Utenriksminister Børge Brende er opptatt av å styrke bistanden til sårbare stater og varsler en ny strategi. Foto: Utenriksdepartementet

Organisasjonene glade for 1% til bistand

Forslaget til bistandsbudsjett for 2017 er på 33,9 milliarder kroner. Norske organisasjoner er fornøyd med storsatsing på global utdanning og humanitær bistand. Men de er misfornøyde med at "for mye" går til asylutgifter i Norge, og manglende prioritering av jordbruk.

Av Jan Speed og Dana Wanounou Sist oppdatert: 06.10.2016 08.14.46

Bistandsbudsjettet  på 33,9 milliarder kroner tilsvarer én prosent av BNI-anslaget for 2017.  Det betyr en internasjonal bistand som er på nivå med årets budsjett.

Det totale bistandsbudsjettet er mindre enn årets budsjett, men grunnen er at bevilgningene til flyktninger i Norge er redusert med 3,6 milliarder kroner. 

– I løpet av regjeringsperioden har vi doblet støtten til utdanning, humanitær bistand er økt med 50 prosent og støtten til helse er økt med 600 millioner kroner. I tillegg fortsetter vi satsingene på næringsutvikling, jobbskaping, klima, miljø og bærekraftig energi, sier utenriksminister Børge Brende.

– Vi setter pris på at Solberg-regjeringen for første gang selv foreslår en bistandsbevilgning som tilsvarer 1 prosent av brutto nasjonalinntekt, sier finanskomiteens leder fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen.

– Men for KrF er størrelsen på bistanden bare et utgangspunkt – det som teller er utviklingseffekten. I så måte fortjener regjeringen honnør for å prioritere bistand til helse og utdanning i fattige land. KrF har i lang tid har prioritert disse områdene høyest, fordi de gir så stor utviklingseffekt. Bistand gjennom sivilsamfunnets aktører er også effektivt, og jeg er glad for at regjeringen ikke gjentar sine store kutt til dette feltet i år, sier Syversen.

Regjeringen foreslår:

  • Rekordhøye 3,4 milliarder til global utdanning i 2017.
  • Fem milliarder til humanitær bistand på neste års budsjett.
  • Tre milliarder kroner til global helse.
  • To milliarder kroner til Utenriksdepartementets andel til tiltak innenfor klima, miljø og bærekraftig energi.
  • 2,9 milliarder fra bistandsbudsjettet settes av til klima- og skogprosjektet, som forvaltes av Klima- og miljødepartementet.
  • 3,7 milliarder av bistanden skal brukes til flyktningtiltak i Norge. Dette er en halvering i forhold til 2016, da det kom et rekordhøyt antall asylsøkere til Norge. Forslaget for 2017 utgjør 10,9 prosent av bistandsbudsjettet som er på nivå med saldert budsjettet i 2010.
  • Overføre 1,5 milliarder til Norfund - det samme nivået som i år.

Glade for 1 prosent

Digni synes det er svært positivt at regjeringen foreslår et budsjett på 1 prosent av BNI.

–  Dette viser at regjeringen tar finansieringsforpliktelsene knyttet til FNs bærekraftmål på alvor, hvor nettopp finansiering er et vanskelig punkt. Her utviser Norge forbilledlig internasjonalt lederskap, sier Jørn Lemvik, generalsekretær i Digni.

Redd Barna er også glad for at regjeringa har konsolidert prinsippet om minst 1 prosent.

– Det er store behov i verden og det er viktig og riktig at Norge som et rikt og fredelig land yter etter evne. Vi er også glad for at vi slipper den høsten vi hadde i fjor. Regjeringen har vært lydhør for den kritikken de fikk i fjor og nå ser vi fram til videre samarbeid, sier Liv Hegna i Redd Barna.

Samtidig ønsker Redd Barna at regjeringen nå tar initiativ til en langtidsplan til bistand og utvikling. Dette er noe også Kristelig Folkeparti ønsker seg.

Mer til humanitære kriser

– Verden preges av flere store humanitære kriser. Regjeringen planlegger derfor å øke Norges budsjett til humanitær bistand til i overkant av fem milliarder kroner i 2017. En stor andel vil gå til innsatsen i Syria og nabolandene, sier utenriksminister Børge Brende.

Utdanning er en viktig prioritet i Norges utviklingspolitikk. Dette gjelder også på det humanitære området. Mer enn åtte prosent av Norges humanitære bistand vil gå til utdanning i 2017.

Avdelingsdirektør i Flyktninghjelpen, Arvinn Gadgil, sammenfatter organisasjonens reaksjon på forslaget til statsbudsjett slik:

– Vi gir terningkast 6 for bevilgningen til global utdanning, terningkast 4 for økningen til humanitært arbeid, og terningkast 2 for manglende ambisjoner når det gjelder å ta imot kvoteflyktninger til Norge, på et tidspunkt hvor vi har mulighet til å gjøre langt mer, sier Gadgil.

Kirkens Nødhjelp påpeker at i humanitære kriser er lokale aktører viktige, og at flere ressurser bør kanaliseres til lokale aktører.

– Lokale organisasjoner er til stede både før, under og etter at kriser og katastrofer inntreffer. De kjenner samfunnet og kulturen, og er de første til å respondere. Under det humanitære toppmøtet i Istanbul i mai skrev Norge under på at 25 prosent av ressursene må gå til lokale aktører. Dette må gjenspeiles i statsbudsjettet, sier Anne Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

Global helse

Regjeringen foreslår å sette av mer enn tre milliarder kroner til global helse på neste års budsjett.

– Med dette har vi økt innsatsen med 600 millioner kroner i denne stortingsperioden. I tillegg kommer direkte støtte til UNAids og Verdens helseorganisasjon på 300 millioner kroner. Økningen gjenspeiler at helse er avgjørende for å skape vekst og oppnå FNs bærekraftsmål. I tiden som kommer vil vi satse sterkere på å nå de som er særlig utsatt på grunn av krig og konflikt, sier utenriksminister Børge Brende.

På stedet hvil

Bilateral bistand til Afrika, Asia, Midtøsten/Nord-Afrika og Latin-Amerika holdes på samme nivå som årets budsjett. Bistand til Afrika vil ligge på 2090 millioner kroner, Asia får 591 millioner, Midtøsten/ Nord-Afrika får 556 millioner, mens Latin-Amerika ligger på 80 millioner i bilateral bistand. I statsbudsjettet står det at «norsk engasjement i Mali skal trappes opp». Hvor kuttene skal tas sies det ikke noe om.

Bevilgningen til sivilt samfunn og demokratiutvikling foreslås til 2,1 milliarder – det samme som for i år.

Strømmestiftelsen merker seg at det ikke er antydninger til det drastiske kuttet regjeringen i fjor foreslo for norske utviklingsorganisasjoner.

– Vi hadde likevel håpet på en liten økning til sivilt samfunn framfor en frysing av fjorårsnivået. Med den økte satsingen på humanitær katastrofehjelp blir det svært viktig med en god sammenheng mellom brannslukningen og det langsiktige utviklingsarbeidet, sier generalsekretær Øyvind Aadland. 

KrFs krav om fortsatt overgangsbistand er blitt hørt. I fjor ville Brende fjerne denne posten fra budsjettet, men det ble satt inn igjen av Stortinget. 200 millioner ble satt av for 2016. Nå foreslås en økning på 47,5 millioner kroner. Økningen skal inngå som «ett av flere elementer i Regjeringens strategi for innsats i sårbare stater».

Store asylutgifter

Kirkens Nødhjelp mener at andelen til asylutgifter i Norge, 10,9 prosent, spiser en for stor del av bistandskaka.

– På 20 år er denne prosenten til asyl på bistandsbudsjettet en av de høyeste. Vi skal ta imot flyktninger på en skikkelig måte, men det er uholdbart at det  går på bekostning av fattige og sårbare mennesker i andre deler av verden, sier generalsekretær Anne- Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

– Det er ikke riktig som Brende sier at man har gått tilbake til et normalnivå på 10 prosent. Det er kun fem ganger i løpet av de siste 20 årene at denne posten har oversteget 7 prosent. Gjennomsnittlig har den ligget på knappe 4,5 prosent. Vi mener det ikke er smart å bruke bistandsbudsjettet på norske kommuner, sier Helland.

Kvinner og likestilling

Regjeringen lanserte nylig en handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken. 13 millioner kroner er økningen denne posten får i budsjettforslaget.

Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) forventer at dette bare representerer begynnelsen på gjennomføringen av handlingsplanen som ble lansert tidligere i høst.

– Det skal blant annet satses på programmet Likestilling for utvikling, basert på norske likestillingserfaringer. Det synes vi er positivt, sier Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS, og understreker at samarbeid med kvinneorganisasjoner vil være avgjørende for å realisere handlingsplanen.

Jordbruk får ikke mer

Utviklingsfondet mener det er gledelig at landbruk og matsikkerhet omtales flere steder i regjeringens forslag til statsbudsjett. Men de beklager at pengene dessverre ikke sitter like løst.

– Vi får ikke den finansielle opptrapping til klimatilpasset landbruk og matsikkerhet som trengs for å bekjempe sult. Dette viser at regjeringen fortsatt ikke tar utviklingsland, og særlig Afrikas, utfordringer og egne løsninger på alvor, sier Kari Helene Partapuoli, daglig leder i Utviklingsfondet.

Caritas Norge savner også  konkrete tiltak rettet mot de rundt 800 millioner som sulter i verden i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Fremskritt innen regjeringens tre prioriterte områder i bistanden – utdanning, helse og jobbskaping –  kan bare oppnås dersom flere får tilgang til mat, mener Caritas.

– Statsbudsjettet mangler en helhetlig og tydelig satsing på matsikkerhet og bekjempelse av sult. Sult er verdens største løsbare problem og utryddelse av sult er et av FNs viktigste bærekraftsmål, sier Marit Sørheim, leder for internasjonal avdeling i Caritas Norge.

Fisk for utvikling

Organisasjonen er likevel positiv til regjeringens nye initiativ «Fisk for utvikling», der det er bevilget opp mot 50 millioner kroner i statsbudsjettet.

– Det er bra at det nå settes penger bak dette initiativet som har potensial til å kunne bidra i kampen mot sult. Men Caritas mener det er nødvendig å tydeliggjøre at hovedmålet for «Fisk for utvikling» er fattigdomsbekjempelse, matsikkerhet og bedre ernæring, sier Sørheim.

Publisert: 06.10.2016 08.14.46 Sist oppdatert: 06.10.2016 08.14.46