(c) Jan Speed  Mauritius, Skatt, Tax
Norske selskaper med datterselskaper i skatteparadiser som Mauritius betaler minimalt med skatt i disse jurisdiksjoner. Foto: Jan Speed

Finans avviser at de beskytter skatteparadiser

Finansdepartementet beskytter skatteparadisene, mener Publish What You Pay Norge (PWYP). De mener Stortinget må ta affære. Finansdepartementet avviser påstanden.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 17.01.2017 06:49:05

PWYP-nettverkets forargelse skyldes Finansdepartementets endringer i en forskrift om land-for-land-rapportering knyttet til Regnskapsloven. Den kom like før jul.

Land-for-land-rapporter innebærer at selskaper innen utvinningsindustrien rapporterer om inntekter, utgifter, fortjeneste, skatt og antall ansatte i hvert land der de opererer. Endringen innebærer at norske selskaper med virksomhet i flere land fra i år av må rapportere overordnet informasjon for inntektsåret 2016 om aktivitetene i land der de har virksomhet.

Ser svakheter

Men PWYP mener det er to svakheter ved forskriftene som Finansdepartementet har utarbeidet. De mener konsekvensen er at departementet beskytter skatteparadiser. Og nå har organisasjonen sendt et brev til Kontroll- og konstitusjonsutvalget om saken.

De tolker Finansdepartementet slik at selskaper ikke trenger å opplyse om betalt skatt eller andre regnskapsmessige forhold som er mindre enn 800 000 kroner innenfor samme regnskapsår. Det betyr i såfall at de i praksis at de ikke trenger å opplyse om selskapets virksomhet i et skatteparadis som Mauritius eller Jomfruøyene. Årsaken er at skatten for utenlandske firmaer er lik null i disse landene.

- Da blir det ikke-land-for-land-rapportering, men bare der og der rapporting, sier Mona Thowsen i PWYP Norge.

«For skatteparadiser vil man derfor ikke få disse andre opplysningene. Dette er en stor svakhet med den fastsatte forskriften, fordi det betyr at investorer, myndigheter, sivilsamfunn og andre interessenter ikke vil få de opplysningene som har vært en av de grunnleggende hensiktene bak land-for-land rapportering. Finansdepartementet har derfor ikke levert på formålsdelen av land-for-land rapporteringen, noe PWYP Norge mener bør medføre at Kontroll- og Konstitusjonskomiteen må se på Finansdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak,» skriver PWYP Norge.

Organisasjonen mener det også er en svakhet at «rapporteringen er fremdeles ikke låst fast til finansregnskapet, og dette vurderes også som en stor svakhet med den fastsatte forskriften, fordi det betyr at man ikke kan kontrollere at samtlige opplysninger som er benyttet i selskapets finansregnskap også er opplyst om i land-for-land rapporteringen.»

Tar feil

Men dette mener Finansdepartmentet er feil.

- Foretakene er rapporteringspliktige uavhengig av hvor mye skatt de betaler. De nye kravene til konsernrapportering er derfor godt egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning og fange opp virksomhet i skatteparadiser, skriver statssekretær Tore Vamraak (H) i et svar til Bistandsaktuelt. (Se tekniskforklaring under saken)

Varsler

I et åpent varslingsbrev oppfordrer Mona Thowsen i PWYP Norge Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite til å ta opp saken. PWYP mener at Finansdepartementet ikke har fulgt opp et anmodningsvedtak gjort av Stortinget om «synliggjøring av uønsket skattetilpasning».

Thowsen mener at Finansdepartementet har fjernet mulighetene for å få skatteparadisene rapportert, og har «dermed gjort forskriften tannløs». Hun mener kontrollkomiteen bør spørre departementet hvorfor skatteparadiser beskyttes og hvorfor man ikke ber selskapene om å rapportere de øvrige opplysningene om alle land.

Bistandsaktuelt har spurt departementet og fikk følgende svar:

- Regjeringen er opptatt av å motvirke uønsket skattetilpasning og Norge jobber aktivt for oppnå dette, både nasjonalt og internasjonalt. Land-for-land-rapportering er blant meste effektive og målrettede verktøyene skattemyndighetene har for å få en samlet oversikt over flernasjonale selskapers inntekter, skatt og økonomisk aktivitet, og dermed hindre uønsket skattetilpasning, sier Vamraak.

- Finansdepartementets kommentar er en avsporing fordi selskaper ikke betaler skatt i skatteparadiser, sier Mona Thowsen i PWYP Norge.

"Ingen nedre grense"

Finansdepartementet forklarer sitt syn litt mer teknisk på denne måten:

"Grensen på kr 800 000 gjelder på enhetsnivå, og knytter seg til hvilke betalinger til myndigheter som et minimum må tas inn i LLR-rapporteringen. Begrepet «betaling» og «myndighet» er nærmere definert i LLR-forskriften § 3 nr. 3 og nr. 5.

De norske reglene er i tråd med gjeldende EU-regelverk på området.

Etter de nylig fastsatte utvidede rapporteringskravene, som knytter seg til LLR-rapporter på konsernivå, er det ingen beløpsmessig nedre grense, jf. forskriften § 5 tredje ledd.

Etter bestemmelsen skal konsernrapporten, uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter, inneholde nærmere bestemte opplysninger om datterselskapene i konsernet, herunder skatteopplysninger, jf. særlig bokstav e)-i).

De nye kravene til konsernrapportering er derfor godt egnet til å synliggjøre uønsket skattetilpasning og fange opp virksomhet i skatteparadiser."

Red.anm. Saken er blitt endret. Første versjon hadde ikke tilsvar fra Finansdepartementet

Mona Thowsen

Innlegg: Kommentar av Mona Thowsen, Publish What You Pay Norge:

Land for land rapportering og skatteparadiser

Finansdepartementet avviser i artikkelen over at de beskytter skatteparadiser. Bistandsaktuelt omtaler i artikkelen kravet om utvidet land-for-land-rapportering fra PWYP Norge og en forskriftsendringen som ble innført 22.12.16

Bistandsaktuelt skriver følgende: ”PWYP-nettverkets forargelse skyldes Finansdepartementets endringer i en forskrift om land-for-land-rapportering knyttet til Regnskapsloven”.

Utelatelsen

PWYP Norge vil presisere at vårt ståsted ikke går på selve endringene som Finansdepartementet har gjort i forskriften, da PWYP Norge er enig i disse. Uenigheten går på hva Finansdepartementet ikke har endret i forskriften.

Selskapene har per i dag allerede rapportert for to regnskapsår, både 2015 og 2016, med betydelige svakheter i rapporteringen, svakheter som PWYP Norge har dokumentert helt fra forskriften ble innført 20. desember 2013. Vi står altså her overfor en forskrift som er særdeles godt belyst etter mange års forløp både i saksgang, i flere grunnlagsrapporter, i høringer og innspill, både før og etter innføring.

Skulle ønske vi tok feil 

PWYP Norge skulle ønske at vi tok feil slik Finansdepartementet påstår til Bistandsaktuelt. Intet ville vært bedre, fordi det ville betydd at vi allerede hadde hatt  en vanntett forskrift for å synliggjøre uønsket skattetilpasning.  Det stemmer dessverre ikke.

Det eksisterer fremdeles ett meget stort hull i forskriften og noen få mindre hull. Det største hullet er at risikoen er tilstede for at ingen investeringer, inntekter eller kostnader vil bli rapportert fra skatteparadiser. Dette skyldes en teknikalitet i forskriften.

Finansdepartementet viser til at forskriftens §5, 3. ledd angir at det må gis en del opplysninger «uavhengig av» betaling til myndigheter. Dette er helt korrekt, men er på siden av PWYP Norges poeng, som dreier seg om rapportering land for land etter forskriftens §4, 2. ledd og 3. ledd.

Etter §4. 3. ledd trenger ikke selskaper å rapportere investeringer, produksjon, inntekter og kostnader til land hvor det etter §4. 2. Ledd er betalt mindre enn 800.000 til myndighetene.

Etter §5. 3. ledd må selskaper oppgi en del opplysninger, men det gjelder verken investeringer, produksjon (ikke særlig aktuelt i skatteparadiser), brutto inntekter eller kostnader. Derimot må de oppgi «netto omsetning», et tall som ikke kan sammenstilles med investeringer, brutto inntekter og kostnader i land-for-land rapporteringen.

Bindingen som må oppheves

Problemet er at Finansdepartementet  har ”låst” plikten til å gi opplysninger til kun å gjelde land der selskaper har betalinger til myndighetene over 800.000.  PWYP Norge ber derfor om at bindingen mellom §4. 3. ledd  og §4. 2. ledd  oppheves, og at utvidede opplysninger etter §4, 3. ledd må rapporteres for alle land.

Det er fint at det må rapporteres en del opplysninger etter §5. 3. ledd , men dette er tilleggsopplysninger som ikke kan kobles til utvidet land-for-land rapportering etter §4. 3. ledd. La oss gjøre en gjennomgang av rapporteringen etter §5. 3. ledd:

Etter a) skal det oppgis hvor datterselskapet er hjemmehørende. Det er etter PWYP Norges oppfatning et minimumskrav at det skal oppgis hvor datterselskaper er hjemmehørende, men i dagens situasjon hvor eierskap fremtrer i helt andre former enn som datterselskap, er dette ikke egnet til å gi den fulle oversikt over konsernstrukturen i multinasjonale selskaper eller landene de er tilstede i.

Etter b) skal det oppgis antall ansatte. Dette er også et krav i utvidet land-for-land rapportering. PWYP Norge setter pris på at disse opplysningene inkluderes i rapporten, men gjør oppmerksom på at selskaper i skatteparadiser normalt ikke har ansatte, men at ansatte i andre land utfører «arbeidet» til skatteparadisselskapene.

Etter c) skal det oppgis rentekostnad til andre foretak i samme konsern som er hjemmehørende i andre jurisdiksjoner enn datterselskapet. Dette er misvisende i forhold til skatteparadisselskaper som normalt står som mottaker av renteinntekter. Disse renteinntektene må de ikke oppgi, og siden de ikke har rentekostnader så vil det ikke bli noen rapportering her.

Etter d) skal det oppgis en kortfattet beskrivelse av datterselskapets aktiviteter. Dette vil for skatteparadisselskaper bli meget kortfattet. Trolig vil man ikke vil kunne lese ut av beskrivelsen hva som faktisk foregår i skatteparadisselskapet (støtte til finansierings- og markedsføringsaktiviteter?).

Etter e) skal netto omsetning, inkludert omsetning med foretak i samme konsern, oppgis. Netto omsetning avviker fra inntekter i land for land rapporteringen, og så lenge investeringer, inntekter og kostnader ikke rapporteres etter §4, 3. ledd, så blir ikke land for land rapporteringen komplett. En ikke komplett rapportering lar seg ikke etterprøve.

Punktene f), g) og h) er skatterelatert, og her vil det ikke være noe å rapportere fra skatteparadiser.

Etter i) skal akkumulert fortjeneste inkluderes i rapporten. For den som fortsatt ikke har sett tegningen for de selskapene som ønsker å skjule informasjon (hvorfor er de i skatteparadiser med total taushetsplikt?), så lar akkumulert fortjeneste seg manipulere med kontrakter og finansielle instrumenter. 

Gjør forskriften vanntett nå

Ovenstående gjennomgang av forskriftens §5. 3. viser hvorfor PWYP Norge vil at bindingen mellom §4, 3. ledd og §4, 2. ledd oppheves, og at utvidede opplysninger etter §4, 3. ledd må rapporteres for alle land. Først når et selskap må rapportere brutto inntekter og brutto kostnader, så har samfunnet tilstrekkelig grunnlag til å stille de nødvendige spørsmål Dette får man frem gjennom land-for-land rapporteringen etter §4, 3. ledd men ikke etter tilleggsrapporteringen etter §5, 3. ledd

Publisert: 13.01.2017 06:22:35 Sist oppdatert: 17.01.2017 06:49:05