Arbeiderpartiets-nestleder Hadia Tajik (t.v.) og leder av utenrikskomiteen Anniken Huitfeldt programfester at en prosent av BNI skal gå til bistand. Foto: Terje Bringedal / VG/ NTB scanpix

Ap vil flytte makt, penger og kompetanse sørover

Maktbalansen nord/sør må utfordres. Organisasjoner i Norge bør i større grad overlate makt og myndighet til organisasjonene i sør. Økonomiske ressurser og kompetanse bør flyttes nærmere bistandsmottakerne.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 07.02.2017 13:12:57

Dette går fram av forslaget til Arbeiderpartiets nye partiprogram som skal vedtas til våren. De slår fast at en prosent av brutto nasjonalinntekt skal brukes til bistand. Dette fikk de i desember støtte for av et flertall på Stortinget.

Ellers er det ikke store forskjeller i bistandspolitikken mellom Aps forslag til partiprogram og forslaget til program som Høyre har ute til høring.

De har et felles mål for norsk utviklingspolitikk om å bekjempe fattigdom og til å bidra til å styrke utviklingslandenes evne til å løse sine egne problemer. Ap slår fast at «hovedveien ut av fattigdom går gjennom økonomisk vekst, jobbskaping og rettferdig fordeling innen rammen av stabile stater. Bistandens relative betydning for utviklingslandene blir stadig mindre.»

Arbeiderpartiet karakteriseres deres løsnings som «solidaritet, ikke veldedighet».

Mens Høyre og regjeringen snakker mye om «geografisk og tematisk konsentrasjon» av norsk bistand, sier Ap at de «endrede rammebetingelser stiller økte krav til vår evne til å prioritere. Vi vil satse på områder hvor norsk kompetanse, erfaring og teknologi kan komme til nytte for utviklingslandene som oljeforvaltning, fornybar energi og fiskeri. Vi må vise at vi forstår utviklingslandenes egne prioriteringer, samtidig som vi erkjenner at bistanden har størst effekt når den rettes inn mot land som viser reell vilje til å hjelpe seg selv.»

Dette er Arbeiderpartiets «vil»-liste for utviklingspolitikken:

  • Holde fast ved at norsk bistand skal utgjøre minst en prosent av brutto nasjonalinntekt og rette oppmerksomheten mot innretning og effekt av bistanden  
  • Stille klare og etterprøvbare krav til mottakerne av norsk bistand
  • Prioritere næringsutvikling, sysselsetting og anstendig arbeid i utviklingsbistanden innenfor rammen av organisert arbeidsliv
  • Fortsatt være en pådriver for utvikling av målrettede og effektive internasjonale mekanismer for utvikling etter mal fra opprettelsen av blant annet GAVI og Det globale fondet for AIDS, tuberkulose og malaria. Vi ønsker flere løsninger der offentlig støtte til utvikling utløser private bidrag
  • Videreføre satsingen på å sikre universell tilgang til skole og utdanning
  • Styrke institusjonsbygging og bærekraftige skattesystemer gjennom «Skatt for utvikling»-programmet
  • Initiativet for ren energi skal videreutvikles og integreres i klimasatsningen i utviklingsbistanden
  •  At sårbare og marginaliserte grupper skal prioriteres ved å integrere tiltak for disse på alle områder innen utviklingspolitikken
  • Støtte opp under sivilsamfunnsaktører i utviklingsland og utfordre maktbalansen mellom nord og sør
  • Sikre at en større andel av ressursene ikke blir igjen i Norge og at faglig kompetanse bygges så nær målgruppene som mulig
  • Gjennom vår utviklingspolitikk fremme demokrati, godt styresett, menneskerettighetene, likestilling og rettferdig fordeling
  •  Styrke utviklingsbistanden overfor sårbare stater og utviklingsland som huser et stort  omfang av flyktninger, med særlig vekt på arbeid, helse, utdanning og demokratisk  utvikling
  • Videreføre satsningen på å redusere barnedødelighet og for bedre mødrehelse, styrke primærhelsetjenesten i utviklingsland og prioritere jenters og kvinners helse
  • Være en global pådriver for kvinners rett til prevensjon og abort
  • Ta initiativ til en reform av bistandsforvaltningen for å forbedre arbeidsdeling, styring og resultatmåling av utviklingspolitikken

En reform av bistandsforvaltningen er noe også KrF har tatt til orde for. Men allerede i år har utenriksminister Børge Brende begynt å flytte mer forvaltningsansvar fra utenriksdepartementet til Norad. Det gjelder innen bistand til helse, utdanning og ren energi.

Migrasjon og nødhjelp

I likhet med den sittende regjeringen er det største opposisjonspartiet på Stortinget opptatt av koblingen mellom humanitær bistand og migrasjon. Også på dette feltet er Ap opptatt av å styrke de lokale aktørene. De påpeker at det er naboland i konfliktregioner som mottar det største antallet flyktninger, bærer de største byrdene, og har det største behovet for hjelp.

«Forholdet mellom humanitær innsats og langsiktig utvikling må gjennomgås på nytt, og samspillet  mellom humanitære organisasjoner og andre sektorer, som lokalt næringsliv, må styrkes.»

Publisert: 07.02.2017 13:12:57 Sist oppdatert: 07.02.2017 13:12:57