Utenriksminister Børge Brende vil hindre at land i Nord-Afrika og Midtøsten bryter sammen og ender i krig. Bildet er fra et besøk i Gaza. Foto: Utenriksdepartementet

Regjeringen varsler stor omlegging – mer bistand til sårbare stater

Regjeringen ønsker en omfattende kursendring i norsk bistand, mot sårbare stater. Nord-Afrika, Sahel og Midtøsten blir nye satsingsområder, varsler utenriksminister Børge Brende.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 18.02.2016 10.00.06

 Målet med Norges bidrag er å «konsolidere og forsterke» stabilisering og fred i disse områdene. 

– Vi må arbeide for at statene i disse prøvede regionene ikke bryter sammen og ender i krig, konflikt og forsterker migrasjonsbølgene. Vi vil styrke freds- og forsoningsarbeid i disse statene. Kapasitetsbygging, helse og utdanning vil være satsingsområder, sa Brende på et åpent møte om utenrikspolitikk sist uke.

Å dreie mer av bistanden i retningen av sårbare stater, er kjernen i nytenkningen i regjeringen. Norge ser et behov for å spisse bistanden for å bidra til stabilisering og forebygge terrorisme, krig og flyktningstrømmer.

Omleggingen vil bli synliggjort allerede ved statsbudsjettforslaget for 2017. Både Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet har vært involvert i arbeidet med omleggingen. Forsvarsdepartementet har bidratt, blant annet med sikkerhetspolitisk analyse.

Mer bistand til sikkerhet

Tenkningen og analysearbeidet i de to departementene vil munne ut i en stortingsmelding neste år. Navnet er allerede klart: «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk». Den skal drøfte hvordan norsk utenrikspolitikk skal møte endringene i det sikkerhetspolitiske klimaet i verden.

­– Vi er tidlig i prosessen, og jeg kan ikke i dag konkludere hvordan resultatet vil bli. Vi vet at en stor andel av verdens fattigste bor i sårbare stater. Innsatsen i sårbare stater vil dermed ikke skje på bekostning av de fattigste landene, sier statssekretær Tone Skogen til Bistandsaktuelt.

Hun påpeker at mange av de store utenrikspolitiske utfordringene vi står overfor i dag har utspring i sårbare stater.

– Dette gjelder særlig økt migrasjon, internasjonal kriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme, sier Skogen.

Seks av tolv

Statssekretæren viser til at 6 av de 12 såkalte «fokuslandene» for norsk bistand allerede i dag er sårbare stater. Disse er Afghanistan, Palestina, Haiti, Mali, Somalia og Sør-Sudan.

Tre av disse – Palestina, Mali og Somalia – ligger i konfliktbeltet som nå får mest oppmerksomhet.

– Det er sammensatte årsaker til sårbarhet, og graden av sårbarhet varierer. Hver enkelt stat må forstås i lys av sin individuelle karakter og kontekst. Lærdommen fra tidligere innsats i sårbare stater er at det er viktig med en bred, konkret og strategisk tilnærming. Erfaringer fra Afghanistan til Sør-Sudan viser at det ikke finnes noen mal for vellykket statsbygging, sier Skogen.

Om framtidig norsk innsats i sårbare stater sier statssekretær at:

  • Innsatsen må forankres i nasjonale krefter med potensial til å styre.
  • Samspillet mellom humanitær og langsiktig bistand må styrkes.
  • Innsatsen fra alle involverte parter må bli bedre koordinert.
  • FNs innsats i sårbare stater må fortsatt få sterk støtte.
  • Frivillige organisasjonene er nøkkelaktører.

Fred, helse, utdanning og jobber

– Forebygging av konflikt er sentralt. Helse, utdanning og jobbskaping vil også være sentrale satsingsområder, her som ellers i regjeringens utviklingspolitikk, understreker Skogen.

Hun trekker fram viktigheten av utdanning, også i sårbare stater.

– Barn og unge som ikke får utdanning, får ikke jobb og kan lett bli ofre for voldelige ekstremister, sier hun.

Sårbare stater er kjennetegnet ved at de er svake regimer med mangelfull kontroll over eget territorium, påpekte Brende påpekte i en tale i fjor høst. Han viste også til at økonomiene fungerer dårlig på grunn av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt.

– Å støtte sårbare stater for å hindre at de kollapser i kaos eller blir fristeder for terrorister er en viktig utenrikspolitisk prioritering, sa Brende den gang.

Som eksempler på stater som har kollapset nevnte han Syria og Sør-Sudan.

Etter det Bistandsaktuelt erfarer vil omleggingen av norsk langsiktig bistand trolig innebære en endring i vektingen av den norske innsatsen. Etablerte bistandsland som Mosambik og Tanzania vil trolig nedprioriteres noe, men vil fortsatt motta norsk bistand.

Ivareta egen sikkerhet

Ved å styrke sårbare lands og områders evne til å ivareta egen sikkerhet kan man forhindre at det oppstår "arnesteder for trussel-aktører", mener utenriksministeren. Han påpekte at dette også utgjør en trusel for Norge og norske interesser.

Kun 4,5 prosent av internasjonal bistand går i dag til sikkerhets- og justissektoren, selv i sårbare stater, ifølge OECD. Dette vil Norge være med på å endre.

Samlet humanitært budsjett i Norge i 2016 blir på 4,8 milliarder kroner. Brorparten av dette – 2,4 milliarder kroner – vil gå til Syria, opplyste regjeringen under en giverlandskonferanse nylig.

Les også:

 

Publisert: 18.02.2016 10.00.06 Sist oppdatert: 18.02.2016 10.00.06