Dan P. Neegaard
Fagøkonomen Yngve Slyngstad er hovedansvarlig for forvaltningen av Oljefondets drøyt 7000 milliarder kroner. Størrelsen på fondet gjør lille Norge mer og mer til en "finansiell stormakt" med potensial til å utøve utenrikspolitisk innflytelse. Foto: Dan P. Neegaard

Bør Oljefondet få sterkere politiske føringer?

Svimlende 7066 milliarder kroner. Det er verdien på det norske Oljefondet, og gjør Norge til verdens tredje største finansielle investor. Nå spørres det: Kan Oljefondet også brukes som et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk?

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 05.04.2016 17.02.25

Nettbladet Internasjonal Politikk tar opp spørsmålet, som også ble diskutert på et seminar i Oslo tirsdag denne uka.

Alle er enige om at Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det også kalles, har vært en kjempesuksess. Fondets målsetting har vært å sikre velferd for nåværende og framtidige generasjoner av nordmenn. Det andre hovedmålet er høy avkastning, noe som skal sikres gjennom investeringer med moderat risiko.

Enorm vekst

Da Oljefondet ble opprettet i 1990 hadde ingen forestilt seg at man i dag skulle sitte med en kapital på mer enn 7 000 000 000 000 kroner. Det tilsvarer at hver nordmann har om lag 1,3 millioner kroner «på bok».

Så langt har politikerne, i hovedsak, overlatt til fagfolk å styre de daglige investeringsbeslutningene. Politikerne har nøyd seg med å trekke opp de ytre rammer, som vedtak om styringsmodellen for fondet, risikoprofil og den viktige handlingsregelen om at statsbudsjettet ikke skal tilføres mer enn fire prosent av fondets avkastning per år.

Oljefondets suksess har imidlertid gjort at politikere og interessegrupper har blitt mer og mer lystne på å bruke fondet som et verktøy til å nye mål.

Politisk virkemiddel?

Deler av venstresida, bistandsmiljøet og miljøbevegelsen er blant de som ønsker å bruke statlige fondsmilliarder på å fremme nye målsettinger, enten idealistiske eller mer realpolitiske. Blant slike målsettinger er støtte til det klimapolitiske skiftet eller økte investeringer i utviklingsland. Deler av høyresida har på sin side ivret for å bruke mer penger på kort sikt ved å gå ut over handlingsregelen.

Det politiske flertallet på Stortinget, tilhengerne av dagens modell, advarer mot å «politisere» fondet. Blant dem er ledende politikere i regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, med solid støtte fra de fleste fagøkonomer. Samtidig er Ap i noen grad på glid i enkeltsaker.

Her er noen av argumentene for og imot å bruke fondet som et politisk instrument:

FOR:

  1. Verden står overfor enorme fattigdomsutfordringer. Økte investeringer i utviklingsland og framvoksende markeder vil kunne skape økonomisk vekst og styrke lokal produksjon og sysselsetting, som i neste omgang kan gi fart til bekjempelse av fattigdom.
  2. For å unngå en mulig klimakatastrofe trengs det en rask utfasing av olje, gass og kull. Politikerne bør legge føringer som stanser investeringer i «fossil-industrien» og bidrar til omlegging mot en grønnere og mer bærekraftig økonomi.
  3. Stortinget har allerede vedtatt at Oljefondet skal fases ut av kull. Dette har blitt lagt merke til internasjonalt og kan føre til en raskere avvikling av kullindustrien i verden.
  4. Investeringer i nye framvoksende markeder (utviklingsland) og en vridning av investeringene bort fra fossile brensler (i dag: 6,65%) og over til fornybar energi er mer økonomisk lønnsomt enn dagens investeringspraksis, hevder miljøorganisasjoner.
  5. Fondet bør brukes aktivt for å stille krav og påvirke store selskapers beslutninger rundt miljø, etikk og arbeidsforhold for sine ansatte.
  6. Gjennom å vri sine investeringer mot «good guys» og bort fra «versting-selskaper» eller skitne bransjer vil Oljefondet kunne gå i spissen for økonomiske og miljømessige endringer.
  7. Fornybar energi sliter med å tiltrekke seg kapital. Å åpne opp for at fondet også skal investere i infrastruktur, herunder fornybar energi, vil kunne bidra - og gi fart til det påkrevde grønne skiftet.
  8. En opprettholdelse av status quo er heller ikke upolitisk. Oljefondet har de siste årene fått mye kritikk for enkelte deler av sine investeringer, for eksempel i miljøfiendtlig virksomhet (oljeskifer, gruver, osv.), i konfliktområder eller i selskaper som bryter med etiske regler overfor lokalbefolkning eller egne ansatte.
  9. Det er uheldig om Oljefondet gjør finansfaglige beslutninger som er i strid med norske utenrikspolitiske mål.
  10. Fondet påstås å være «tungt investert» i selskaper som benytter skatteparadiser. På denne måten bidrar fondet til å legitimere hemmelighold og strukturer som tillater korrupsjon, kriminalitet og skatteunndragelser.

IMOT:

  1. Mange statlige fond i verden har opplevd at deres eksistens etter hvert er truet. Årsaken er ulike former for politisk innblanding. I dårlige tider blir fristelsen stor til å tappe av fondene for å oppnå kortsiktige politiske gevinster.
  2. En økt grad av politisk innblanding i form av etiske, miljømessige eller andre typer føringer øker den økonomiske risikoen og vil kunne føre til dårligere avkastning.
  3. En økt grad av politisk innblanding i form av etiske, miljømessige eller andre typer føringer vil kunne føre til en uthuling av grunnprinsippene og hovedmålsettingene bak en langsiktig forvaltning av midlene. Tilsvarende vil også gjelde ved hyppige brudd på «handlingsregelen» i form av økt tapping av fondets avkastning (til bruk på statsbudsjettet).
  4. Olje- og gassalderen går mot slutten. Det er ikke gitt at kommende generasjoner vil kunne ha en like privilegert stilling som dagens. Derfor er det viktig å rendyrke de økonomiske målsettingene, uten politisk innblanding.
  5. Både punkt 10 og punkt 11 vil på sikt kunne true den langsiktige hovedmålsettingen bak fondet: velferden til kommende generasjoner.
  6. Oljefondet trenger ikke ytterligere politiske føringer. Fondet arbeider allerede i dag på en måte som bidrar til at Norge har innflytelse på miljø, menneskerettigheter og etikk i selskaper fondet har investeringer. (Se punkt 17-20)
  7. Fondet har allerede et etikkråd som skal ivareta etikk og miljø. Dette rådet kan foreslå overfor forvalterne i Norges Bank uttrekning av investerte midler fra enkeltselskaper.
  8. Det kan gi mer innflytelse å være innenfor enn utenfor. Fondet opptrer allerede som en aktiv eier og deltar blant annet på en rekke generalforsamlinger. Her fronter fondets representanter norske synspunkter på blant annet etikk og miljø.
  9. Det finnes allerede etiske føringer om ikke å investere i de etisk mest problematiske sektorene, blant disse: våpen- og tobakksindustrien.
  10. Finansdepartementet har gjennom årene besluttet å trekke Norge ut 73 ulike selskaper. Begrunnelsene har vært selskapenes bidrag til våpenproduksjon, miljøskade, etikk-brudd eller overtramp mot menneskerettigheter.

 

Vil bruke Oljefondet

i sårbare stater 

«Vi må tenke nytt om hvordan forvaltningen av nasjonalformuen skal sikre våre bredere interesser i fremtiden, interesser som med nødvendighet må knyttes til kollektiv global sikkerhet, skriver NUPIs forskningsprofessor Morten Bøås i en artikkel i Internasjonal Politikk.

Han tar til orde for å bruke mindre deler av Oljefondet til å investere målrettet i sårbare stater. Ifølge Bøås kan dette på sikt skape rom for bedre kollektiv sikkerhet og økonomisk gevinst.

«Dette er i tråd med en type politisk realisme som er nødvendig for en stat som Norge», skriver Bøås.

Blant de ferskeste eksemplene på å ville å legge nye politiske føringer på Oljefondet er et forslag om å åpne fondet for å investere i global fornybar energi, i ikke-børsnoterte selskaper. Blant støttespillerne for dette forslaget er Kirkens Nødhjelp og Changemaker. Men tirsdag ga finansminister Siv Jensen klar beskjed: En slik endring av praksis i Oljefondet er ikke aktuell politikk.

Nei til Oljefond-satsing på fornybar energi

Kirkens Nødhjelp er uenig i at det utgjør ikke en politisering av fondet å åpne for investeringer i unotert infrastruktur, og understreker at risikojustert avkastning må ligge til grunn for slike investeringer. 

 

Publisert: 05.04.2016 17.02.25 Sist oppdatert: 05.04.2016 17.02.25

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.