Nobels fredspris 2016. Kaci Kullmann Five, leder av Nobelkomiteen, viser fram et bilde av årets vinner, Colombias president Juan Manuel Santos. Foto: Heiko Junge /NTB scanpix

Uenighet om prisens effekt på fredsprosessen

Prematurt. Nobelkomiteen er for proaktiv. En stykke igjen før en solid avtale foreligger. Fredsprisen er en hyllest til hele folket. Reaksjonene på årets Nobels fredspris til Colombias president Juan Manuel Santos spriker blant ekspertene.

Av Dana Wanounou og Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 07.10.2016 11.37.28

– Det er litt prematurt å gi prisen nå. Om ett år ville det antakelig vært bedre å gi den. Nobelkomiteen tror at de kan påvirke fredsprosessen ved å tildele en fredspris. Jeg mener fredsprisen heller burde fungere som en gulrot: Hvis dere faktisk oppnår fred, vil dere få fredsprisen til slutt. Nobelkomiteen har blitt altfor proaktive, sier forsker Henrik Wiig ved By -og regionforskningsinstituttet (NIBR).

Han har forsket på fredsprosesser i Latin-Amerika. Under fredsprosessen i Colombia har han bistått Utenriksdepartementet med analyser av jordfordelingsspørsmål. 

Jubler over prisen

Lederen for Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg, jubler på sin side over fredsprisen til Colombias president og mener den vil være en inspirasjon til videre fredsarbeid, også for de som stemte nei til fredsavtalen.

– Alle aktørene, inkludert nei-siden, vil føle seg ytterligere forpliktet til å jobbe videre med freden og bidra til å finne en løsning på de områdene der det fortsatt rår uenighet, sier Skretteberg.

Hun er født og oppvokst i Colombia og har selv opplevd den 52 år lange borgerkrigen på nært hold. Caritas Norge har også i flere år støttet fredsbyggings- og utdanningsprosjekter i Colombia, for å redusere sårbarheten til ungdom som lever i områder med konflikt.

–  President Santos har vist stor vilje til å skape fred gjennom en svært krevende prosess, og avtalen han har fått til med FARC gir et godt grunnlag for å få til fred fremover.

– En pris til hele folket

 Rubiano Skretteberg tror ikke at de som stemte nei til fredsavtalen vil reagere negativt på fredsprisutdelingen.

– Jeg tror ingen, eller svært få, vil mene at denne fredsprisen er feil. For meg er det hele det colombianske folket som får prisen. Den bør ses på som en hyllest til alle colombianere og spesielt ofrene for den lange blodige borgerkrigen.

Etter at lederen for Nobelkomitéen, Kaci Kullmann Five, kunngjorde navnet på vinneren av årets fredspris, spurte flere journalister hvorfor FARC-geriljaen ikke var inkludert i prisen. På sedvanlig vis svarte Five at komiteen "aldri kommenterer andre kandidater".

Caritas Norges leder mener på sin side det ikke ville vært naturlig å gi prisen til FARC slik situasjonen er akkurat nå.

– På grunn av utfallet av folkeavstemningen tror jeg tildelingen er mest korrekt slik den nå er utformet, sier Caritas-lederen til Bistandsaktuelt.

Hun mener videre at fredsprisen vil være en konstruktiv oppmuntring i det videre fredsarbeidet.

– Alle aktørene, inkludert nei-siden, vil føle seg ytterligere forpliktet til å jobbe videre med freden og bidra til å finne en løsning på de områdene der det fortsatt rår uenighet, sier Skretteberg.

– Prisen kan virke provoserende

NIBR-forsker Henrik Wiig er enig i at president Juan Manuel Santos fortjener prisen. Samtidig frykter han at prisen kan virke provoserende for nei-siden, som har vært ledet av tidligere president Alvaro Uribe. Denne fløyen vant foreløpig fram med sitt syn for en uke siden, da et knapt flertall i folket sa nei til fredsavtalen.

– Det vi får nå er en delvis fred der våpnene legges ned – og det er kjempeflott – men når man skal begynne å bygge opp samfunnet har man ikke alle med på laget, sier Wiig.

Vil dette oppfattes i Colombia som en pris til presidenten eller til hele folket?

 – Halvparten av folket har sagt at de ikke er for avtalen som nå ligger på bordet. Det kan fort oppfattes som at man prøver å dytte nåværende avtale nedover hodet på dem ved å tildele prisen. Det har vært et voldsomt press fra det internasjonale samfunnet og politikere i Colombia om å stemme ja, påpeker NIBR-forskeren.

Press på Uribe

Wiig mener samtidig at lederen for nei-siden, Alvaro Uribe, har et press fra sine velgere til å finne en fredelig løsning.

– Da er det viktig at dette presset faktisk fortsetter. Jeg lurer på hvilket press fredsprisen faktisk gir. Vil det medføre større press til å inngå avtale eller et svakere press? Jeg tror det siste. Jeg tror folk vil si: Nei, vi vil ikke la oss diktere.

 – Ville det vært mulig å gi fredsprisen til begge parter? Både presidenten og FARC?

– Nei. Man har ingen avtale i praksis og da er det fornuftig å ikke dele prisen på to. Våpenhvilen går ut i slutten av måneden. I verste fall kan det bety at FARC går tilbake til jungelen å begynne å skyte igjen, sier Wiig.

Trenger videre forhandlinger

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen mener det negative avstemningsresultatet ikke betyr at folket i Colombia sier nei til forsoning og en fredelig framtid, men at det fortsatt er et stykke igjen før man når en velforankret og solid avtale.

– Konflikten i Colombia kan kun løses på én måte, og det er gjennom politiske forhandlinger. Krigen har ødelagt livene til store deler av sivilbefolkningen, og syv millioner colombianere har blitt drevet på flukt fra hjemmene sine. Nå er det viktig at forhandlingene med FARC begynner igjen så fort som mulig og at man kommer frem til en ny avtale. Vi håper at prisen vil motivere partene til aldri å gi opp freden. – Om man kommer frem til en ny fredsavtale, vil det være viktig at den støttes ikke bare av colombianerne, men også av hele det internasjonale samfunnet, sier Egeland.

Norge har fortsatt en viktig rolle å spille

Martha Rubiano Skretteberg håper Norge vil fortsette å bidra i Colombias fredsprosess, og mener Norge så langt har spilt en sentral rolle.

– Norge har gitt et kjempebidrag med viktig kunnskap og erfaring fra arbeid med fred og forsoning. Og partene har tillit til Norge. De norske aktørene har hele tiden holdt seg nøytralt i bakgrunnen og kun operert som tilretteleggere for at partene selv skulle komme fram til en løsning. Jeg håper Norge vil fortsette på samme måten også i tiden framover.

Skretteberg mener at fredsavtalen som foreligger er et godt utgangspunkt for videre fredsarbeid.

For eksempel har avtalen inkludert jordreform, kampen mot narkotikahandel, politisk deltakelse og kompensasjon til ofrene. Men det er uenighet når det gjelder overgangsjustis. Mange mener strafferammene er for lave. Derfor må samtalene og dialogen fortsette. Vi må redde freden, og det kan hende fredsprisen bidrar til det, sier hun.

Les mer om Colombia

Publisert: 07.10.2016 11.26.04 Sist oppdatert: 07.10.2016 11.37.28