Internt fordrevne etter Boko Haram-angrep i Tsjad: Vel fem milliarder kroner ble samlet inn under giverkonferansen for Tsjadsjøen i februar. Det ble karakterisert som «en suksess», men fortsatt mangler store summer for å møte de enorme humanitære behovene. Regionen er av Flyktninghjelpen karakterisert som en neglisjert fluktkrise. Foto: Espen Røst

Nytt alarmerende «fluktregnskap»

Nær 66 millioner mennesker er på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse, ifølge ferske tall fra UNHCR og Flyktninghjelpen. Det er et historisk høyt antall – og over halvparten er barn.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.06.2017 09:47:21

Antallet mennesker i verden som har flyktet til andre land har passert 25 millioner – med en økning på nær en million fra i fjor. I tillegg var over 40 millioner mennesker på flukt i eget land ved inngangen til 2017, viser ferske tall fra FNs Høykommissær for Flyktninger (UNHCR) og Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC).

Til sammen er 65,6 millioner på flukt. Drøyt halvparten – 51 prosent – er barn.

Antallet flyktninger utenfor eget land steg med 900 000 (til 25,4 millioner) i 2016. Samtidig er rundt en halv million færre på flukt i eget land. Likevel er 40,3 millioner mennesker internt fordrevet. Ifølge UNHCRs Global Trends Report og Flyktninghjelpens «årsregnskap» for 2016 som blir presentert i dag, er dette femte år på rad at totaltallene stiger. Og Syria-krigen har drevet flest på flukt:

5,7 millioner mennesker er på flukt fra Syria. 6,3 millioner er på flukt i Syria.

De to siste tiårene har antall mennesker som har måttet forlate hjemstedet nær doblet seg, fra 33,9 millioner i 1997. Store fluktstrømmer i og fra land som Irak, Jemen, Den sentralafrikanske republikk, Somalia og Sudan har bidratt til det rekordhøye tallet. Gjennom fjoråret var det en økning på mer enn 10 millioner, ifølge Global Trends Report. Det betyr én person hvert tyvende minutt, eller 28 300 mennesker hver eneste dag, hele året.

Afrika: 19,5 millioner på flukt

I skyggen av krisene i Syria og Irak, drev konflikter i DR Kongo, Sør-Sudan og de fire landene rundt Tsjadsjøen millioner av mennesker på flukt i 2016.

Rundt halvparten av de nye flyktningene i Afrika – mer enn en halv million – søkte beskyttelse i Uganda, som var det landet i verden som tok imot flest flyktninger i fjor, ifølge Flyktningregnskapet. Til sammenligning tok Norge i mot 3460 asylsøkere.

Mange av landene i Afrika som er herjet av konflikt, er blant verdens fattigste
. I tillegg har tørke flere steder ført til matmangel. Svært få fra store fluktland som Sør-Sudan, Burundi og DR Kongo kommer til Europa. Majoriteten av afrikanske flyktninger flykter nemlig til andre afrikanske land.

I 2016 fortsatte den humanitære situasjonen rundt Tsjadsjøen å forverres, og våren 2017 led minst 4,7 millioner barn av underernæring. 11 millioner mennesker hadde akutt behov for humanitær hjelp i Nigeria, Kamerun, Niger og Tsjad, og flere land i Sahelbeltet stod øverst på Flyktninghjelpens liste over neglisjerte kriser i 2016:

I Sør-Sudan har politisk maktkamp ført til brutal borgerkrig langs etniske skillelinjer. I mars 2017 uttalte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) at Sør-Sudan var verdens raskest voksende flyktningkrise. Siden desember 2013 har mer enn 1,4 millioner mennesker flyktet til nabolandene Uganda, Etiopia, Kenya og Sudan. I tillegg er 1,8 millioner internt fordrevet.

DR Kongo så den største økningen i internt fordrevne i fjor. Mer enn 900 000 mennesker ble drevet på flukt i landet der mer enn 2,2 millioner er fordrevet. Sudan er landet med flest internt fordrevne i Afrika, med mer enn 3 millioner mennesker på flukt fra hjemmene sine.

Asia: 32,2 millioner på flukt

Om lag halvparten av alle som er på flukt i verden er fra Asia, og krigshandlingene fortsetter å påføre sivilbefolkningen i Syria, Irak og Jemen enorme lidelser.

Tyrkia er det landet i verden som huser flest flyktninger, med hele 3,1 millioner. I mai 2017 var over 5 millioner syrere blitt registrert som flyktninger i Syrias naboland Tyrkia, Libanon, Jordan og Irak. Mange befant seg også i Nord-Afrika, og rundt én million syrere hadde søkt asyl i Europa, ifølge årets «fluktregnskap».

Situasjonen i Syria er fastlåst. Uten en politisk løsning vil flere menneskeliv gå tapt, og flere mennesker bli drevet på flukt, mener Flyktninghjelpen i årets rapport.

Parallelt med krigen mellom regjeringen og opprørsstyrker i Syria, fortsatte en internasjonal koalisjon å bekjempe IS, som fremdeles kontrollerer deler av landet. I Irak gjør kampene mot IS og ekstrem vold at over 660 000 mennesker måtte rømme fra hjemstedet sitt i fjor. Mer enn 11 millioner mennesker hadde behov for humanitær hjelp i landet ved utgangen av 2016.

Også Jemen er i dyp, dyp krise. Allerede før krigen var landet det fattigste i regionen. Konflikt og økonomisk sammenbrudd har ført til at nesten 19 millioner mennesker – 70 prosent av befolkningen – har behov for hjelp. For mer enn 10 millioner er matmangelen prekær. To millioner er på flukt.

Afghanistan fortsatte å være det nest største opprinnelseslandet for flyktninger, etter Syria. Tiår med konflikt, menneskerettighetsbrudd og naturkatastrofer har ført landet inn i
 en stor humanitær krise. De hardest rammede er helt avhengige av humanitær hjelp. I 2016 returnerte totalt over én million afghanske flyktninger fra Iran og Pakistan. Flyktninghjelpen mener mange har følt seg tvunget til å returnere til et land der sikkerhetssituasjonen stadig forverres.

Verdens øyne var flere ganger rettet mot Myanmar i fjor, som innsatte sin første demokratisk valgte regjering i april. Omtrent samtidig eskalerte volden flere steder i landet, og i delstaten Rakhine påpekte FN mulige brudd på menneskerettighetene etter brutal vold mot rohingyaminoriteten. Rundt 640 000 er internt fordrevet og 500 000 har behov for humanitær hjelp.

– Må tas et krafttak

Mange av verdens fluktkriser finner sted i land med langvarig konflikt, som DR Kongo, Somalia og Afghanistan: «Nå må det tas et krafttak for å løse disse, men også for å hindre at flere konflikter havner i samme kategori. Faren for dette er stor i Den sentralafrikanske republikk, Nigeria og Jemen», heter det i regnskapet.

– Tallene demonstrerer at vi mislykkes med å finne løsninger på de langvarige konfliktene, samtidig som nye konflikter oppstår og forverres. Det er alarmerende at antallet mennesker på flukt har økt fem år på rad fra det som allerede var et historisk høyt nivå, sier generalsekretær Jan Egeland i en kommentar.

I forordet til årets «flyktningregnskap» skriver generalsekretæren at «vi må stå opp for Flyktningkonvensjonen» og påpeker samtidig at det etter andre verdenskrig var europeiske flyktningers behov som resulterte i en egen konvensjon for mennesker på flukt (over landegrenser; journ.anm.).

Egeland er lite fornøyd med gapet som nå er mellom behovene for humanitær bistand og finansieringen for å løse kriser fra det internasjonale samfunnet:

«De siste tre årene har i gjennomsnitt under 60 prosent av hjelpebehovet blitt dekket. I Den sentralafrikanske republikk, et land på avgrunnens rand, kom det i 2016 bare inn 38 prosent av helt nødvendige midler. Dette fører til tap av mennesker og at voldssyklusen fortsetter. Verden har nok langvarige konflikter som fører til at nye generasjoner vokser opp på flukt», skriver han.

Les mer om mennesker på flukt i Flyktninghjelpens ferske «Flyktningregnskap».

Selv om flyktningene ikke kommer hit til Norge, betyr ikke det at krisene er over

– Vi må ha politiske løsninger, økt støtte til nødhjelp og større vilje til å ta i mot kvoteflyktninger. Hvis ikke frykter jeg en stadig mer ustabil verden, der et økende antall mennesker mister fremtidshåp og der flukttallene bare vil fortsette å øke, sier Jan Egeland. Foto: Espen Røst

FNs nødhjelpsbudsjett

  • Hvert år lager FN et budsjett for hva det vil koste å hjelpe mennesker i nød med grunnleggende humanitær støtte. Budsjettet inneholder beregninger over hvor mange mennesker man tror vil trenge hjelp og hvor mye dét vil koste.
  • Det er FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) som har ansvar for å utarbeide budsjettet i samarbeid med deres humanitære partnere. Budsjettet lanseres mot slutten av året, sammen med en egen rapport kalt «Global Humanitarian Overview» og en appell til verdenssamfunnet om å bidra.
  • Giverne kan gi penger direkte til OCHA, øremerket arbeidet i en spesifikk krise eller et enkelt land, eller til FNs nødhjelpsfond (CERF) som finansierer igangsettingen av en nødhjelpsoperasjon når en krise oppstår.
  • De siste årene har behovene for nødhjelp vokst langt raskere enn donasjonene. Siden 2012 er behovet mer enn doblet, i stor grad som et resultat av krigene i Syria og Irak. Som en konsekvens må FN og hjelpeorganisasjoner gjøre prioriteringer om hvordan tilgjengelige midler skal fordeles. Det betyr at noen mennesker ikke får humanitær hjelp.

Kilde: OCHA og Flyktninghjelpen

Krigshandlingene i Syria går inn i sitt syvende år. Ved utgangen av 2016 var 6,3 millioner mennesker på flukt inne i Syria og 13,5 millioner hadde behov for nødhjelp. Her flykter sivile etter harde kamper mellom IS og kurdiske styrker ved landsbyen Tell Abiad i fjor sommer. Foto: Mert Cakir / Redux / NTB Scanpix
Publisert: 19.06.2017 06:01:05 Sist oppdatert: 19.06.2017 09:47:21