(c) Jan Speed  Rwanda
Alkoholreklamen florerer i mange fattige land. I Rwanda er det dyre øltyper som skal friste. Foto: Jan Speed

Rapport: Oljefondets alkoholinvesteringer er uetiske

Oljefondet investerer i over 60 ulike alkoholprodusenter globalt. Det er de aller fattigste som blir hardest rammet av Norges alkoholinvesteringer, mener Forut. – Høy terskel for å utelukke en hel bransje fra Oljefondet, svarer Finansdepartementet.

Av Dana Wanounou Sist oppdatert: 21.09.2016 12:40:50

– Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) må ut av alkoholindustrien. Vi mener det er uetisk og ikke i tråd med norske ambisjoner om å ha en helhetlig og samstemt politikk for utvikling, sier generalsekretær i Forut, Morten Lønstad.

Bistandsorganisasjonen Forut retter arbeidet sitt spesielt mot rus- og alkoholproblematikk i utviklingsland. De bestilte rapporten fra COWI som nå slår fast at ”[Oljefondet] løper en uakseptabel risiko for å bidra til uetiske handlinger gjennom investeringer i alkoholindustrien.” Rapporten påpeker at det er lignende etiske hensyn som har ført til at Norge allerede har trukket seg ut av selskaper som produserer atomvåpen, landminer, klasebomber og tobakk.

Store skadevirkninger

Oljefondet hadde ved utgangen av 2015 eierandeler i alkoholprodusenter med en verdi på nærmere 90 milliarder kroner. Det utgjør over én prosent av fondets samlede verdi. Rapporten peker på at gjennom å investere i alkoholprodukter globalt tjener Norge penger på en industri som driver med aggressiv markedsføring av skadelige produkter i utviklingsland. I den fattigere delen av verden er det ofte mangel på informasjon om skadene alkohol kan føre til. Svakere statsapparat fører i tillegg til at reguleringer rundt alkohol er fraværende og tilgangen til alkohol er stor.

– Alkohol er knyttet til veldig mange av de tradisjonelle utviklingsproblemene som vold mot kvinner, fattigdom, sosiale problemer og barns rettigheter. Veldig få fokuserer på alkohol som en av faktorene i slike utfordringer, selv om veldig mange ser det, sier Lønstad.

Også rapporten konkluderer med at fattigdom forsterker problemene alkohol skaper. Hvis en fattig familie mister inntektene fra familieforsørgeren som følge av alkoholrelaterte skader vil det føre til store problemer for hele familien. Markedsføring av alkohol rettet mot fattige land er dermed problematisk sett fra et etisk perspektiv. Gjennom å investere i alkoholindustrien bidrar Norge til problemet, ifølge rapporten.

Markedsfører alkohol til gravide

President i  avholdsorganisasjonen IOGT International, Kristina Sperkova er i Oslo i forbindelse med lanseringen av rapporten. Hun mener Norge bidrar til å skape alkoholrelaterte problemer i utviklingsland. Alkoholindustrien leter stadig etter nye forbrukere i land med framvoksende økonomier og utnytter seg av mangelen på reguleringer og informasjon i disse landene.

– Norge er med på å pumpe penger inn i selskaper som produserer uetiske produkter som igjen blir markedsført på uetisk vis. I Asia finner man reklamer som forteller at alkohol er bra for gravide kvinner fordi det gjør dem sterkere etter at de har født. Man kunne aldri markedsført alkohol på denne måten i Vesten, sier Sperkova.

Hun forklarer at den internasjonale alkoholindustrien forsøker å bygge alkoholkulturer i samfunn som tradisjonelt sett ikke bruker alkohol. For eksempel promoterer alkoholprodusenter ”en ansvarlig drikkekultur” i noen utviklingsland. Ironien er at reklamene lanseres i områder hvor folk fra før ikke drikker alkohol. Unge mennesker blir dermed fortalt at fra de er 18 år skal de begynne å drikke alkohol til tross for at dette er mennesker som kanskje egentlig ikke ville begynt å drikke i det hele tatt. Særlig i Asia og i Afrika sør for Sahara forsøker alkoholprodusenter å bygge opp slike nye alkoholkulturer, forklarer Sperkova.

– Man kan si at Norge finansierer skader på utviklingsland. Det er litt paradoksalt fordi Norge samtidig finansierer utvikling, sier Sperkova.

Politikere uenig

Til tross for at rapporten plasserer statlige alkoholinvesteringer i samme kategori som klasebomber, kull og tobakk har regjeringen ikke gitt tegn til at Norge skal trekke seg ut av alkoholindustrien. Statssekretær i Finansdepartementet, Paal Bjørnestad (FrP) sier til Bistandsaktuelt:

– Det er bred politisk enighet om at det bør være en høy terskel for å utelukke hele bransjer fra Oljefondet. Derfor er dette begrenset til tobakk og enkelte typer våpen, som landminer, atomvåpen og klasevåpen, samt enkelte kullselskaper. Finanskomiteen har for øvrig understreket at det ikke skal vurderes nye produktuttrekk for andre virksomheter eller sektorer.

KrF vil ut

Bistandspolitisk talsmann i KrF, Kjell Inge Ropstad mener Norge bør trekke seg ut av alkoholindustrien. Sammen med flere andre stortingsmedlemmer har han tidligere i år bedt regjeringen om utrede et grunnlag for å trekke Oljefondet ut av alkoholselskaper. Forslaget ble nedstemt.

– Vi kommer til å fremme forlaget igjen. Rapporten viser hvordan alkoholskader henger sammen med sosiale sjikt og hvordan dette igjen går utover fattige familier i den tredje verden. Alkohol trenger ikke være noe problem, men her er det misbruken og alkoholproblemer hos fattige vi ønsker å bekjempe, sier Ropstad.

Publisert: 21.09.2016 12:40:50 Sist oppdatert: 21.09.2016 12:40:50