- Jeg skulle ønske at Flyktninghjelpens ledelse hadde tatt ansvar for å rydde opp den gang, slik at den lange og vonde prosessen i ettertid kunne vært unngått, har Astrid Sehl uttalt til Bistandsaktuelt. Det er klart at Flyktninghjelpen ikke anker dommen hvor de ble pålagt å betale Steve Dennis over fire millioner norske kroner.

Flyktninghjelpen anker ikke

Flyktninghjelpen er uenige i at organisasjonen var grovt uaktsomme da fire medarbeidere ble kidnappet i Dadaab. Likevel betaler de sin tidligere medarbeider Steve Dennis million-erstatning.

Av Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 12.01.2016 09.35.45

Sent i fjor høst ble Flyktninghjelpen dømt for grov uaktsomhet i en rettsak som vakte internasjonal oppsikt. Foreløpig har organisasjonen vært svært ordknapp i sin respons til den oppsiktsvekkende dommen. I dag melder de at de ikke vil anke dommen.

- Jeg er glad det er over. Men jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det måtte ta 3,5 forferdelige år og mer en million kroner i advokatutgifter for at Flyktninghjelpen skulle forandre litt av sine holdninger. De har gått fra at vi har ikke "brutt noen sikkerhetsrutiner, til å innrømme uaktsomhet i retten, sier Steve Dennis til Bistandsaktuelt.

Erstatning

Flyktninghjelpen ble pålagt å betale den kanadiske hjelpearbeideren Steve Dennis nesten 4,4 millioner kroner i erstatning etter den dramatiske kidnappingen i Dadaab for drøyt tre år siden. Han ble sammen med tre andre kidnappet da bilkortesjen til daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson ble angrepet under et besøk i Kenya i juni 2012. Også norske Astrid Sehl ble kidnappet. Hun tok i retten et kraftig oppgjør med sin tidligere arbeidsgivers håndtering av det som skjedde – og av oppfølgingen i etterkant.

Nå blir dommen stående, etter en beslutning tatt på et ekstraordinært styremøte 7. januar.

- Vi ønsker å gi ofrene og andre ansatte som var involvert i hendelsen  ro til å konsentrere seg om framtida. Flyktninghjelpen trenger også å bruke alle våre ressurser på å bistå flyktninger og internt fordrevne, sier Flyktninghjelpens assisterende generalsekretær, Geir Olav Lisle i en pressemelding.

Advokat til Dennis påpeker at det er et sprik mellom ønske om å gi ofrene ro - og det faktum at organisasjonen brukte drøye seks uker på å formidle om de ville anke saken eller ikke.

Flyktninghjelpens styre sier i en uttalelse at de er uenige i at organisasjonen opptrådte grovt uaktsomt i Dadaab i 2012. Styret understreker samtidig at organisasjonen kontinuerlig jobber for å utvikle organisasjonens sikkerhetsarbeid og oppfølging av ansatte som jobber i felt. 

Dette er styrets uttalelse:

"Styret deler ikke rettens vurdering av at beslutningene og vurderingene som ble gjort i Dadaab i 2012, inkludert de feilene som er dokumentert av organisasjonen selv, tilsier grov uaktsomhet. Styret ønsker likevel ikke å anke dommen av hensyn til de ansatte som vil bli utsatt for en ny og krevende rettsprosess.  I en tid da vi står overfor den største flyktningkrisen siden etterdønningene etter andre verdenskrig er det også vært viktig å gi organisasjonen mulighet til å konsentrere kreftene om det hjelpearbeidet Flyktninghjelpen driver rundt om i verden. 

Flyktninghjelpen har tatt lærdom av de tragiske hendelsene som er beskrevet i dommen, og vil fortsette å lære av denne og andre kritiske hendelser for  å kontinuerlig forbedre vårt sikkerhetsarbeid og styrke oppfølgingen av ansatte."

Dennis sier til Bistandsaktuelt at han stiller seg tvilende til om hans tidligere arbeidsgiver skjønner omfanget av feilene som ble begått.

- De nekter fremdeles for grov uaktsomhet, konstaterer han.

Vekker oppsikt

Dommen fra Oslo Tingrett har vakt oppsikt internasjonalt. Blant langt over 100 kandidater, har den britiske avisen The Guardian plassert Steve Dennis, advokat Hurum og Astrid Sehl som noen av bistandsbransjen helter fra 2015. 

Nettstedet IRIN News skriver at selv om dommen er fra en norsk domstol, er konklusjonen relevant for organisasjoner verden over.

-  I Storbritannia har saken allerede fått organisasjoner til å begynne å gjennomgå sine rutiner, sier Louise Rea, advokat med Bates Wells Braithwaite som spesialiserer seg på bistandsindustrien. - Organisasjoner begynte å komme til oss for flere måneder siden og ber om hjelp i å gjennomgå eksisterende rutiner, sier Rea til IRIN News.

Hun mener domstoler kan ha forståelse for hvor vanskelig det er å fatte avgjørelser i pressede situasjoner, men at de vil ha ingen sympati for organisasjoner som ikke har et tilstrekkelig støtteapparat på plass.

IrinNews slår fast at rettsaken i Oslo har vært en oppvekker for hele bransjen.

- Det vil få alle til å tenke , fordi ingen ønsker å bli den neste organisasjonen som ender i retten,  sier Emmanuelle Lacroix , utviklingssjef i nettverket CHS Alliance til IRIN News. 

Bistandsaktuelt kommer tilbake med mer.

Dette er saken:

Kidnappingen i Dadaab er den mest alvorlige sikkerhetshendelse i Flyktninghjelpens 63 år lange historie.

Kolonnen på tre biler ble angrepet av en væpnet bande. Den ene sjåføren ble drept, én person ble alvorlig såret og fire medarbeidere ble bortført.

Flyktninghjelpens biler hadde ikke væpnet eskorte, til tross for at de beveget seg inn i et område med høy risiko. Daværende generalsekretær, Elisabeth Rasmusson, satt i en av de tre bilene som ble angrepet. Bilen hun satt i kom seg unna.

De fire bortførte medarbeiderne ble reddet etter fire dager da soldater alliert med Kenya fant og angrep kidnapperne inne i Somalia. 

Publisert: 12.01.2016 09.35.45 Sist oppdatert: 12.01.2016 09.35.45