Etter et besøk i Tyrkia forrige uke var innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) overbevist: Det er bedre å hjelpe mange i nærområdene enn noen få i Norge. Ministeren poengterte at forholdene for flyktningene hun besøkte var «bra», men ifølge Flyktninghjelpen er Nizip 1 og 2 mønsterleirer som ofte brukes under vip-besøk. Organisasjonen forteller at forholdene der, ikke er representative for den situasjonene de fleste syriske flyktninger i Tyrkia lever under. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten / NTB Scanpix

Avviser Listhaugs konklusjoner

Er det mulig å fastslå en døgnpris per flyktning i Syrias nærområder? Nei, mener FNs høykommissær. Flyktninghjelpen sier det var en «mønsterleir» den ferske ministeren besøkte da hun nylig var i Tyrkia «for å lære mer om hvordan landet håndterer flyktningkrisen».

Av Espen Røst Sist oppdatert: 22.01.2016 12.58.59

Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og justisdepartementet har vist til en kostnad på 20 kroner «per hode» som argument for å hjelpe flyktninger i Syrias «nærområder» heller enn i Norge. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sier på sin side det ikke er mulig å fastsette kostnader «per flyktning» i disse områdene.

Etter besøket i to flyktningleirer i Tyrkia i forrige uke, uttalte Norges nye Innvandring- og Integreringsminister at møtene med syriske flyktninger hadde overbevist henne om én ting: Det er best å hjelpe flyktningene i nærområdene.

– Jeg har fått bekreftet at kostnadene forbundet med å hjelpe en person her, er veldig mye lavere enn å hjelpe dem i Norge, sa Listhaug til NTB på telefon fra Tyrkia.

Ikke representative leirer

Statsråden besøkte torsdag 13. januar to flyktningleirer utenfor byen Gaziantep i Tyrkia. I teltleiren Nizip 1 og i konteinerleiren Nizip 2 bor det til sammen rundt 15 000 flyktninger. Begge leirene er drevet av en frivillig organisasjon og FN, i fellesskap. Til NTB uttrykte Listhaug at tilbudet til flyktningene i leirene hun besøkte var «bra».

– Det er klart at det er veldig sterkt å møte mennesker som har måttet flykte fra landet sitt, men det er positivt at de her får et godt tilbud, sa Listhaug, som var i Tyrkia «for å lære mer om hvordan landet håndterer flyktningkrisen».

Men ifølge Flyktninghjelpen er de to leirene Listhaug besøkte veldrevne «mønsterleire», som ofte vises frem ved vip-besøk. Organisasjonen sier til Bistandsaktuelt at de to leirene ikke er representative for den situasjonene de fleste syriske flyktninger i Tyrkia lever under.

Flyktninghjelpen viser til at bare rundt ti prosent av de vel 2,5 millioner syriske flyktningene i Tyrkia får nyte godt av ordnede forhold i leire. De fleste, altså mer enn to millioner mennesker, er henvist til et liv i usle kår.

EU og Tyrkia inngikk i fjor høst en avtale om at Tyrkia skal hindre flyktninger i å dra videre til Europa i bytte mot 3 milliarder euro i bistand. EU har vært misfornøyd med Tyrkias innsats, men Listhaug vil ikke være med på kritikken.

– Jeg er ikke her for å kritisere tyrkiske myndigheter, men for å se hvordan de jobber og se hva som skal til for å holde flyktningene i nærområdene, sier hun til NTB.

– 20 kroner per døgn

Debatten om «tvangsretur» av flyktninger som ikke har rett til opphold i Norge har vært brennhet de siste dagene. Regjeringen og Sylvi Listhaug har understreket gang på gang at Russland er et trygt land for asylsøkere - og at returene må fortsette. Retorikken har vært underbygget av Listhaug med argumenter om at «alle ikke kan komme hit», og at det er «billigere og bedre å hjelpe dem der».

«Under reisen til Tyrkia fikk delegasjonen opplyst at de som drifter leirene betaler 7,52 tyrkiske lire per hode per døgn. Dette betyr ca 20 kr», får Bistandsaktuelt opplyst fra Justisdepartementet når vi ber om departementets konkrete tall:

«Men det er ikke inkludert kostnader til strøm, skole, helse osv. Så de fullstendige utgiftene vil være noe høyere». Ifølge departementet refererer Listhaug til NTB på bakgrunn av tall hentet fra tyrkiske myndigheter.

FNs høykommissær mener imidlertid at den oppgitte summen gir liten mening:

Ikke mulig å fastsette kostnader

– Det er nærmest umulig å gi et eksakt svar på kostnader forbundet med å hjelpe én flyktning, sier kommunikasjonsrådgiver Mattias Axelsson ved FNs Høykommissærs kontor i Stockholm, og henviser til et UNHCR-notat han legger ved et epostsvar:

«Flyktningers behov (…) fordeler seg på sektorer som husly, mat, vann, helse, hygiene, utdanning og beskyttelse. (…) Kostnadene for å beskytte og bistå flyktninger kan derfor ikke alltid beregnes i kroner og øre."

Når et land er vertskap for flyktninger, bidrar myndighetene og folket på en svært konkret måte til å gi beskyttelse, blant annet ved å gjøre land tilgjengelig for flyktningleirer, tilby lokal infrastruktur for å betjene flyktningbefolkningen; og gi flyktninger tilgang til nasjonale helse- og utdanningstjenester. Flyktningene selv bidrar også med sine kunnskaper og ressurser mens de er på flukt», heter det i UNHCRs dokument.

FN-organisasjonen konkluderer med at hver enkelt flyktningsituasjon har sine spesielle utfordringer og spesifikke kostnader: «Det er derfor ikke mulig å fastsette kostnaden for en flyktningleir eller å gi en pris 'per flyktning’», heter det i UNHCRs notat.

Den betraktningen er Flyktninghjelpens Jan Egeland enig i:

– Det ikke mulig å fastsette kostnaden for en flyktning i for eksempel Tyrkia per døgn eller år. FNs nødhjelpsappell gir hvert år bare et regnestykke på hva som trengs for å møte de mest akutte behovene til flyktningene. Det er ikke så mange dollar per dag som skal til for å gi mat, vann og nødbolig til et menneske. Men det er ikke nok for en familie på sikt.

Kapasiteten er sprengt

Han påpeker at dersom syriske familier i Tyrkia ikke får arbeid, utdannelse og mulighet til et liv utenfor en leir mister de fremtidshåp og da vil de dra mot et liv med håp.

– Det ville jeg, du og Listhaug også gjort. Det trengs en storstilt investering i utviklingsprosjekter i Syrias naboland, slik at offentlig infrastruktur og tjenester kan bygges opp til å håndtere det store antallet flyktninger.

– Det er riktig at det er billigere å hjelpe flyktningene i Syrias naboland, og mange av flyktningene ønsker dessuten helst å være i nærheten av hjemlandet. Men kapasiteten i nabolandene er sprengt og mange av flyktningene får verken oppholds- eller arbeidstillatelser. Det må bli flere kvoteplasser for flyktninger i andre land og en «Marshall-plan» som gir investeringer i nærområdet og samtidig arbeids- og oppholdstillatelse til flyktningene, sier Egeland. 

UNHCR ba medlemslandene om vel 624 millioner dollar i bidrag for å hjelpe de vel 2,5 millioner syriske flyktningene i Tyrkia i fjor. Men FNs medlemsland oppfylte kun 37 prosent av appellen.

Bistandsaktuelt har bedt Listhaug om en kommentar til UNHCRs og Flyktninghjelpens påstand om at det ikke er mulig å fastsette «en pris per hode» for en flyktning i Tyrkia, men har så langt ikke fått svar.

Publisert: 22.01.2016 12.58.59 Sist oppdatert: 22.01.2016 12.58.59