Mer enn 80.000 gravide kvinner på flukt i nabolandene til Syria. Foto: STOYAN NENOV

Behov for krisehjelp til gravide i krigssoner

Flere hundretusen gravide syriske kvinner mangler tilgang på livsviktige helsetjenester. Ifølge FN er risikoen for å dø i barsel i land rammet av konflikt 60 prosent høyere enn ellers i verden.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 30.11.2016 14.00.53

– Mange tror at familieplanlegging er det siste mennesker på flukt tenker på. Det er ikke tilfelle. Menn og kvinner har sex også under humanitære kriser. Kvinner blir gravide og trenger helsetjenester, sier Dan Baker,  Syria-koordinator for FNs befolkningsfond, UNFPA.

Ifølge UNFPA er det akkurat nå mer enn 360.000 gravide kvinner i Syria og mer enn 80.000 gravide kvinner på flukt i nabolandene. For mange er graviditeten frivillig og ønsket. Men seksuelle overgrep, voldtekter, barneekteskap og liten tilgang på prevensjon gjør at antallet ufrivillig gravide har økt.

– Alle gravide har behov for helsetjenester, enten graviditeten er frivillig eller ikke. Og alle gravide kvinner har rett til helsehjelp enten de befinner seg midt i en humanitær krise eller bor i en luksusleilighet på Manhatten, understreker Baker.

Fødeklinikker bombet

De siste par årene har brutale angrep på sykehus og helsepersonell ført til at Syria har mistet fødeklinikker, jordmødre og gynekologisk ekspertise. Mange er blitt drept, andre har flyktet. I det mest krigsherjede området øst i byen Aleppo er det nå, ifølge UNFPA, bare én gynekolog igjen til å hjelpe 7500 gravide kvinner.

– Flere og flere kvinner vil dø i barsel på grunn dårlig hygieniske forhold og mangel på profesjonell oppfølging. Vi har klart å nå ut med mobile helseteam og helsepakker til cirka halvparten av de gravide som trenger hjelp i Syria, men behovet øker både i de opprørskontrollerte områdene og områder kontrollert av regjeringen, sier UNFPA’s Syria-koordinator.

Dan Baker deltok mandag på et seminar på Stortinget i regi av foreningen Sex og politikk. Målet er å øke bevisstheten rundt problemet.

– De fleste giverland tenker at det viktigste i humanitære kriser er å sørge for mat, vann og tak over hodet til de som er i nød. Men et minimum av helsehjelp til gravide vil også redde tusenvis av liv, understreker Baker.

Større mødredødelighet

Ifølge UNFPA er mødredødeligheten i konfliktrammede land 60 prosent høyere enn gjennomsnittet i resten av verden. Seks av ti kvinner som dør i barsel er på flukt eller befinner seg i områder som er rammet av krig.

Dr. Lama Mouakea fra den Syriske foreningen for familieplanlegging (SFPA) vet hva dette handler om. Hun er i Oslo for å snakke med norske politikere om behovet for å hjelpe gravide kvinner inne i Syria. 

– Mange tror det er nytteløst å prøve nå inn med hjelp i de mest krigsherjede områdene. Men min organisasjon er et eksempel på at det nytter. Vi har 600 ansatte og 550 frivillige som jobber dag og natt med å hjelpe gravide kvinner og unge jenter i reproduktiv alder, sier den syriske legen.

Må bygge tillit i lokalsamfunnene

I løpet av de siste fem årene har den lokale organisasjonen klart å sette opp mer enn femti provisoriske fødeklinikker, og i tillegg seks mobile klinikker, åtte ”safe zones” for gravide, samt krisesentre for kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep.

– Vi prøver å nå ut overalt hvor vi vet det er behov for vår hjelp. Vi ser at det redder liv og endrer fremtiden til både mødrene og barna deres, sier Dr. Lama til Bistandsaktuelt.

 Men frykter dere ikke for deres eget liv når dere er ute for å hjelpe andre?

– Det er et risikofylt arbeid, men de fleste av våre ansatte og frivillige er lokalkjente. Vi blir alltid varslet når det ikke er trygt å bevege seg inn i ulike områder.

 Hva kan Norge og det internasjonale samfunnet gjøre for å hjelpe gravide kvinner i humanitære kriser?

– Jeg mener det er viktig å støtte de lokale organisasjonene som jobber på bakken. De er der før, under og etter krisen. De kjenner kulturen og de lokale kodene. For å nå de kvinnene som trenger det mest er det viktig å bygge opp tilliten i lokalsamfunnene –spesielt når man jobber med et så sensitivt tema som sex og kvinners reproduktive helse, sier legen fra Syria.

– Bør gjøre mer for beskytte kvinner på flukt

Her hjemme i Norge har Venstre kommet med dokument 8-forslag som blant annet ber regjeringen øke støtten til syriske kvinneorganisasjoner og gjøre mer for å beskytte kvinner på flukt mot å bli ufrivillig gravide.

– Norge bør ta til orde for noen felles europeiske retningslinjer for å forebygge kjønnsbasert vold, menneskehandel og tvangsekteskap blant kvinner og unge jenter på flukt. Og kvinners rettigheter når det gjelder seksuell og reproduktiv helse bør i større grad integreres i norsk bistand, sa Venstres Torhild Skogholm under seminaret på Stortinget.

Dan Baker, Syria-koordinator for FNs befolkningsfond og Lama Mouakea fra den Syriske foreningen for familieplanlegging (SFPA). Foto: Nina Bull Jørgensen

– Norge prioriterer kvinner i humanitære kriser

Ifølge Utenriksdepartementet har Norge de siste årene gitt betydelig større oppmerksomhet til mødre- og reproduktive helsetjenester under humanitære kriser. 

– Helsetiltak er høyt prioritert i Norges humanitære bistand til Syria og nabolandene og støtte til prosjekter rettet mot kvinner og jenter har særlig høy prioritet, sier statssekretær i UD, Marit Berger Røsland.

Statssekretæren fremhever at UD nylig inngikk en avtale med FNs befolkningsprogram (UNFPA) på 25 millioner for å tilby helsehjelp til gravide på flukt i Syria og i Libanon og hjelp til ofre for kjønnsbasert vold. UNFPA mottar allerede støtte i Irak og Jordan, i tillegg til kjernestøtten på mer enn 600 millioner kroner i året.

– Vi har også økt støtten til Verdens Helseorganisasjons (WHO) arbeid i Syria og Tyrkia. Midlene skal blant annet brukes til å forbedre helsetjenestene som sykehusene gir til nødlidende og internt fordrevne i Syria og syriske flyktninger i Tyrkia, og til ofre for kjønnsbasert vold. Dette vil også komme gravide og fødende til gode. 

Statssekretæren understreker at de store internasjonale organisasjonene samarbeider tett med lokale partnere i regionen, og hun forsikrer om at kjønnsperspektivet følges systematisk opp i Norges utvikings- og utenrikspolitikk. 

– Kjernen i Norges arbeid for likestilling er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt. Norge har lang tradisjon for å arbeide for kvinners rettigheter og likestilling. For å oppnå FNs bærekraftsmål må likestillingsdimensjonen stå sentralt på den internasjonale dagsorden, sier Røsland.

 

 

 

Publisert: 30.11.2016 06.56.10 Sist oppdatert: 30.11.2016 14.00.53