En av gruppene i arbeid under Innovasjon Norge/Noreps og UN Womens hackathon i Oslo. Foto: Jan Speed

– Humanitære må gripe nye teknoløsninger

De store krisene i verden gjør at hjelpeorganisasjoner må se etter nye teknologiske løsninger for å bli mer effektive. Nødhjelpseksperter og teknohoder må tenke sammen, mener UN Women.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 11.05.2017 08:04:03

– Vi ønsker å ta med oss blokkjedetekonologien inn en den humanitære sektoren. Humanitære hjelpeorganisasjoner må gripe de løsningene og mulighetene som ligger der, sier Benjamin Siegel i selskapet Consensys i USA.

Han er en av flere mentorer som bistår under en «hackathon» i Oslo denne uken. Totalt 80-talls programmere, it-arkitekter og nødhjelpseksperter  er samlet av Innovesjon Norge/Noreps og UN Women de siste to dagene. Målet er å bruke ny teknologi for å finne nye måter å hjelpe folk på flukt, spesielt knyttet til at mange mennesker havner i et nytt land ut ID-papirer.

Siegel har stor tror på blokkjedeteknologien som godt redskap i humanitært arbeid:

– Det gjør det mulig for bønder å ikke ha behov for mellommenn når de selger varer. Helseinformasjon kan oppbevares trygd. Det kan gjøre interne prosesser mer effektive og gjøre det lettere å overføre penger uten store gebyrer. Og ikke minst for givere å følge pengene hele veien til mottaker, sier Siegel.

Han innrømmer at bare noen programmer er på plass, og at det er mye utvikling som fortsatt gjenstår på det humanitære feltet.

– I løpet av det neste året tror jeg det vil være mye nytt på banen, sier han.

UN Women mener det er behov for teknologiske løsninger som kan gi langvarige løsninger.

– Vi har ikke tid til å vente, sier Caroline Rusten, lederen for den humanitærenheten i UN Women under teknodugnaden i Oslo.

– Hackathan bringer sammen folk med forskjellig bakgrunn til å muligens finne løsninger på problemer vi har. Det blir en enorm brainstorming prosess. Det er en fantastisk måte å åpne for nye ideer.

Det er første gang UN Women har en hackathon med team i Oslo, Trondheim og i Boston, og oppfølging i Pakistan, Thailand og Bangladesh. Og første gang de tar i bruk blokkjede-teknologi.

Hennes håp er at blockchain kan brukes til å gi en flyktning  ID, en digital kartotek over hva vedkommende har fått av matleveranser, helsetilbud og pengeoverføringer. Dette vil de kunne ta med seg når de flytter til nye steder, eller hjelpes av nye organisasjoner.

– Bør FN-organisasjonene bli flinkere til å bruke ny teknologi?

– Det vi jeg absolutt si. Det er derfor vi i UN Women engasjerer oss i dette, i partnerskap med andre FN-organisasjoner. Jeg tror de problemene vi står ovenfor er så enormt store. Vi må bli bedre til å bruke penger mer effektivt.  Teknologien kan komme med mer effektive løsninger, og bidra til at vi tenke nytt. Vi står nå i en situasjon i verden der 128 millioner mennesker har behov for humanitær støtte. Mange av disse vil ha behov for støtte i årtier framover. Vi snakker ikke bare om en krise her og nå. Det er viktig å finne løsninger nå som har en effekt på lang sikt. Og da er blokkjedeteknologi viktig. Det kan brukes både for at institusjonene kan bli mer effektive, men også slik at de som skal hjelpes får muligheter for et bedre liv. Det å se etter nye teknologiske løsninger er noe vi må gjøre, og noe vi ser det er behov for.

Benjamin Siegel har tro på å bruke blokkjedeteknologi i humanitært arbeid.
UN Womens Caroline Rusten påpeker at over 70 prosent av de som rammes av humanitære kriser er kvinner og barn.

Hva er en blockchain / blokkjede?

En blockchain eller blokkjede er et nettverk av datamaskiner, der alle medlemmer av nettverket sitter på en kopi av en felles, offentlig "reskontro" (transaksjonsoversikt). Teknologien gjør det mulig å gjennomføre digitale transaksjoner som ikke er kontrollert av en tredjepart, men som i stedet er desentralisert, distribuert og verifisert i et brukerstyrt nettverk. Det gjør det mulig å lagre informasjon i blokkjeden som er trygt beskyttet, men som samtidig er tilgjengelig på nettet, for eksempel via en app.

Det aller første produktet som ble laget med blockchain-teknologi var "kryptovalutaen" Bitcoin. Bitcoin viste at det var mulig å lage digitale kontanter, slik at medlemmer av et nettverk – en blockchain – kunne betale seg i mellom, direkte og anonymt, uten noen sentral myndighet eller mellomledd.

Kilde: Evry, Innovasjon Norge

Publisert: 11.05.2017 07:53:42 Sist oppdatert: 11.05.2017 08:04:03