– Norge må inngå langsiktige og forutsigbare partnerskap med få land, valgt ut fra fattigdomsnivå og sårbarhet, sier Hilde Frafjord Johnson. Foto: Nina Bull-Jørgensen

Norsk bistandspolitikk: KrF vil ha omfattende reformer

Den langsiktige bistanden bundet opp til 70 prosent av budsjettet over flere år. Forvaltningen tilbake til Norad. En utviklingsminister tilbake på post. Og et tverrpolitisk bistandsforlik. Det er KrFs drøm. Men hvem vil oppfylle drømmen?

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 03.11.2016 11.56.02

 KrF er det eneste partiet i Norge som har utviklingspolitikken som en virkelig hjertesak. Dette ble ytterligere manifestert da partiet i slutten av september presenterte sin ønskeliste i form av en omfattende alternativ utviklingsmelding, Verdivalg og veivalg for en ny tid.

Partiet, anført av tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson, er sterkt kritisk til utviklingstrekk ved dagens norske bistandspolitikk. I dokumentet blir Norge omtalt som en «uforutsigbar partner», med bistandskompetanse og forvaltningskapasitet som er «i ferd med å forvitre».

– Bistanden preges av en jo-jo-politikk med kortsiktige prioriteringer som svinger mellom flyktninger, humanitær bistand og tilfeldige budsjettprioriteringer, sier Frafjord Johnson, som nå er partiets generalsekretær.

 

– Fragmentert og useriøst

De frivillige organisasjonene og andre bistandsinteresserte har fjorårets «budsjettkaos» friskt i minne. Den gang sto over hundre organisasjoner på barrikadene foran Stortinget. De protesterte mot regjeringens forslag om å omdisponere milliarder fra langsiktig bistand til å håndtere flyktningstrømmen på hjemmebane.

– Når våre samarbeidspartnere ikke vet om de får 100 eller 300 millioner til programmene sine neste år, da kan de ikke planlegge. Det gjelder både bilaterale partnere, multilaterale organisasjoner og frivillige organisasjoner. Deter ikke seriøst overfor våre partnere, og det fører til dårlige resultater, sier Frafjord Johnson.

KrF mener videre at bistanden slik den er i dag er for fragmentert, spredt på 85 land og for mange sektorer – med tolv fokusland som framstår som «tilfeldig og ubegrunnet» valgt .

– Norge må heller inngå langsiktige og forutsigbare partnerskap med få land, valgt ut
fra fattigdomsnivå og sårbarhet.
Og våre samarbeidspartnere skal vite hva som leveres fra oss, sier
Frafjord Johnson.

 

– For mye egeninteresser

KrF foreslår at store tematiske satsinger, blant annet for utdanning og helse, forankres i flerårige avtaler i Stortinget. Partiet er kritisk til at den langsiktige bilaterale bistanden til de fattigste landene er redusert, og mener at egeninteresser styrer for mye. Stikkord er migrasjon og sikkerhetspolitikk.

– Overgangsbistand er blitt et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Vi vil ikke at norske egeninteresser skal styre bistanden, understreker generalsekretæren i KrF.

Hun presiserer at selve bistandsbegrepet ikke må utvannes, og mener for eksempel at flyktningutgifter og skogsatsing må holdes utenfor bistandsbudsjettet.

 

Håper på forlik om «nøkkel»

KrFs store drøm er et tverrpolitisk bistandsforlik, i samme ånd som klimaforliket og forsvarets langtidsplan, med en langsiktig forpliktelse om å bruke minst én prosent av BNI på offentlig bistand. Som en del av denne langtidsplanen lanserer KrF også ideen om en «bistandsnøkkel», der fordelingen blir spikret over flere år:

  • 70 prosent av budsjettet bindes opp i langsiktig bistand
  • 10 prosent brukes til akutt humanitær bistand
  • 20 prosent overgangsbistand til sårbare partnerland med fokus på fred og forsoning

 

Utviklingsminister tilbake på post

Siste punkt på ønskelisten til KrF er forvaltningsreform.

«Det haster med å konsolidere den resterende forvaltningskompetansen og styrke forvaltningskapasiteten. Dagens løsning er ikke bærekraftig», heter det i den alternative utviklingsmeldingen. 

 – Det er ikke forsvarlig å forvalte 37 milliarder bistandskroner på den måten det gjøres i dag. Bistandsforvaltningen er i ferd med å forvitre, hevder Hilde Frafjord Johnson. 
 Frafjord Johnson var norsk utviklingsminister fra 1997 til 2005. Deretter har hun vært ute i verden i flere år og jobbet for FN, både i Unicef og som spesialutsending i Sør-Sudan. Nå har hun kommet tilbake til Norge og KrF, og vil ha skikk på norsk utviklingspolitikk igjen. Og hun vil ha utviklingsministerposten tilbake. Da Høyre/Frp-regjeringen kom til makten, ble den posten, som kjent, fjernet og ansvaret lagt inn under utenriksministeren.

– Ingen andre poster på statsbudsjettet har 37 milliarder å rutte med uten å ha en egen minister, sukker den tidligere utviklingsministeren.

 

Forvaltningsansvar til Norad 

KrF ønsker også en klarere rolledeling mellom Norad og Utenriksdepartementet. 

– Jeg tok grundig feil den gangen jeg trodde at det gikk an å reformere UD, sa Johnson i en litt spøkefull tone da hun nylig var invitert til Norads Policyforum.

Hun mener likevel alvor.

– Hele poenget med forvaltningsreformen i 2004 var å få til en utviklingsspesialisering i UD. Men det forsvant med noen av oss … Resultat: Veldig lite bistandskapasitet i UD, med et enormt forvaltningsansvar. Dette har gått feil vei, og alarmsignalene har blinket lenge. 

Derfor foreslår KrF at forvaltningen av all bistand flyttes fra UD til Norad, med unntak av freds- og forsoningsarbeid og«mer akutt» humanitær bistand, slik det heter i meldingen. KrF mener videre at Norads direktør børintegreres i UDs ledelse og stå under direkte instruks av utviklingsministeren «for å sikre en helhetlig tilnærming der politisk utvikling og bistandsprioriteringer sees i sammenheng».

– Jeg tror ikke en slik forvaltningsreform trenger å være veldig komplisert og vanskelig. Men styrkingen av utestasjonene haster, sier den tidligere utviklingsministeren.

 

Ap omfavner KrFs ønskeliste

Hos lederen av Stortingets forsvars- og utenrikskomité får KrFs utviklingsmelding en varm mottakelse. Anniken Huitfeldt (Ap) har lest de 73 tettskrevne sidene med stor interesse og sier hun er positiv, både til et bistandsforlik og ideen om en langsiktig binding av budsjettet.

– Jeg har flere ganger tatt til et orde for et bredt forlik om én prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand. Da slipper vi unødvendige omkamper hvert år og oppmerksomheten kan rettes mot effekt og innretning av bistanden, sier Huitfeldt til Bistandsaktuelt.

Hun sier videre at Arbeiderpartiet også gjerne vil ha en egen utviklingsminister tilbake i regjeringens kortstokk. 

– Det trengs en utviklingsminister for å sikre fullgod styring av bistandsforvaltningen og for at Norge skal bli tydeligere på den internasjonale arenaen. Vi får høre fra utlandet at Norge er blitt mer fraværende på et område der vi har lang erfaring med å være en internasjonal pådriver.

Huitfeld nærmest skamroser KrF for den alternative utviklingsmeldingen, samtidig som hun gir et spark til de som nå styrer utviklingspolitikken. 

– Dette er en spennende rapport for morgendagens utviklingspolitikk.KrF har med denne rapporten gitt en mye grundigere gjennomgang av utviklingspolitikken enn det regjeringen har klart så lenge den har sittet. Det har skjedd store endringer i utviklingspolitikken uten at det har blitt presentert eller diskutert i Stortinget. Veien har blitt til mens man har gått.

Tviler på realismen

Fra eksperthold er reaksjonene også i hovedsak svært positive, men samtidig tvilende og spørrende på et par punkter.

– Et spørsmål er hvordan vi skal ivareta både langsiktighet og fleksibilitet. Begge deler er viktig, understreker Norads nye direktør, Jon Lomøy.

Norad-direktøren tviler også på et tverrpolitisk forlik med det innholdet KrF skisserer.

– Jeg er enig med at fokus må ligge på fattigdom, men meldingen er urealistisk på ett punkt. Jeg tviler stort på en politisk konsensus der globale fellesutfordringer, det vil si klima, finansieres utenfor én-prosenten, sier Lomøy.

Statsviter og utviklingsekspert Dan Banik fra Senter for Utvikling og Miljø deler Norad-direktørens tvil.

– Å sette klimasatsingen utenfor innebærer i realiteten å øke budsjettet til 1,2 prosent. Jeg tror ikke stortingspolitikerne vil være interessert i det. Det sanker ikke stemmer. Men så lenge det går bra med norsk økonomi tror jeg det vil være politisk vilje til å holde seg på én prosent. I nedgangstider vil viljen settes på prøve, sier Banik.

– Fleksibilitet innenfor faste rammer

Hilde Frafjord Johnson understreker at KrF ikke ønsker å ta all klimainnsats ut av bistandsbudsjettet, og ser at akkurat den biten av forslaget kan oppfattes som vel optimistisk.

– Men vi sier det vi mener er riktig. Vi er et verdibasert parti. Dessuten mener vi kun å ta ut den klimainnsatsen som tjener oss selv (Norge, red.anm.). Vi vil fortsatt bruke bistandsmidler til, for eksempel, å støtte fattige bønder i å drive mer klimavennlig jordbruk. Vi mener for øvrig det er fullt mulig for Norge å prioritere 1,2 prosent!

Frafjord Johnson avviser at KrFs langsiktighet vil gå på bekostning av fleksibiliteten.

– Det kan høres dramatisk ut, men vi ønsker ikke å ta bort all fleksibilitet. Hvis det skjer dramatiske endringer må man kunne gå til Stortinget. Vi ønsker fortsatt fleksibilitet, men innenfor langsiktige rammer og langtidsplaner, spesielt på tematiske områder som utdanning og helse, understreker KrFs generalsekretær.  

KrFs forslag til forvaltningsreform

  • Utviklingsministerposten  gjenopprettes
  • Forvaltningen av langsiktig bistand og bistand til sårbare stater legges til Norad.
  • Mer akutt humanitær bistand administreres i UD, under utviklingsministeren.
  • Norads direktør blir integrert i UDs ledelse og står under direkte instruks av utviklingsministeren
  • Norge etablerer en ambassade eller stedlig representasjon i alle partnerland.
  • Kapasiteten på alle utenriksstasjoner som forvalter norsk bistand evalueres og styrkes.

Vincent Tremeau
KrF og Hilde Frafjord Johnson vil reformere norsk bistand og foreslår blant annet å satse på utdanning. Bildet er fra Pinga i provinsen Nord-Kivu i DR Kongo der barna leker utenfor Kakungo Primary School i et friminutt. Foto: Vincent Tremeau / Polaris / NTB scanpix Foto: Vincent Tremeau

Skogen avviser KrFs forslag

Statssekretær i UD, Tone Skogen (H) ønsker ikke en utviklingsminister velkommen tilbake. Hun er heller ikke full av begeistring for ideen om langsiktig binding av bistanden.

– Vi ser ikke noe behov for å binde oss til en slik fordelingsnøkkel som Krf foreslår. Det er viktig med god balanse mellom langsiktige målsetninger og å kunne respondere på akutte kriser, sier Tone Skogen til Bistandsaktuelt.

Statssekretæren fra Høyre ser heller ikke behovet for å binde seg til én prosent, og mener det allerede er stor langsiktighet i norsk bistand.

– Denne regjeringen har i hele perioden gitt en prosent av BNI til bistand, og dette nivået opprettholder vi med budsjettforslaget for neste år. Det har vært høy grad av kontinuitet både når det gjelder samarbeidsland og tema, selv om ulike regjeringer kan ha satt litt ulike tema først.

 – Hva tenker du om å gjeninnføre utviklingsministerposten?

– Verdens utfordringer tilsier at vi ikke lenger kan sette klare skiller mellom utenriks- og utviklingspolitikken. Det er nødvendig å se politikkutfordringene i sammenheng og dette behovet ivaretas godt av en minister. 

 – Hva syns du om å legge forvaltningen av all langsiktig bistand, samt bistand til sårbare stater til Norad? 

– Regjeringen er opptatt av få en god og effektiv forvaltning av bistandsmidlene. Bistand er et viktig virkemiddel i utviklingspolitikken, og erfaring viser oss at det ikke er mulig å skille forvaltning og politikk dersom en ønsker å være effektiv og oppnå gode resultater.

Publisert: 03.11.2016 11.56.01 Sist oppdatert: 03.11.2016 11.56.02

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.