Slik fikk Botswana navn på sin valuta

HISTORIE-STAFETTEN: Botswana fikk sin uavhengighet fra britene i 1966. Etter noen år med felles valuta med Sør-Afrika, ville regjeringen i Botswana endre på dette. De ville ha sin egen valuta. Men hva skulle de kalle den?

Av Tor Kubberud Sist oppdatert: 10.04.2017 07:57:09

Ved selvstendigheten var Botswana rangert som et av verdens fattigste land. Det var en viktig grunn til at landet ble et hovedsamarbeidsland for norsk bistand fra og med 1972.

Som for andre nye samarbeidsland på den tiden ble gjerne bistanden innledet med faglig samarbeid. Dette inkluderte ofte norske fagfolk (eksperter) til sentrale ministerier.

Til Botswana engasjerte NORAD-økonomen Carl Anonsen som var tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Han ble tilsatt som rådgiver i Finansministeriet i Gaborone tidlig på 1970-tallet.

En dag satt den norske økonomen sammen med ministeren og 3-4 botswanske ledere og diskuterte rundt bordet. Det foregikk på finansministerens kontor, og dagens tema var navnet på landets nye valuta.

Carl Anonsen satt tilfeldigvis vendt mot en vegg der det hang en kalender.  På denne kalenderen var det et bilde av innhøsting av jordbruksavlinger og et slagord.

Slagordet handlet om viktigheten av regn. Mye av Botswana er nemlig halv-ørken, og regn er sentralt for landets bønder.

Regn er også et motto for landet. Regn heter Pula på språket setswana. Med budskapet på kalenderen som bakgrunn foreslo Anonsen at navnet på den nye valutaen burde være: Pula - regn!

Slik ble det. De andre syntes det var et godt navn, og ingen kunne påstå at dette navnet var verken tørt eller kjedelig. Beslutningen ble fattet der og da. Derfor er det bare å fastslå: Det er en NORAD-ekspert som står bak navnet på valutaen i Botswana.

 

Epilog: Carl Anonsen er ikke lenger i live. Han døde for flere år siden, men rakk å ha en interessant karriere både i Norge og utenlands. Anonsen var ansatt som økonom og forsker ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen. 

I en tidlig fase av NORAD-bistanden ble flere norske økonomer rekruttert som eksperter til ulike land i Øst-Afrika. Anonsen var den aller første.  I 1963 ble han leder for statistikktjenesten i Den østafrikanske fellesorganisasjonen East African Common Services Organization. 

"Anonsen satte et forbilde ved i løpet av to år å trene opp to afrikanske "counterparts" som tok over som henholdsvis direktør og visedirektør i statistikkavdelingen i 1965. Anonsen fortsatte som rådgiver i Kenya og tok som kjentmann imot den strømmen av norske eksperter som fra 1965 begynte å komme til landet", heter det i første bind av bistandshistorien "Norge møter den tredje verden".

På 1970-tallet var Anonsen tilbake i Øst-Afrika, rekruttert som ekspert til  i Botswana. Den erfarne økonomen samarbeidet tett med ledelsen i landets finansdepartement.    

Deretter var han en kort tid tilbake ved instituttet i Bergen, før han ble ansatt som NORADs stedlige representant i New Dehli. Så var han igjen tilbake som forsker ved CMI.

Botswana, som ved selvstendigheten ble karakterisert som lutfattig, er i dag et av Afrikas mest velfungerende land og regnes til gruppen av mellominntektsland. Valutaen i landet heter fortsatt Pula.  

Historie-stafetten

Mer enn 50 år med norsk bistand rommer en rekke sterke, underholdende, minnerike, triste eller glade historier – ikke minst fra bistandsarbeidet «i felt».

Under vignetten "Historie-stafetten" vil vi samle historier med relevans for bistandshistorien. Ansatte og tidligere ansatte i utenrikstjenesten, internasjonale eller norske organisasjoner kan bidra. Historiene kan med fordel bli fortalt på en personlig måte. Legg gjerne ved bilder. Lengden på innleggene kan variere.

Bistandsaktuelt kan bidra med å skanne inn historiske bilder eller utarbeide tegninger. Bistandsaktuelt kan også bidra med en viss språkvask og redigering av tekstene. 

Lyst til å bidra? Kontakt Gunnar.Zachrisen@norad.no 

Publisert: 10.04.2017 07:57:09 Sist oppdatert: 10.04.2017 07:57:09