Aps Anniken Huitfeldt og KrFs Knut Arild Hareide er fornøyde med at deres partier sammen med SV, Sp og Venstre har sikret at norsk bistand skal være på minst en prosent av BNI i årene som kommer.

Sikret en prosent til bistand

Stortinget har denne uken vedtatt at norsk bistand skal være på minst én prosent av bruttonasjonalinntekt. Vedtaket vil trolig legge føringer for regjeringers budsjettarbeid i flere år framover.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 23.12.2016 13.50.26

– Dette er svært gledelig og bidrar til forutsigbarhet i det langsiktige norsk bistandsarbeidet, sier Marit Nybakk som er stortingsrepresentant og sitter i utenriks- og forsvarskomiteen for Arbeiderpartiet.

Partiet hun representerer har programfestet at norsk bistand skal være på minst én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) og har to ganger tidligere foreslått at  regjeringen skal "avsette 1 prosent av BNI til bistand i de årlige budsjetter." Forslaget har også fått støtte av SV og Senterpartiet. Men KrF og Venstre har tidligere ikke støttet forslaget fordi de har vært bundet opp av budsjettsamarbeidet med Høyre og Frp. Men etter høstens brudd i budsjettsamarbeidet med regjeringen bidro KrF og Venstre på mandag, sammen med de rødgrønne partiene, til at forlaget om å binde bistanden til 1 prosent fikk flertall.

– Vi har opplevd at det er lagt fram budsjettforslag godt under en prosent, men at man etter forhandlinger har nærmet seg en prosent. Så derfor er det viktig at vi nå har fått gjennom at bistanden skal være på minst en prosent av BNI. Vi er et rikt land og har råd til å bruke dette på å redusere fattigdommen i verden, sier Nybakk.

Også KrF-leder Knut Arild Hareide er fornøyd.

– Jeg synes det har vært veldig konstruktivt av Arbeiderpartiet, og vil gi dem honnør. Det er en anerkjennelse av deres arbeid at vi slutter oss til og bidrar til flertall i Stortinget. Uansett regjering må den nå forholde seg til dette flertallsvedtaket, sier Hareide til Vårt Land. 

Ikke voldsom endring

Forslaget vil etter all sannsynlighet garantere et fortsatt høyt bistandsnivå i årene som kommer. Det er lite trolig at det vil bli flertall i Stortinget for å endre dette vedtaket med det første. Noen dramatisk økning av det norske bistandsnivået vil imidlertid vedtaket neppe bety. Norsk bistand har de siste årene stort sett legget rett under en prosent av BNI.  

En kjapp utregning basert på Norads bistandsstatistikk viser at norsk bistand i snitt de siste 10 årene har vært på litt over 0,98 prosent av bruttonasjonalinntekt. I fjor var bistanden, på grunn av uvanlig høye kostnader knyttet til flyktninger som kom til Norge, på 1,05 prosent av BNI. Internasjonalt er det Sverige som er best i klassen, vårt nabolands bistand var i fjor på hele 1,4 prosent av Sveriges BNI.

– Men hva skjer hvis norsk økonomi går betydelig dårligere – kan man da risikere at norsk bistand blir kraftig redusert fra ett år til neste?

– Hvis det skulle skje så får vi ta den debatten når den kommer. Men dette er jo et vedtak om minst en prosent av BNI til bistand. Det hindrer på ingen måte ikke at man går høyere enn en prosent, sier Nybakk.

Vil ha gjennomgang

Innstillingen fra Stortingets utenrikskomite, som kom forrige uke, viser at partiene på Stortinget som vanlig er enige om mange områder av norsk bistandspolitikk. En samlet komite ber blant annet UD og å gjennomføre en "bredere gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i departementet med sikte på å sikre en effektiv forvaltning av bistandsmidlene".

Komiteens merknader viser også at Arbeiderpartiet og KrF, sammen med Venstre, SV og Senterpartiet på flere punkter er uenige med regjeringen. Disse partiene påpeker blant annet at det i regjeringens budsjettforslag for neste år under flere kapitler er kommet nye målformuleringer som åpner for at pengene kan brukes mot organisert kriminalitet, ulovlig handel og forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Dette gjelder blant annet regionbevilgningen for Afrika.

Flertallet bemerker at «disse endringene gjør det vanskelig for Stortinget og offentligheten å se det samlede omfanget og den geografiske fordelingen av slik sikkerhetsrelatert innsats. Det blir dessuten umulig å vurdere om summen av slik innsats i vesentlig grad fortrenger tilgjengelige budsjettmidler til de økonomiske og sosiale utviklingsformål som kapitlene lenge har blitt brukt til».

–   Ikke egeninteresse

KrFs Knut Arild Hareide, som også sitter i utenrikskomiteen, mener det er en internasjonal tendens at nasjonale interesser i stadig større grad styrer bistanden. Han advarer mot at Norge gjør det samme.

– Vi mener det er viktig at Norge motstår fristelsen til å la mer kortsiktige egeninteresser styre innretningen av utviklingsbistanden. Skal vi lykkes i å utrydde ekstrem fattigdom og oppnå de andre bærekraftsmålene FN har satt opp, må vi tenke langsiktig og la utviklingsfaglige hensyn være utslagsgivende for bruken av bistandsmidlene, sier Hareide.

Det samme flertallet påpeker også at måten bistandsbudsjettet et satt opp på gjør det svært vanskelig for Stortinget å følge med på pengebruken

–   Dette gjør at Stortinget og utenrikskomiteen ikke har tilstrekkelig innflytelse på norsk bistand i praksis. Dette er ikke nytt, men er blitt verre.  Vi trenger tydeligere budsjetter med færre sekkeposter enn det vi har i dag. Vedtaket på mandag har sikret et høyt bistandsnivå, nå trenger vi en skikkelig politisk debatt om prioriteringer og innhold i norsk bistand, sier Marit Nybakk fra Arbeiderpartiet. 

 

Publisert: 23.12.2016 13.50.25 Sist oppdatert: 23.12.2016 13.50.26