KrF-leder Knut Arild Hareide presenterer partiets utviklingsmelding onsdag. Generalsekretær og tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og leder av KrFs internasjonale utvalg Sturla Henriksbø deltar også på på ppresentasjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Slik vil KrF "reformere" norsk bistand

Langsiktighet, forutsigbarhet og en sterkere fattigdomsorientering. Det forlanger Kristelig Folkeparti i sin alternative utviklingsmelding. De fremmer også nye krav til Oljefondet og Norfund. KrF ber om en flerårig forpliktelse på at 1 prosent av brutto nasjonal inntekt (BNI) brukes på bistand.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 28.09.2016 10.00.33

– Vi foreslår at store tematiske satsinger blant annet for utdanning og helse forankres i flerårige avtaler i Stortinget. Samtidig er vi tydelig på at fattigdomsbekjempelse og ikke norske egeninteresser skal være styrende for arbeidet med å bistå sårbare stater, sier partileder Knut Arild Hareide.

I dag legger KrF fram sin alternative utviklingsmelding "Verdivalg og veivalg for en ny tid". Først etter årsskiftet kommer regjeringens stortingsmelding "Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk". Før den tid skal det også foreligge et strategidokument om støtte til sårbare stater.

Hareide sier at KrF vil fremme forslagene som ligger i denne meldingen for Stortinget.

– Vi utfordrer alle partiene på Stortinget til et tydelig verdivalg. Jeg tror flere politiske partier ser at vi trenger både konsentrasjon og en kvalitetsreform innen bistand. Vi må få mer igjen for hver krone vi gir, sier Hareide til Bistandsaktuelt.

Uenig med regjeringen

På en rekke områder utfordrer KrF den sittende regjeringen:

  • Minst en prosent av BNI «låses» til offentligbistand – og at det ikke inkluderer flyktningutgifter i Norge eller bidrag til regnskogsbevaring. I fjor var Brasil den største mottakeren av norsk bistand takket være klima/skog-midler.
  • Statens Pensjonsfond – Utland bør etablere et investeringsprogram med en ramme på 20 milliarder kroner for investeringer i fattige land spesielt innen infrastruktur og fornybar energi. Samtidig bør fondet trekke seg ut av alkoholprodusenter og spillselskaper.
  • Norfund bør styrkes, men fondet må avvikle sin aktivitet i skatteparadiser i form av nyinvesteringer i løpet av en treårsperiode. Utviklingseffekten av Norfunds investeringer må i større grad kunne måles.
  • Bevilgningen til Skatt for utvikling-programmet foreslås doblet innen 2020. KrF foreslår ytterligere tiltak for å begrense bruk av skatteparadiser og for åpenhet om de reelle eierne av norske selskaper.
  • Norge bør i større grad enn i dag delta i FNs fredsbevarende operasjoner, særlig i fattige land.
  • Eksport av militært materiell, samt tilslag- og avslagsgrunnlag må offentliggjøres. Eksportpraksis må bli strengere og å unngå at militærutstyr blir brukt til indre undertrykking av regimer.
  • Bistanden gjennom frivillige organisasjoner bør økes og lengden på avtalene skal økes fra 4 til 5 år.

Enig med regjeringen

Selv om KrF mener «Norge er blitt en uforutsigbar partner» under den sittende regjeringen, er partiet også på linje med Solberg & Co på en rekke saksfelt:

  • KrF er enig med den sittende regjeringen om at viktige temaer er utdanning og helse, samt næringsutvikling – som de mener innbefatter også jordbruk og fornybar energi. Utenriksminister Børge Brende har varslet regjeringens prioriteringer i neste års statsbudsjett blir: Humanitær bistand, utdanning, helse, næringsutvikling og klima og miljø.
  • Den alternative meldingen ønsker fortsatt satsing på regnskogbevaring, og økt innsats for å beskytte verdenshavene, noe regjeringen har varslet. I likhet med regjeringen mener de at Det grønne klimafondet (GCF) skal være det internasjonale samfunnets hovedkanal for klimafinansiering.

Bort med fokusland, inn med partnerland

Partiet har lite tro på regjeringens politikk med 12 fokusland. De mener valget av de tolv landene framstår som «noe tilfeldig og ubegrunnet». De norske ambassadene for flere av disse landene har fått mindre ressurser å rutte med, mens det nå skal opprettes ambassade i Mali.

KrF foreslår isteden at Norge velger 20 – 23 land som defineres som «partnerland» som skal velges ut fra fattigdomsnivåer og sårbarhet.

– Vi ønsker at et mer langsiktig partnerskap skal etableres med flere prioriterte land. Det er slik gode resultater kan oppnås i kampen mot fattigdom, skriver generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnson i Vårt Land.

Samtidig er ikke KrF uenig med regjeringen om å satse mer på såkalte «sårbare stater». Men partiet ønsker en definisjon som vektlegger dypfattigdom og med mindre vekt på innsats i land som er opphavsland for migranter til Europa og som defineres som land der faren for terror-eksport til Europa er stor.

Frafjord Johnson mener at regjeringens politikk legger til grunn "sikkerhetspolitiske og migrasjonsrelaterte interesser".

– Vi er tydelige på at de fattigste og mest sårbare statene må prioriteres. Det gjelder særlig i Afrika, sier hun.

Generalsekretæren håper på bistandsreformer som "kan sikre at de fattiges interesser, og ikke egen-interessene, skal være styrende".

­Savner utviklingsministeren

Dagens bistandsforvaltning «er ikke bærekraftig» mener Frafjord Johnson.

– Det er ikke forsvarlig å forvalte 37 milliarder bistandkroner slik det gjøres i dag. Bistandsforvaltningen er i ferd med å forvitre, sier hun.

KrF ønsker en klarere rolledeling mellom Norad og Utenriksdepartemenet. Langsiktig og bistand til sårbare stater skal legges under Norad. Direktoratet skal styrkes, men direktøren skal stå under direkte innstruks av en utviklingsminister og være med i UDs direksjon. Akutt humanitær bistand skal, ifølge forslaget, administreres av UD under utviklingsministeren.

KrF mener det haster med å etablere norske ambassader eller representasjoner i alle partnerland med bilaterale programmer, spesielt i sårbare stater – og styrke utestasjoner i steder som Afghanistan.

Les kommentarene til KrF-forslagene

"Bistandsnøkkelen"

KrF vil endre miksen i bistandsbudsjettet og at fordelingen skal ha varighet over flere år:

  • 70 prosent av budsjettet bindes opp i en langsiktig del som er bundet opp i en tverrpolitisk avtale som omfatter langsiktige tematiske innsatser for blant annet utdanning og helse.
  • 10 prosent brukes til akutt humanitær bistand
  • 20 prosent omfatter bistand til prioriterte sårbare partnerland, fred og forsoning og en ny type overgangsbistand som KrF kaller «selvhjelpsordningen». Denne nye ordningen er en del av det som betraktes som humanitær bistand. Det skal brukes for å styrke lokale og nasjonale organisasjoners innsats og investeringer slik at de kan både forebygge katastrofer og bygge kapasitet lokalt.

Publisert: 28.09.2016 10.00.32 Sist oppdatert: 28.09.2016 10.00.33

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.