Intervju i forbindelse med levekårsundersøkelse gjennomført av Sintef, Zambia
Levekårundersøkelser i ni land i det sørlige Afrika viser ifølge Sintef at funksjonshemmede oftere enn andre risikerer å sitte fast i fattigdomsfella. Bildet er fra et intervju i utkanten av byen Chipata i Zambia i forbindelse med en av studiene. Foto: Sintef

Tung vei for funksjonshemmede ut av fattigdom

Omfattende forskning i ni afrikanske land viser at funksjonshemmede langt oftere enn andre blir sittende fast i fattigdomsfella.

Av Håvard Egge Sist oppdatert: 04.01.2017 06:27:46

– Kampen mot fattigdom er vellykket i den forstand at det er færre som regnes som fattige enn før. Samtidig er det en stor fare for at noen grupper i samfunnet ikke blir med på denne forbedringen fordi de faller utenfor eller blir diskriminert. Funksjonshemmede er en av de gruppene som blir utsatt for dette, sier Sintef-forsker Arne Eide.

Ifølge ham regnes hele femten prosent av jordas befolkning som funksjonshemmede – det vil si rundt én milliard mennesker.

Har kartlagt funksjonshemmedes levekår

Over en periode på 15 år har forskere ved forskningsinstituttet Sintef gjort studier i ni afrikanske land hvor de har kartlagt funksjonshemmedes levekår. Studiene er gjort på oppdrag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), med midler fra Norad via Atlas-Alliansen. Se lenke til alle levekårsstudiene her.

Forskerne har kartlagt ulikheter mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmedes levekår:

– Jo dårligere økonomi det er i landet, jo dårligere vilkår har de funksjonshemmede, men vi ser også at uavhengig av den økonomiske situasjonen så gjentar mønsteret seg i de ulike landene.

Vanskeligere å komme ut av fattigdom

Husholdninger med funksjonshemmede er fattigere enn husholdninger uten funksjonshemmede. Eide ramser opp noen av de viktigste årsakene til at det er vanskeligere for de funksjonshemmede å komme seg ut av et liv i fattigdom:

  • Tilgang på grunnskole

I de afrikanske landene får 15 til 30 prosent færre funksjonshemmede enn ikke-funksjonshemmede skolegang.

  • Mangel på tekniske hjelpemidler

Rundt halvparten av funksjonshemmede som har behov for det mangler nødvendige tekniske hjelpemidler, som rullestoler, høreapparat og briller. Dette bidrar til å hindre funksjonshemmede i å komme seg på skolen og delta i viktige aktiviteter, samt få tilgang til ulike type tjenester. For mange betyr dette at de bare kan bevege seg i og i nærheten av sitt eget hjem.

  • Tydelige forskjeller når det gjelder tilgang til arbeid

Det er massiv arbeidsledighet i alle landene, og den er ekstra stor blant funksjonshemmede. Grovt sett er 10 til 20 prosent færre funksjonshemmede i jobb.

  • Tydelig forskjell mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i deltagelse i samfunnslivet.

Funksjonshemmede deltar mindre i samfunnslivet, for eksempel gjennom valg. Dette skyldes blant annet at forholdene i mange tilfeller ikke er tilrettelagt for at funksjonshemmede kan få stemme.

Anerkjenner ikke problemene

I tillegg til kartleggingen gjorde Sintef-forskerne dybdeintervjuer om problemet med blant annet funksjonshemmede og deres familier, lærere, rektorer, beslutningstakere og representanter for funksjonshemmedes organisasjoner.

– Et eksempel på diskrimineringen og de negative holdningene er at lærere og rektorer ikke anerkjenner, aksepterer eller forstår problematikken. Mange funksjonshemmede opplever som følge av dette å bli stengt ute fordi man tror de ikke hører til i skolen. I tillegg har vi sett mange eksempler på at de som jobber på skolene ikke har kompetanse til å ta seg av dem.

Dette så Eide med egne øyne da han fulgte en hørselshemmet gutt på en skole i Botswana:

– Vi var i en stor klasse hvor det vanlige er at jentene sitter foran og guttene bak. Der ble den hørselshemmede gutten plassert bakerst til tross for at han da ikke hørte noen ting av undervisningen. Dette viser at de ikke erkjenner funksjonshemmedes problem.

Rammes av holdninger i samfunnet

Generelle holdninger i samfunnet er også med å bidra til en vanskelig situasjon for funksjonshemmede.

– Vi så under studiene at mange knytter funksjonshemning til tidligere generasjoners synder. Hvor vanlig dette er varierer fra land til land og mellom by og land, men det er en tydelig forklaringsmodell flere steder, forteller Eide.

Han forteller også at mange foreldre mangler kompetanse og oppmerksomhet rundt funksjonshemmedes utfordringer.

– Mange foreldre sender faktisk ikke barna på skolen i det hele tatt, noe som også viser mangel på kunnskap og at det er et stort behov for informasjon til foreldre med funksjonshemmede barn.

Systematisk diskriminering

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) driver organisasjonsutvikling og politisk påvirkningsarbeid i det sørlige Afrika. Organisasjons- og utviklingsleder i FFO, Hanne Witsø, synes det er opprørende å observere den systematiske diskrimineringen og neglisjeringen av funksjonshemmede. Hun mener noe av det verste er at så mange ikke får skolegang, ettersom det reduserer muligheten for lønnet arbeid senere i livet.

– Funksjonshemmede fratas i stor grad muligheten til å bestemme over eget liv og å delta i samfunnet. Dette sier mye om samfunnets holdning til funksjonshemmede, sier hun.

– Vårt mål er at myndighetene i de respektive land skal bruke resultatene i sine handlingsplaner, slik at funksjonshemmede blir synlige og tatt hensyn til i iverksetting av politikk, sier Witsø.

Hun forteller at mange av landene det gjelder i 2008 skrev under på FNs konvensjon om rettigheter til funksjonshemmede. Denne har mye sterkere rettighetsorientering enn tidligere avtaler. Det gir Witsø håp.

– Vi ønsker å bruke undersøkelsen til å vise at landene ikke oppfyller disse kravene, og slik bidra til en bevisstgjøring.

 

Artikkelen er først publisert på Gemini.no, et nettsted utgitt av Sintef og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Publisert: 21.12.2016 18:05:33 Sist oppdatert: 04.01.2017 06:27:46

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.