Et altfor vanlig syn i Afghanistans hovedstad Kabul: Soldater som rydder opp og holder vakt etter nok et bombeangrep. Foto: NTB scanpix

Knusende Afghanistan-dom til Stortinget

Utenriksminister Børge Brende (H) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) skal tirsdag forklare Stortinget hva de har lært av Norges engasjement i Afghanistan.

Av Kristian Skårdalsmo / NTB Sist oppdatert: 09.01.2017 06:05:31

Norge har fått lite igjen for den militære og sivile innsatsen i Afghanistan, militære hensyn la avgjørende føringer for bistanden, og mål og virkemidler var delvis i konflikt med hverandre. Det var blant de nedslående konklusjonene til utvalget som i fjor sommer la fram sin evaluering av Norges militære og sivile bidrag til Afghanistan i årene 2001-2014.

– Jeg er redd det kunne ha skjedd på nytt, sier seniorforsker Arne Strand ved Christian Michelsens institutt (CMI).

Han mener det viktigste Stortinget nå kan gjøre, er å ikke isolere dette spørsmålet til Afghanistan, men drøfte hva erfaringene derfra betyr for hele Norges internasjonale engasjement.

– Kjernen er hva vi kan trekke ut av Afghanistan-engasjementet. Vi er nødt til å innse at en del av det vi har gjort der, ikke har fungert. Hva kan vi gjøre forskjellig? spør han.

Tar lang tid

Strand mener det ligger viktig læring for politikerne på tre områder: Man lovte for mye da man gikk inn, man oppnår veldig lite på egen hånd, og det tar svært lang tid å bygge demokrati og fred.

– Det er dønn umulig å tro at man skal kunne få det til på fem år. Man må være innstilt på at endringene vil komme over tid og stå løpet, sier han til NTB.

– Jeg forventer at det ikke blir singlet ut enkeltområder, men at det blir sett på helheten i det norske engasjementet, legger han til.

Til tross for at verdenssamfunnet har brukt 4.500 milliarder kroner på krigen mot Taliban, er sikkerhetssituasjonen i Afghanistan bare blitt verre de siste årene.

– Afghanistan er i en ekstremt sårbar situasjon for øyeblikket, og mye av det man har oppnådd, kan fort forsvinne igjen. Jeg håper på en diskusjon om hvordan Norge sammen med andre skal klare å sikre noe av den utviklingen som har skjedd, sier Strand, og viser til fremgang på områder som utdanning, helse og landsbyutvikling.

– Har skapt fiender

Afghanistankomiteen viser til «manglende vilje til kritisk refleksjon» rundt Norges engasjement blant politikerne.

– Vi er bekymret for at redegjørelsene i stor grad vil bære preg av hva som er oppnådd i Afghanistan, mens dilemmaene og de problematiske områdene blir dekket over, sier komiteens leder Liv Kjølseth til NTB.

Hun mener krigen mot terror i Afghanistan snarere har skapt fiender enn fred.

– Vi frykter at en bred offentlig debatt ved Norges engasjement, og dermed viktig læring, vil gå tapt, konstaterer hun.

Strand peker på at vestlige land, som Norge, må jekke ned sine forventninger om hva som er mulig å få til.

– Problemet er at det skapes store forventninger både her og i Afghanistan om hva som er mulig å gjennomføre. Så blir skuffelsen desto større, sier han, og viser til at bistanden blir kuttet og at mange afghanere nå forlater landet fordi de har mistet troen på fremtiden.

Fakta om Norges bidrag i Afghanistan

  • Norge har siden 2001 brukt over 20 milliarder kroner på bistand og militær innsats i Afghanistan. 11,5 milliarder har vært brukt til militære formål og 8,4 milliarder til sivile.
  • Over 9.000 nordmenn tjenestegjorde i Afghanistan fra 2002 til 2014.
  • Ti norske soldater har mistet livet under tjeneste i landet.
  • Hovedinnsatsområdene har vært utdanning, godt styresett og landsbygdutvikling.
  • Norske styrker hadde ansvaret for provinsen Faryab fra 2004 til 2012. Store områder i provinsen er i dag kontrollert av Taliban.

Kilder: UD/FD, NTB

Publisert: 09.01.2017 06:05:31 Sist oppdatert: 09.01.2017 06:05:31