Dan Banik, professor ved Senter for utvikling og miljø, forsker på den kinesiske utviklingsmodellen i Malawi og Zambia. Foto: UIO

– Søk samarbeid med Kina

Vestlige land bør samarbeide mer med Kina om utvikling i fattige land, oppfordrer utviklingsprofessor Dan Banik.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 17.03.2016 13.44.45

 Han viser til oppmerksomheten rundt Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, som ble framstilt som et nytt maktsentrum i verden.

– For to-tre år siden snakket vi fortsatt om BRICS-landene og hvordan de påvirket utviklingen i verden. Nå ser vi at alle land, også BRICS-landene, er preget av de globale økonomiske konjunkturene. Det gjør at vi plutselig er i en mer usikker verden, sier professor Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

Han arbeider med et pågående forskningsprosjekt om den kinesiske utviklingsmodellen i Malawi og Zambia, og har dessuten i flere år vært gjesteprofessor ved China Agricultural University i Beijing.

– Tidligere så man for at seg at mellominntektsland som Brasil, India og Kina ville bidra til å stake ut en ny kurs for fattigere land i Afrika, Asia og Amerika. Nå er man ikke så skråsikker på at dette vil skje, sier Banik.

Alternativ modell

SUM-forskeren viser til at spesielt den kinesiske modellen for samarbeid har vært sett som et alternativ og en konkurrent til vestlige samarbeidsmodeller.

Kina har sett på utviklingssamarbeid som noe begge parter skulle kunne tjene på, men har også lagt stor vekt på mottagerlandenes prioriteringer. Særlig i mange afrikanske land har Kina bidratt til lenge etterlengtet utbygging av infrastruktur som veier, høyhus og idrettsanlegg.

Banik sier at dette har påvirket vestlig bistand. Vestlige land vil også være med og finansiere infrastruktur, som de også gjorde i større grad i bistandens barndom.

Vesten blir altså mer lik Kina. Men samtidig har kineserne blitt mer lik oss.

– Kina og den kinesiske modellen har endret seg. Kina kan ikke lenger bare ta hensyn til hva landenes myndigheter ber om, men i stedet ta mer helhetlige hensyn. Kina har imidlertid ikke noen samlet statlig bistandsorganisasjon som tilsvarer Norad. De er interessert i å lære, blant annet av Norge, sier Banik.

Nøkkelen-i-døra

Kina sto tradisjonelt for utbyggingsprosjekter der kinesisk ledelse og arbeidskraft spilte en markant hovedrolle. «Nøkkelen-i-døra»-prosjekter ble de kalt. Det var bare for mottagerlandene å vri om nøkkelen og sette i gang.

Nå blir kineserne i økende grad bedt om å bli og hjelpe til med drift og vedlikehold også etter at overrekkelsesseremonien er over. Også på andre måter blir kinesiske bistandsprosjekter mer komplekse.

Banik mener Norge bør bidra til å involvere nye bistandsaktører som Kina tettere i samarbeid om bistand. Han nevner landbruk og matsikkerhet som et felt der Norge og Kina har felles interesser og begge har mye faglig kunnskap å bidra med.  

«Tidligere trodde man at land som Brasil, India og Kina ville bidra til en ny utviklingskurs for fattigere land. Nå er man ikke så sikker lenger.»

Dan Banik, professor ved SUM
Publisert: 16.03.2016 17.32.48 Sist oppdatert: 17.03.2016 13.44.45

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.