POL
Norsk bistand til Afghanistan har vært "hensiktsmessig innrettet" og vi har gode forutsetninger for å lykkes enda bedre, sa utenriksminister Børge Brende (H) til Stortinget. Foto: Bendiksby, Terje

Brende lover fortsatt høy bistand til Aghanistan

Afghanistan vil forbli et av de største mottakerlandene av norsk bistand, fastslår utenriksminister Børge Brende. Overfor Nato har regjeringen forpliktet seg til å videreføre sivil bistand til Afghanistan med omlag 700 millioner kroner i året ut 2020.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 10.01.2017 13:20:02

Regjeringen vil opprettholde tidligere målsettinger for samarbeidet med landet, samtidig som det stilles betingelser for støtten.

– Vår bistand vil bli gitt under forutsetning av at afghanske myndigheter fortsetter arbeidet med å gjennomføre reformer, bekjempe korrupsjon og sikre kvinners rettigheter, sa Brende.

Den norske bistanden er konsentrert om tre viktige sektorer for landets utvikling: utdanning, nærings- og landsbygdutvikling og styresett. Sistnevnte har fokus på politi, likestilling, menneskerettigheter og arbeid mot korrupsjon.

Øker bistanden til skolene

– I 2016 er utdanningsstøtten til Afghanistan økt til ca. 50 millioner kroner. Den skal utgjøre minst 70 millioner i 2017. Utdanningssatsingen må sees i sammenheng med norsk støtte til nærings- og landsbygdutvikling som gir arbeidsplasser og inntekter og når ut i provinsene, sa Brende.

Han lovet at Norge ville fortsette å bidra med spesialkompetanse.

– Slike nisjer, der vi i dag er engasjert i Afghanistan, er fred og forsoning, kvinners rettigheter, samt opplæring av det afghanske anti-terrorpolitiet i Kabul, sa Brende.

Ministeren varslet ingen store kursendringer og viste til at en av konklusjonene fra ulike evalueringer er at norsk bistand til Afghanistan har vært «hensiktsmessig innrettet».

– Den har vært basert på landets behov. Den har vært stabil og pålitelig. Valg av sektorer har vært tilpasset Afghanistans egne prioriteringer og andre givere. Vi har derfor gode forutsetninger for å lykkes enda bedre i bistandsinnsatsen, sa Brende.

Stor avstand til sentralmakten

Redegjørelsen kom i kjølvannet av Afghanistan-utvalgets rapport, som ble framlagt i juni i fjor. Utenriksministeren kommenterte blant annet utvalgets konklusjon om at målet om å bygge en stabil og demokratisk stat i Afghanistan hadde mislykkes.

– Å bygge velfungerende, demokratiske statsinstitusjoner er spesielt vanskelig i et land med stor avstand mellom sentralmakt, lokale myndigheter, og lokale maktaktører.

Han viste til at Norge hadde høstet viktige erfaringer, spesielt i provinsen Faryab, «som vi vil ta med oss videre i nye komplekse innsatsområder som for eksempel Irak, der vi nå går inn med betydelige stabiliseringsmidler».

Statsbyggingen kunne ikke vente på fred

Brende manet samtidig til realisme ved å påpeke at det alltid er risikabelt å bidra i konfliktområder der den politiske dynamikken og maktspillene stadig endres.

– Det er i prinsippet ønskelig at en konflikt løses før man starter arbeidet med statsbygging. Samtidig vil det ofte være situasjoner der statsbyggingen ikke kan vente på en fredsprosess. Dette var situasjonen i Afghanistan. Det var et dramatisk behov for institusjoner som kunne levere sikkerhet og livsnødvendige tjenester til befolkningen, sa Brende.

 

Utenriksministeren viste til at Norge var tidlig ute med å etterspørre en politisk prosess som kunne lede til fredsforhandlinger.

– Det er i dag bred enighet om at konflikten neppe kan finne sin endelige løsning militært. Vi skal gjøre vårt for å forsøke å påvirke partene til å starte en inkluderende afghansk fredsprosess. Veien frem er imidlertid lang, sa Brende.

Stort bistandsvolum økte korrupsjonsfaren

Korrupsjonsfaren var også et sentralt tema i redegjørelsen.

Ministeren viste til at Afghanistan-rapportens beskrivelse av at det samlede bistandsvolumet ble mye høyere enn svake afghanske institusjoner kunne håndtere. På den måten bidro både den internasjonale og den norske bistanden til korrupsjonen i Afghanistan, ifølge utvalget.

– Korrupsjonen i Afghanistan utgjør ikke bare en risiko for mislighold av bistandspengene, med også for selve bærekraften i landets utvikling og stabilitet. Norge var tidlig klar over disse utfordringene, og vi har de siste årene arbeidet systematisk med afghanske myndigheter for å endre denne utviklingen, sa Brende.

Han viste til at Norge blant annet støtter afghanske myndigheters anti-korrupsjonsstrategi.

– Det er viktig at mottaker har evne til å håndtere midlene de skal forvalte, og at avsender følger opp. Samtidig er ofte behovene, som i Afghanistan, skrikende. Afghanistan var og er et av verdens fattigste land. Volum er også viktig når behovene er så store som de var og er i Afghanistan. Da er det avgjørende at forvaltningen legger til rette for en best mulig utnyttelse av midlene, sa Brende.

Det humanitære imperativ

Ministeren var engasjert og gikk utenfor manus da han appellerte til Stortinget om realisme i forhold til å påvirke utviklingen i en ekstremt vanskelig situasjon. Han mente at negative erfaringer i en sårbar stat ikke måtte overskygge behovene og hensynet til sivilbefolkningen.

– Det er ikke barna i Afghanistan som er ansvarlig for korrupsjonen i landet, og det er et humanitært imperativ å hjelpe, sa Brende.

Utenriksdepartementet arbeider kontinuerlig med å forbedre rutiner og forvaltning både hos bistandspartnere og i egne systemer og målet er å gjøre bistanden mer effektiv, ifølge ministeren.

– Vi har høstet viktige erfaringer og lærdommer som vi tar med oss videre. Ikke minst Afghanistan-utvalgets rapport har kommet med gode ledetråder for hvordan vi kan innrette og tilpasse oss nye, utfordrende konfliktsituasjoner.

– Nato-pakten forpliktet Norge

Innledningsvis i redegjørelsen viste Brende til hva som var bakteppet for det som har blitt en 15-årig internasjonal militær og sivil innsats.

– Det er lett å glemme hvilke sjokkbølger angrepet på USA den 11. september 2001 sendte gjennom verden. Norge hadde både en formell forpliktelse i henhold til Nato-pakten og en moralsk forpliktelse til å stå ved USAs side, sa Brende.

Han mente at det internasjonale samfunn og afghanske regjeringer gjennom felles innsats siden 2001 har forhindret at Afghanistan igjen har blitt et arnested for terror i andre land.

– USA har ikke blitt rammet av et terrorangrep planlagt i Afghanistan siden 11. september 2001. Innsatsen fratok al-Qaeda deres fremste fristed og var et viktig bidrag til vår alles sikkerhet, sa Brende.

Han lovet i redegjørelsen at Norge vil videreføre støtten på 150 millioner kroner årlig til afghanske sikkerhetsstyrker. Av dette planlegges 90 millioner kroner i sivil bistand som skal styrke og lønne afghansk politi og fengselsvesen.

Publisert: 10.01.2017 13:20:02 Sist oppdatert: 10.01.2017 13:20:02