Xinhua  India, 03
Kanskje blir denne jenta den første generasjonen som vokser opp i en verden hvor alle er sikret trygd? I hvertfall hvis SV og Den svenska Kyrkan får det som de vil. Her fra en slum i Kolkata, India, i 2016. Foto: Xinhua

Trygd til alle i verden – er det mulig?

650 millioner mennesker vil sulte i 2030 hvis utviklingen fortsetter som nå. Men går det an å tenke seg en verden hvor alle mennesker bor i land med veldferdsordninger? SV mener det er løsningen - og fullt mulig.

Av Anne Håskoll-Haugen Sist oppdatert: 25.11.2016 07.28.06

FN har nylig gitt ut en rapport som lanserer nye ideer om hvordan man skal klare å utrydde sult: Hvis utviklingen fortsetter som i dag, vil det fortsatt være 650 millioner mennesker som sulter i 2030. Det er ganske langt fra målet om null-sult, som FNs bærekraftmål har satt seg.

Mange mener nå at globale trygder er løsningen. Flere av FN-organisasjonene, blant annet organisasjonen for arbeidsrettigheter, ILO, og FNs matvareprogram, har uttalt at direkte overføringer i form av kontantstøtte er den eneste måten å utrydde ekstrem fattigdom. Bærekraftmålene har fått et eget delmål om sosiale velferdsordninger.

Og når til og med Verdensbanken har lansert en strategi for å satse på sosiale sikkerhetsnett, er det grunn til å tro at ideen om at trygd reduserer fattigdom har vunnet frem. Verdensbanken har aldri tidligere vært opptatt av fordelingsspørsmål innad i land.

SV vil prioritere

SV befinner seg derfor ikke helt alene på en sosialdemokratisk øy når de nå mener at Norges utviklingspolitikk bør ha trygd til alle som viktigste mål. Partiet har i høst jobbet med et større dokument om norske prioriteringer i utviklingspolitikken. Der skriver de også om Resiliance – motstandsdyktighetsom trolig er det hotteste moteordet i internasjonal utviklingsdebatt for tida.

Mange fattige mennesker er bare en enkelt uforutsett hendelse fra å synke ned i det store sorte hullet som heter ekstrem fattigdom, har samfunnsviteren Rasmus Schjødt skrevet i det danske bladet Udvikling.

Han er ekspert på sosiale trygdeordninger i utviklingsland og ansatt i konsulentfirmaet Development Pathways som jobber med nettopp dette. Et sosialt sikkerhetsnett vil kunne fange opp de som alltid balanserer på kanten av stupet til den ekstreme fattigdommen. Et vel av forskning og praktisk erfaring viser at velferdsordninger minsker fattigdom og ulikhet – men hvordan få det til internasjonalt?

Trygd til noen eller til alle?

Et sosialt sikkerhetsnett kan være trygd utbetalt direkte til folk, som barnetrygd og alderspensjon. Eller det er statsfinansierte tjenester som skole og omsorg. Akkurat som vi kjenner det fra Norge. En trygd kan utbetales til alle – uavhengig av inntekt, eller bare utbetales til sårbare grupper. I Norge er barnetrygden et eksempel på det første og kontantstøtten eksempel på det siste.

I  2015 laget Den svenska kyrkan en grundig rapport om hvorfor Sverige burde gå i front for å bidra til trygdeordninger i fattige land. I dokumentet, som de har kalt inte bara för svenskar, argumenterer de for en trygdeordning som omfatter alle.

  • Det er kostbart å behovsprøve trygd: de som har rett på pengene må identifiseres, og deretter lukes ut når de ikke lenger har rett til å motta penger. Det er fare for at noen får trygd som ikke skulle hatt det, og at mange som burde fått det, ikke fanges opp.
  • Behovsprøvd trygd blir lett offer for korrupsjon og maktmisbruk når pengene skal fordeles. Fordi du må oppfylle visse kriterier, for eksempel ikke ha annen inntekt, kan funksjonærer ta seg betalt for å unnlate å rapportere fakta.
  • Behovsprøvd trygd kan hindre vekst fordi mottagerne vil passe på at de ikke mister retten til trygden ved for eksempel å la være å ta en jobb som betaler lite.
  • Behovsprøvd trygd kan opprettholde fattigdom: Hvis det å ikke ha et skikkelig tak på huset er et krav for å motta trygd, vil folk la være å bygge tak på huset. I Norge har det vært en lignende debatt om kontantstøtten til foreldre som velger å ikke sende barna i barnehagen – konsekvensen kan bli at foreldre som ellers ville ha sendt barna i barnehagen, velger å la være for å få penger.
  • Behovsprøvd trygd fører lett til stigmatisering av fattige som trygdemottagere.

FN og Verdensbanken vil satse på trygd

Et sosialt sikkerhetsnett kan være trygd utbetalt direkte til folk, som barnetrygd og alderspensjon. Det kan også være statsfinansierte tjenester som skole og omsorg. En trygd kan gis til alle – uavhengig av inntekt, eller bare utbetales til sårbare grupper. Både FN og Verdensbanken vil nå ha flere land til å satse på trygd som veien til utvikling.

Middelklassen må med

Alt dette unngår vi ved å gi trygd til alle, ifølge Kyrkan. En trygd til alle gjør middelklassen mer villig til å betale skatt fordi de ser at de  også får noe igjen for det. Og for å få til et fungerende skattesystem må middelklassen med. Velferdsgoder som brukes av alle blir også bedre enn de som bare er rettet mot de fattige. For så lenge middelklassen og politikerne ikke er omfattet av ordningene, vil de også bry seg mindre om hvordan de fungerer. Som Nobelprisvinneren Amartya Sen har uttalt: Benefits made exclusively for the poor, often end up as poor benefits.

Et felles velferdssystem styrker også følelsen av medborgerskap og tilhørighet og tillit til staten. Det er også lettere å oppnå politisk enighet om velferdsgoder som alle får ta del i. Kyrkan mener generelle og behovsprøvde støtteordninger kan kombineres, men at vekten bør ligge på de generelle.

Men er det ikke for dyrt?

Ikke nødvendigvis. ILO har regnet ut at for de fattigste landene vil barnetrygd koste 2-3 prosent av BNP og alderspensjon vil koste litt over 1 prosent av BNP. Et annet problem er at mange i fattige land ikke er registrert i offentlige registre eller har bankkonto hvor pengene kan overføres. Det siste kan løses ved å overføre direkte til mobiltelefoner eller smartkort– noe som allerede er i bruk i mange land. Slik kan også deler av korrupsjonen unngås. Kyrkan mener at et velferdssystem vil påskynde prosessen og iveren etter å lage oversikter over befolkningen. En annen utfordring er at så mange er ansatt i uformell sektor – men det var faktisk også tilfellet da velferdssystemene ble utviklet i Norden.

Asia viser vei

Likevel, er ikke hele ideen om at fattige land skal ha velferdsordninger ganske utopisk?

Nei, mener Rasmus Schjødt. Mange utviklingsland er allerede i gang – og har vært det lenge. Kanskje blir du overasket over å høre at et land som Nepal – et av verdens fattigste land – har hatt universell pensjon siden 1994? Omtrent samtidig fikk de også kontantoverføringer til enker, handicappede og til kasteløse barnefamilier. India har nylig gitt alle fattige på landsbygda rett på hundre dagers arbeid til utbetalt minstelønn. Kina har kontantstøtte til 75 millioner fattige – og pensjon som når rundt 700 millioner. I Indonesia er 76 millioner fattige dekket av en offentlig sykeforsikring. Med over en halv milliard mennesker under fattigdomsgrensen, huser Asia flere fattige enn Afrika.  OECDs tall viser at mellom 1990 og 2010 økte investeringene til sosiale trygdeordninger i utviklingsland både i Asia og i andre regioner.

Tallene er hentet fra en kronikk skrevet av Schjødt i det danske bladet Udvikling.

Men også flere land i Afrika har etablert trygdeordninger. Kenya startet opp i sommer med direkte kontantutbetalinger til handicappede, foreldreløse og til mennesker som lever på sultegrensen. Programmet får støtte av Storbritannia. Ghana har hatt lignende programmer siden 2008. FNs barneorganisasjon – Unicef – støtter kontantoverføringer i 14 afrikanske land. På andre siden av dammen finner vi Brasils ordning Bolsa Familia og i Mexico et lignende program kalt Oportunidades – muligheter. Alle disse er riktignok ikke universelle trygdeordninger, slik SV og Den svenska kyrkan vil ha.

Og til slutt; burde ikke fattige land heller vente til de har mer penger å fordele? Absolutt ikke, mener flere økonomer, blant annet Kalle Moene på Universitet i Oslo.  Omfordeling av godene må skje i takt med at landets økonomi vokser. Venter vi, vil de som allerede har tjent seg rike på den urettferdige fordelingen, neppe gi opp sine privilegier. 

Publisert: 25.11.2016 07.28.05 Sist oppdatert: 25.11.2016 07.28.06