SOC, POL
En arbeidsgruppe i SV serverer forslag til norsk utviklingspolitikk - forslaget er sendt over til programkomiteen i partiet og skal stemmes over til våren. Foto: Larsen, HÂkon Mosvold

SV: mer til utvikling og global barnetrygd

SV lanserer 104 punkter for en ny utviklingspolitikk. Forslaget ligger nært inntil Krfs ferske alternative stortingsmelding.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 25.11.2016 07.26.06

For første gang på mange år har SV forfattet et dokument som tar for seg et helhetlig syn på norsk utviklingspolitikk. Det er foreløpig bare et utkast laget av en arbeidsgruppe, som nå er oversendt programkomiteen i SV. Landsmøtet vil stemme over programforslaget til våren. Men dokumentet står seg selvstendig – og arbeidsgruppen slår fast at et av hovedmålene er å skape debatt. Her er noe av hva arbeidsgruppen vil at norsk utviklingspolitikk skal inneholde:

  • Økning av bistandsbudsjettet med om lag 20 prosent
  • Mest penger til Afrika
  • Mer til kampen mot økende forskjeller
  • Ikke konsentrasjon av land for organisasjonene (bare for stat-til-stat-bistanden)
  • Klima og flyktninger ut av bistandsbudsjettet
  • Utviklingsminister tilbake på post
  • Mer til informasjonsstøtten

Dette er bare syv av de 104 punktene med ”SV vil,” fordelt ut over 28 tettskrevne sider.

Dokumentet tar for seg alt fra tekstilarbeidernes vilkår til regnskoger og oljefond. Listen er veldig land, men vi får hjelp av Asbjørn Eidhammer, eks-ambassadør i Malawi og tidligere sjef for Norads evalueringsavdeling. Han har ledet arbeidsgruppen til å tegne opp hva som er hovedlinjene i hva partiet faktisk vil:

– I utkastet ser vi på utvikling i et langsiktig perspektiv. Utvikling er ikke noe som foregår i en femårsperiode, og det er viktig å ha dette i bakhodet når vi tegner kartet for hvordan Norge best kan bidra. Hovedmålet med utviklingsarbeidet er å utrydde fattigdom og ulikhet, sier Eidhammer.

Stortingsmeldingen Dele for å skape som kom i 2013, under Stoltenbergs andre regjering, har tjent som viktig inspirasjon. Meldingen kom da SV selv hadde utviklingsministeren, Heikki Holmås.

Les om Kristelig Folkeparti sin alternative utvikllingsmelding her

Utenriksdepartementet har blitt for stort. Det er ikke mulig å samtidig være sekretariat for en overordnet norsk utenrikspolitikk og forvalte 35 milliarder kroner i bistand godt nok.

Asbjørn Eidhammer, leder av SVs arbeidsgruppe og tidligere ambassadør

Diagnose: Nok til alle

SV slår med en gang fast at fattigdom ikke er mangel på ressurser, men en manglende vilje til å fordele dem. Så når diagnosen er satt, forklarer Eidhammer hva som er medisinen:

  • Sikre arbeidernes rettigheter
  • Gi mennesker i utviklingsland en lønn å leve av
  • Stanse skatteflukt
  • Gjøre handelsavtaler mer fordelaktige for utviklingslandene
  • Støtte sivilsamfunn
  • Bidra til bedre trygdeordninger i alle land

Eidhammer sier til Bistandsaktuelt at mye av dagens utviklingsarbeid fokuserer på temaer som vann, utdanning, medisiner og helsetjenester, noe han støtter. Men selv om slike ting er på plass, betyr det ikke at folk har noe å leve av. Økonomisk vekst må derfor ha jobbskaping som hovedmål, med arbeidsplasser der grunnleggende arbeidstakerrettigheter ivaretas. Og et system for omfordeling:

– Vi vet at universelle velferdsordninger er noe av det som virker aller best for å skape sosial trygghet og sikre vekst, derfor er det viktig at Norge, med så mye erfaring på feltet, fronter denne strategien for fattigdomsbekjempelse internasjonalt, sier Eidhammer.

En global barnetrygd?

Arbeidsgruppen har fått med litt nytenkning også - ikke hverdagskost i bistandsdebatten:

”Som et ledd i å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 vil SV ta til orde for og fremme  modeller som kan danne grunnlag for bærekraftige velferdsgoder. Dette kan være globale ordninger som garanterer alle barn en global barnetrygd eller innbyggere i et land en minsteinntekt.”

En ringerunde i Norad viser at dette ikke er noe mange kjenner til. Innspillet har SV hentet fra Den Svenska Kyrkan som i en policy-brief kalt ”Inte bara för svenskar” har tatt til orde for generelle velferdstiltak i svensk utviklingssamarbeid. Den svenska kyrkan argumenterer for at det internasjonale giversamfunnet bør investere mer i å hjelpe de fattigste landene med å etablere et trygdesystem. Digital teknologi gir muligheter for å kunne gjennomføre slike ordninger på en relativt ubyråkratisk og sikker måte.

Les mer: Global barnetrygd: Slik vil de skape et sosialt sikkerhetsnett til alle i verden

Endringer i forvaltningen

Som Krf skriver i sin «alternative utviklingsmelding,» mener også SV at det er behov for omfattende endringer i forvaltningen. Partiet skriver at UD har blitt en mastodont som i som har fått alt for store forvaltningsoppgaver.

– Utenriksdepartementet har blitt for stort. Det er ikke mulig å samtidig være sekretariat for en overordnet norsk utenrikspolitikk og forvalte 35 milliarder kroner i bistand godt nok.  Forvaltningskompetanse og fagkunnskap om utvikling lider under dette. Det er vanskelig i dag å se noen klar utviklingspolitikk. Ambassadene har ikke blitt styrket, slik de var tiltenkt. På denne måten svekkes kompetansen og erfaringen på ”bakken”. Dette forsterkes ved at overordnet planlegging og tungvinn kontroll tar for mye ressurser, sier Eidhammer, som har jobbet med utviklingsspørsmål i 38 år, hovedsakelig i Norad og UD.

SV skriver at trass i at Norad har lykkes i å bygge opp en sterkere faglig kapasitet, har den fagligpolitiske kompetansen i systemet som helhet blitt svekket. Derfor vil SV også ha tilbake utviklingsminister – med begrunnelse av at det er for mye for en minister å ta seg av begge feltene. SV foreslår også å samle den norske utviklingspolitiske og forvaltningsmessige kapasiteten i en egen og mer ensartet organisasjon, enten innenfor UD eller, som i Storbritannia, i et eget utviklingsdepartement, skriver de.

Nei takk til nasjonale interesser

”For SV vil det være et mål at Norge konsekvent skal la hensynet til fattige land og befolkningsgrupper gå foran våre snevre nasjonale interesser.”

– Dette er konsekvensen hvis vi skal ta festtalene om en samstemt politikk på alvor. Da kan vi ikke drive en handelspolitikk som motarbeider utviklingspolitikken. Hvis vi ikke er villige til å fjerne tollhindringer og subsidier, må vi slutte å snakke om en samstemt politikk, sier Eidhammer.

Forslaget går også hardt ut mot handelsavtaler som TISA og TTIP, som de mener i all hovedsak vil slå negativt ut for fattige land. SV vil også at utviklingslandene skal få mer makt i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

Ikke bruke bistand som straff

Av andre viktige veivalg arbeidsgruppen tar opp, kan vi nevne at de mener Høyre går for en lettvinn løsning når de vil straffe regjeringer som bryter menneskerettigheter. H har flere ganger gjort det klart at de vil trekke tilbake bistandspenger i slike tilfeller som en måte å holde regjeringer i øra på.

– Problemet er at en slik avstraffelse først og fremst går ut over befolkningen. Det er jo nettopp i land hvor myndighetene konsekvent bryter menneskerettighetene det er viktig at Norge er til stede. Hvis vi skal ha en mulighet til å påvirke, må vi være til stede i disse landene, sier Eidhammer. Han kaller Høyres løsning for enkel og at det ligger i selve utviklingsarbeidets natur at Norge må samarbeide med regjeringer som ikke alltid har befolkningens beste i tankene.

 

Les hele arbeidsgruppens utkast her

Arbeidsgruppen har, ved siden av Eidahammer, bestått av Haitham El-Noush (Norad), Ingeborg Moa (Norsk Folkehjelp), Ingrid Stolpestad (Framtiden i våre hender), Rolf Vestvik (tidligere Flyktninghjelpen, nå selvstendig konsulent) og Jon Heikki Aas (jobber på den norske ambassaden i Dar es Salaam).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert: 25.11.2016 07.26.05 Sist oppdatert: 25.11.2016 07.26.06

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.