskerettighetene. Det er imidlertid en stor svakhet at det ikke finnes bindende ordninger med standarder selskapene er nødt til å følge og der brudd blir sanksjonert», skriver Amnesty på sin hjemmeside.

«Sivilisering»

Atle Midttun, leder for Senter for bedrifters samfunnsansvar på BI,  beskriver samfunnsansvar som en slags seiglivet kamp for sivilisering av kapitalismen. Slik som det finnes gode og dårlige stater, finnes deg også gode og dårlige bedrifter.
– Feltet er i stadig utvikling, her som på andre områder har vi noen pionerer, mens andre er sinker og hyklere. Vi kan ha en periode med hykleri, men så blir hyklerne fanget av sine egne gode forsetter. De har skapt forventninger som de til slutt må følge opp.  

Et felt med positiv utvikling der hard juss er kommet inn, er i forhold til korrupsjon, eksempelvis Yara-saken.

– Sivilsamfunnet sammen med mediene gjør en viktig jobb når de avslører at bedrifter eller stater ikke gjør oppgaven sin i forhold til menneske- arbeidstakerrettigheter, miljø og korrupsjon. Men det er krevende å holde på denne aktivistrollen, spesielt om det ikke forankres i institusjoner og lovpålegg, sier Midtun.

Bort fra PR

– Før tusenårsskiftet var det bare noen få bedrifter som sa de drev med samfunnsansvar. Ikke uvanlig innebar dette å ansette en idealistisk ung kvinne med utviklingsstudier til å ta av seg noen brønngravningsprosjekter i Afrika, gi penger til Unicef, og skrive om det i årsrapporten. Et slikt moralsk giver perspektiv er i dag avleggs, ifølge Maria Gjølberg, rådgiver innen samfunnsansvar i DNV GL, tidligere Veritas. Hun har doktorgrad om samfunnsansvar i nordiske bedrifter.

– Samfunnsansvar handler om hvordan en integrerer miljømessige og sosiale hensyn i forretningsvirksomheten. Det handler ikke om hvordan du gir bort ditt overskudd, menhvordan du skaper overskuddet ditt, sier Maria Gjølberg.

Hun forstår at CSR kan oppfattes som diffust, men mener det er mye mer substans i dette enn for bare fem år tilbake. Et av funnene i doktorgraden hennes var at bedriftenes viktigste drivkraft for å jobbe med samfunnsansvar, var å få god PR. Dette har endret seg. Bevisstheten om hva samfunnsansvar innebærer har økt på kort tid, og flere selskaper jobber aktivt.

– Arbeidet er mer profesjonalisert og involverer flere deler av virksomheten enn kun PR-avdelingen; HR, HMS, miljø, innkjøp, juridisk, investorforhold, og konsernledelsen er ofte aktivt involvert. Det forventes en mye mer profesjonalitet nå siden investorer og analytikere i større grad vet hvordan de skal vurdere bedriftenes prestasjoner innen miljø- og samfunnsansvar i dag, forteller Gjølberg.

Miljø og rettigheter

– Essensen med bedrifters samfunnsansvar er å sørge for at bedriftens virksomhet, det være seg egen produksjon eller gjennom leverandørkjeden, ivaretar både miljø og rettighetene til lokalsamfunn og arbeiderne, sier Per N. Bondevik, leder for initiativ for etisk handel (IEH).

IEH er Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandørkjeder. De har over 160 medlemmer, alt fra Rema 1000 til Jernbaneverket og Norrøna. IEH gir råd og veiledning til bedrifter som vil jobbe seriøst med samfunnsansvar.

– Enkelt sagt – ei bukse skal koste hva det faktisk koster å produsere den. Den skal dekke en anstendig lønn, og produksjonen skal skje på en slik måte at den tar hensyn til arbeidernes sikkerhet og helse. Produksjonen skal ikke påføre arbeiderne eller lokalsamfunnet skader ved å for eksempel forurense grunnvann eller urettmessig bruke areal som tilhører urfolk, sier Bondevik.

Flere ordninger

Hvordan skal en vite hvilke bedrifter som er gode på samfunnsansvar og de som ikke er det?
Det er en jungel at ulike standarder og sertifiseringsordninger. Det er lett å gå seg vill, også for bedriftene.

Både Bondevik og Gjølberg får mange spørsmål om dette. Gjølberg nevner Dow Jones Sustainibility Index som en troverdig rangering av selskaper på CSR, fordi de krever nøye dokumentasjon. Bondevik trekker fram ISEAL-alliansen, en allianse av produktsertifiseringsordninger med medlemmer som Fairtrade, Utz og Rainforest Alliance, som troverdig. Han påpeker at bedrifter som lar seg kikke i kortene av eksterne både gjør et bedre arbeid og reduserer risikoen for at samfunnsansvar blir bare prat.

Det er fortsatt en utfordring med grønnvaskere, de som er best på å skryte i rapporter. 
– De rangeringene som baserer seg på selvrapportering, og ikke har hatt en uavhengig tredjepart til å vurdere, er de en bør ha minst tillit til, sier Gjølberg.

Hun har jobbet med en sertifiseringsstandard for CSR som lanseres i september og skal gjøre det enklere for bedriften å jobbe med samfunnsansvar (se fakta). Gjølberg mener det skjer en gradvis standardisering innen CSR-feltet, slik at det blir mer oversiktlig og lettere å skille de seriøse fra de useriøse. Et annet utviklingstrekk er at stadig flere ikke-vestlige bedrifter ønsker å jobber seriøst med samfunnsansvar. 

Trenger toppforankring

Det er altså ikke nok å ansette «noen til å holde på med samfunnsansvar» for å få dette skikkelig til.

– Om en virkelig skal jobbe med samfunnsansvar, må det ha toppforankring og integreres i den daglige driften. Det går mye både på vilje og forståelse, sier Bondevik.

At bedriftene tør å være åpne og ærlig, også om manglene, er en del av prosessen. Ingen bedrifter har alt på plass, og det skal være lov å fortelle om dette. Endringer skjer ikke over natta, understreker IEH.

– Coop skrev en gang i sin årsrapport at de hadde funnet tre tilfeller av barnearbeid. En sommervikar i en avis fant ut av dette, og ville lage en sak på det for «å ta» Coop. Men det ble ikke noe videre oppstyr. Det at Coop spilte med åpne kort ble belønnet, sier Bondevik.

Samfunnsansvar


”Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer hva bedriftene gjør på en frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer.”
Fra Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

Nytt CSR-sertifisering

DNV GL, tidligere Veritas, er et av verdens ledende sertifiseringsorganer og jobber med å få fram metodiske verktøy som kan hjelpe bedrifter med samfunnsansvar.  På Operaen den 3. september lanserer de et nytt CSR-sertifisering, The CSR Performance Ladder.

Standarden dekker hele samfunnsansvarsspekteret organisert i følgende tema: Organisasjonsstyring, arbeidsforhold og menneskerettigheter, miljø, råvarer, energi og utslipp, forretningsetikk og forbrukerspørsmål og til sist samfunnsengasjement og utvikling

– Det har vært mye forvirring rundt sertifisering. Mange bedrifter sliter med å finne fokus på hva de skal jobbe med, og gjør litt her og der. Med en slik standard skal det bli enklere. Den består av fem modenhetsnivåer slik at det ikke skal være nødvendig å gape over for mye for de som er i startsfasen, sier Maria Gjølberg, som er en av initiativtakerne. 

Publisert: 17.08.2015 09.31.40 Sist oppdatert: 20.08.2015 07.22.31

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.