Copyright © fotograf
Elektrisitet er viktig både for privat trygghet, skole og arbeidsplasser, men det er ingen selvfølge i mange utviklingsland. Nå skal fornybar energi få en større plass i norsk bistand. Foto: © Ken Opprann

Norge vil satse stort på fornybar energi

Bistanden til fornybar energi i utviklingsland skal dobles, lover regjeringen. Norfund skal styrkes for å øke jobbskaping, framgår det av den nye utviklingsmeldingen.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 04.04.2017 08:24:31

Midlene til Norfund skal økes med 50 prosent de neste fire årene: Fra 1,5 milliarder kroner i dag til 2,25 milliarder kroner. Dette inngår i den nye utviklingspolitiske meldingen "Felles ansvar for felles framtid" som utenriksminister Børge Brende la fram i dag.

– Utvikling er mer enn bistand. Bistand må brukes strategisk for å hjelpe prosessene for å nå utviklingsmålene. Vi må tenke mer kreativt for å bruke bistand mer katalytisk, sier Brende.

Utenriksministeren trekker fram viktigheten av økonomisk vekst, og viser til at andre typer kapitalstrømmer enn bistand etterhvert har blitt viktigere i utviklingsland, som utenlandsinvesteringer og migrantpenger. Disse kapitalkildene supplerer landenes egne skatteinntekter som kilder til å investere i utvikling.  

– Ingen land har lyktes med å komme seg ut av fattigdom uten nasjonal ressursmobilisering og jobbskaping, understreker han.

Ny fornybar-satsing

Under "flyktningkrisen" høsten 2015 ble norsk bistand til fornybar energi kuttet kraftig, for å finansiere Syria-nødhjelp og norske flyktningmottak. Nå skal denne støtten økes kraftig igjen. Beløpet skal økes fra omlag 500 millioner kroner til rundt én milliard kroner i budsjettet for 2018. 

Utenriksministeren understreker at  Norge må satse utviklingspolitisk der vi har komparative fortrinn. Han mener energi er et av disse områdene.

– Vi er verdens sjette største produsent av vannkraft og en ledende olje- og gassnasjon internasjonalt. Det er ikke mulig å komme ut av fattigdom uten at man også har tilgang på moderne energi og elektrisitet, sier Brende.

"Svært fornøyd"

Regjeringens energi-satsing får applaus fra miljøorganisasjonen ZERO som mener økt satsing på fornybar energi er avgjørende for å lykkes med både kampen mot klimaendringer og fattigdomsbekjempelse.

– Vi er svært fornøyde med at regjeringen i dag varsler en dobling av bistanden til fornybar energi, sier Marius Holm, leder i ZERO, til Bistandsaktuelt.

Han mender det er enorme behov for mer kapital og kompetanse til investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

– Norfund har vist at det er mulig å gjøre lønnsomme investeringer med stor utviklingseffekt, og det er svært bra at investeringsselskapet nå får muligheten til å vokse videre, sier Holm.

Bygger på diskusjoner

Stortingsmeldingen om framtidens norsk utviklingspolitikk knyttes opp mot FNs bærekraftsmål, og bygger på flere måneder med diskusjoner i Stortinget og med norske organisasjoner.

I fjor høst kom KrF med en utviklingsmelding, deretter behandlet utenrikskomiteen i forrige uke et representantforslag fra KrF-politikere og i dag kommer utenriksminister Børge Brendes svar.

En rekke organisasjoner har kommet med innspill til den nye meldingen.

Regjeringen besluttet høsten 2016 å starte arbeidet med en stortingsmelding om utviklingspolitikken i lys av FNs bærekraftsmål. Meldingen er nå ferdig. Deler ble presentert tirsdag, men den behandles i statsråd onsdag og vil først da foreligge i sin helhet.

Fattigdomsreduksjon

– Næringsutvikling og jobbskaping er viktig. Ingen land har lyktes med å komme seg ut av fattigdom uten nasjonal ressursmobilisering og jobbskaping, sa Brende.

Redd Barna mener det er gledelig at det er blitt en helhetlig melding.

– Det er mye smart i denne meldingen som bygger på kompetansen vi har. Noe av det viktigste og vanskeligste i bærekraftsmålene er at ingen skal etterlates. De fattigste skal dra nytte av det vi gjør. Det er behov for gode skattesystemer og vilje til omfordeling for å nå de fattigste, kommenterte generalsekretær i Redd Barna, Tove Wang.

Men hun setter spørmålstegn ved satsingen på næringsliv og troen på at det vil løfte de fattigste.

– Det kan syness som om troen på trickle-down-effekten har kommet tilbake. Det må etterprøves i praksis, sier Wang.

Drypper veksten ned?

Også Norsk Folkehjelp er kritisk til det de mener er meldingens "urokkelig tro" på at økonomisk vekst drypper ned på de fattige. 

– I hovedpunktene i utviklingsmeldingen ser vi en urokkelig tro på at private investeringer og vekst skal dryppe ned på de fattige. Det er en teori som er gjort til skamme for lenge siden. Skal man satse på næringsliv og jobbskaping må man samtidig sørge for at jobbene som skapes er gode, og man må sikre god fordeling av veksten og godene. Disse punktene er fraværende i det vi så langt har sett av utviklingsmeldingen, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp i en kommentar.

Organisasjonen viser til Mosambik, hvor de mener massive investeringer over flere år ikke har fått noen positive ringvirkninger for folk flest.

– I stedet presses småbønder vekk fra sine jordlapper av gruveselskaper og store landbruksprosjekter, og må ta usikre og farlige jobber. Det er viktig og bra at regjeringen vil bidra til å skape et velfungerende næringsliv og flere arbeidsplasser i utviklingsland. Men hvem kommer veksten til gode, og kan man leve av jobbene som skapes? Det er spørsmål som regjeringen ser ut til å overse i arbeidet med utviklingsmeldingen, sier Westhrin.

Kirkens Nødhjelp er enige i at engasjement fra privat sektor er helt nødvendig for å oppnå økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, men de påpeker at bistand vil fortsatt være et avgjørende virkemiddel for å redusere fattigdom og å nå de menneskene som har minst. 

– Fordeling kommer i skyggen av satsing på næringsliv i regjeringens utviklingsmelding. Vi frykter det kan gi ett skritt fram og tre tilbake. Ulikheten i rike og fattige land er raskt voksende og godt dokumentert. En satsing på næringsliv må kobles med solide tiltak for å sikre fordeling og velferd. Meldingen er overraskende svak på dette punktet, sier generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Anne-Marie Helland. 

Nytt garantifond

Selv om det ikke er tatt med som et konkret forslag i den nye meldingen har energinæringen fått gjennomslag for forslaget om et garantifond for å redusere lånerisiko ved store ren-energi-prosjekter i utviklingsland.

Stortinget har gjennom admodningsvedtak bedt regjeringen om å fremme et forslag til ny ordning i Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) for å dekke både politisk og kommersiell risiko knyttet til fornybarinvesteringer. Stortingsmeldingen varsler at dette kommer.

De som hadde håpet på signaler om økt bruk av penger fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) til investeringer i energi og infrastruktur blir skuffet.

 

Publisert: 04.04.2017 06:56:04 Sist oppdatert: 04.04.2017 08:24:31