Jakob Dall  Fattigdom, Agerbrug, Landbrug, Illustrative, Genre, Afgrøder, Mennesker, Hænder, Mad, Bælgfrugter, Bønner
2016 er FNs år for belgfrukter. FN vil at verden skal dyrke, selge og spise mer erter, bønner og kikerter. Bare slik kan vi få nok mat til alle. Foto: Jakob Dall

Bønner og erter er bedre enn kuer som fjerter

Har du hørt? Det er FNs år for belgfrukter. Hvorfor? Fordi hvis alle spiser mer bønner og erter vil verden bli et bedre sted.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 11.01.2016 11.57.43

Hvert år lanserer FN et tema som de vil verden skal fokusere på. Og hold dere fast, dette kan bli spennende, for 2016 er belgfruktenes år. Det kan kanskje virke som FN har gått tom for ideer. Men vent litt, kanskje fortjener de små grønne vekstene et helt år for seg selv.

For den som spiser erter, linser, bønner og kikerter…

  • forebygger diabetes, kreft og overvekt
  • sørger for mindre CO2- utslipp fordi belgfrukter er et godt alternativ til kjøtt på grunn av sitt høye proteininnhold
  • bidrar til mindre bruk av vann i jordbruket, belgfrukter krever mindre vann, spesielt sammenlignet med andre proteinkilder som kylling og kjøtt, men også mindre enn korn og grønnsaker
  • Og i tillegg binder belgfrukter nitrogen fra luften, det gjør jorden og avlingene mer næringsrike og reduserer behovet for kunstgjødsel.

Daglig leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, mener et eget år for belgfrukter er en fantastisk idé:

– Det å være vegetarianer eller være opptatt at vegetarmat blir fortsatt latterliggjort av mange. Det blir sett på som ganske sært. Men hvis vi skal få til et grønt skifte, er det helt nødvendig å redusere forbruket av kjøtt. Da spiller belgfrukter en viktig rolle.

 

FN- år

FN lanserer hvert år ett eller flere temaer de vil at verden skal sette fokus på. Det er FNs generalforsamling som fastsetter disse markeringene, og alle medlemslandene blir oppfordret til å delta i markeringene. 2016 er året for belgfrukter. Kjente belgfrukter er alfalfa, erter, bønner, linser, kikerter og peanøtter.

Smarte belgvekster

Belgvekster har den unike egenskapen at de ved hjelp av bakterier i knoller på røttene kan binde nitrogen fra luften. Det inaktive nitrogenet i luften omdannes til biologisk aktivt nitrogen, som planter, dyr og mennesker kan nyttiggjøre seg. Belgvekstdyrkingen ble redusert da nitrogen i kunstgjødsel ble lett tilgjengelig. I økologisk drift er belgvekster motoren som sørger for viktig nitrogengjødsel og proteinrikt fôr. I konvensjonell drift kan belgvekster redusere utgifter til nitrogengjødsel, gi bedre grovfôr og gjøre vekstskiftet mer allsidig. Kilde: bioforsk.no

På verdens middagstallerken

I utviklingsland utgjør belgfrukter 75 prosent av dietten, mot bare 25 prosent i rike land. Belgfrukter er et billig alternativ til kjøtt for verdens fattige med sitt protein- innhold på rundt 25 prosent. Hvete inneholder 10 prosent protein og kjøtt rundt 40 prosent. Belgfrukter er også rike på B-vitaminer, jern, kalsium, fosfor, sink og magnesium og rike på antioksidanter. Det gjør belgfrukter essensielt for verdens matvaresikkerhet, og enda viktigere når jordens befolkning vokser fra syv til rundt ni milliarder de neste 35 årene.

Men til tross for belgfruktenes vidunderlige egenskaper, er produksjonen på vei ned. Det vil FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO) gjøre noe med. Målet med å vie et helt år til belgfrukter, er å få opp produksjonen, sette fokus belgfrukter som handelsvare og mer utstrakt bruk av belgfrukter i vekseljordbruk som en måte å bedre jordkvaliteten på.

Kampen mot kjøttet

Den som spiser pølsemat og kjøttmat hele dagen, han blir så doven og så lat og veldig tjukk i magen, har vi lært. Likevel vil hver nordmann i løpet av livet i snitt ha spist 6 okser og kuer, 28 griser, ca. 23 sauer og lam, litt over 3 rein og hjortedyr, 4 småvilt og 1288 kyllinger og annet fjørfe. Totalt 1352 dyr hver, ifølge en ny rapport fra Framtiden i våre hender.

Utslippet fra kjøttlandbruket står for om lag 14,5 prosent av de globale klimagassutslippene gjennom husdyr som raper metangass. Det er en gass som er 26 ganger sterkere enn CO2.

Hermstad mener utvikling alt for ofte blir sett på som noe som foregår i utviklingsland.

– Men det er vi som bor i rike land som har det mest miljøskadelige kostholdet. Vanetenkningen hindrer folk i å redusere kjøttemiddagene og spise mer grønn mat, sier han.

– Hvis alle nordmenn kutter kjøtt en gang i uken, tilsvarer det utslippene til 200.000 biler, sier Framtiden i våre hender, Arild Hermstad til Bistandsaktuelt. Tallet er hentet fra en rapport organisasjonen utarbeidet i 2014.

Forbruket på vei ned

I rapporten «Kjøttets tilstand 2015» kommer det frem at nordmenns forbruk av kjøtt faktisk er på vei ned. Fra 2013 til 2014 er nedgangen på tre prosent, det er til sammen 1,6 kilo per innbygger.

– I USA har kjøttforbruket falt over flere år, og mye tyder på at resten av verden vil komme etter. Den profilerte klimatalsmannen, professor Nicholas Stern, tror kjøttindustrien kan oppleve noe av det samme som tobakksindustrien allerede har opplevd, nemlig en omdømmekrise, sier Hermstad.

Han mener kjøttindustrien må erkjenne miljø- og helseutfordringene den bidrar til.

– De må begynne å satse mer på kvalitet, og på å utvikle alternative produkter. En ferdig lasagne du kjøper i butikken kan for eksempel produseres med 5 prosent kjøtt i stedet for 40. Belgfrukter kan brukes som erstatning, og smaken blir like god.

Publisert: 11.01.2016 11.57.43 Sist oppdatert: 11.01.2016 11.57.43