Statssekretær Tone Skogen takker Krf for å sette utviklingspolitikken høyt på den politiske agendaen. Foto: Jørgen Lohne / NTB scapix

Regjeringen vil ikke binde seg

Langsiktighet preger allerede mye av norsk bistand. Regjeringen ser ikke noe behov for å binde seg til en fordelingsnøkkel slik Krf foreslår i sin alternative melding for utviklingspolitikken, sier statssekretær Tone Skogen.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 29.09.2016 10.53.55

Statssekretær i Utenriksdepartementet Tone Skogen sier hun er glad for at Krf for setter utviklingspolitikken høyt på den politiske agendaen.

– Så vidt jeg ser er KrF enig i regjeringens hovedprioriteringer i utviklingspolitikken – utdanning, helse og jobbskaping. Vi er også enige om at Norge skal være en stor og forutsigbar bistandsaktør. I samarbeid med Krf har vi holdt et bistandsbudsjett på 1 prosent av BNI de tre siste årene, sier Skogen til Bistandsaktuelt.

– KrF foreslår i sitt alternative utviklingspolitiske program at store tematiske satsinger blant annet for utdanning, helse og næringsutvikling forankres i flerårige avtaler i Stortinget. Hvordan ser UDs politiske ledelse på dette?

– Bærekraftsmålene er fundamentet i utviklingspolitikken. De staker ut kursen fram mot 2030. Vi har følgelig allerede et langsiktig perspektiv på vår innsats for utdanning, helse, næringsutvikling og jobbskaping. Det sier seg selv at man må ha et langsiktig perspektiv på helse og –  i enda større grad – på utdanning, sier Skogen.

Hun påpeker at de vil ta en generasjon før utdanning reflekteres i produktiv virksomhet og jobbskaping . Helseinnsats – blant annet den viktige satsingen på vaksiner – har mer umiddelbarere resultater, mener hun, men det å bygge bærekraftige systemer for helsetjenester, er tidkrevende.

Skogen mener det er stor langsiktighet i norsk bistand – det har vært høy grad av kontinuitet både når det gjelder samarbeidsland og tema, selv om ulike regjeringer kan ha satt litt ulike tema først.

– Vi ser ikke noe behov for å binde oss til en slik fordelingsnøkkel som Krf foreslår. Det er viktig med god balanse mellom langsiktige målsetninger og å kunne respondere på akutte kriser, sier hun.  

– KrF foreslår at politikken med 12 fokusland avskaffes og at man heller bør konsentrere seg om 20 partnerland. Vil regjeringen fastholde behovet for 12 fokusland?

– Fokusland skal bidra til langsiktighet i utviklingssamarbeidet og hindre at vi sprer oss for tynt. Evalueringer og gjennomganger viser at kontekstforståelse er helt nødvendig for å oppnå gode resultater. Det siste året er det pågått et omfattende analysearbeid som skal danne grunnlaget for landvise strategier, svarer Skogen.

 – Hvordan bistanden til disse landene utvikler seg vil avhenge av våre behovsanalyser og utviklingen i landene. Dette handler ikke bare om bistand. Vi skal se alle utenriks- og utviklingspolitiske virkemidler i sammenheng.

– Ofte opplever jeg i møte med politikere fra  fattige land at det er mer handel og investeringer de etterspør, ikke mer bistand. Generelt er regjeringen opptatt av konsentrasjon, og vi fortsetter arbeidet med å redusere antall land som får norsk bistand. Samtidig som vi beholder fokuslandene, må vi hele tiden vurderer hvor det er størst behov for våre midler og hvor de kan ha størst effekt, sier Tone Skogen.

Les også: 

Publisert: 29.09.2016 10.29.55 Sist oppdatert: 29.09.2016 10.53.55

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.