VIO
Jezidi-kvinner markerer to-årsdagen for folkemordet på Jezidiene i Nord-Irak i august 2014. Mer enn 5000 ble drept, mens over 6000 ble tatt til fange av terrorgruppen IS. Kvinner og barn ble utsatt for brutale overgrep og utnyttet som sexslaver. Noen har unnsluppet. Mange er fortsatt i fangenskap. Foto: SERTAC KAYAR / NTB scanpix

Hjelper IS-sexslaver tilbake til livet

Kvinnene som har vært sexslaver for terrorgruppen Den islamske stat (IS) bærer på de grusomste historier. Mustafa Qasim prøver å hjelpe ”de overlevende” tilbake til livet.

Av Nina Bull Jørgensen Sist oppdatert: 12.05.2017 05:27:19

– De kalles ofte bare ”de overlevende”. Men de er mennesker som deg og meg. Selv om de har vært utsatt for de verst tenkelige overgrep, vold og seksuelt slaveri, så har de rett til å leve et normalt og verdig liv, sier Mustafa Abdulraham Qasim, som er ansvarlig for Kirkens Nødhjelps familiesenter i byen Sinuni, Nord-Irak. 

Senteret er etablert i samarbeid med det lokale sykehuset og gir psykososiale og psykiske helsetjenester til kvinner, jenter og barn som har klart å rømme, eller blitt reddet, fra IS. De fleste av kvinnene tilhører jezidi-folket som siden tidenes morgen har holdt til i Sinjar-fjellene, like ved grensen til Syria. Qasim kommer selv fra dette området. Han er kurder og muslim.

Solgt som kveg

I august 2014 angrep IS området. De ville tvinge ”de vantro” til å konvertere.  De som ikke klarte å flykte fikk to valg, forteller Qasim: ”Konverter og slåss med IS, eller dø”. 5000 jezidier ble drept. Mer enn 6000 ble tatt til fange.

Noen ble sluppet fri etter noen måneder, men de fleste kvinnene og unge jenter ble solgt som sexslaver eller tvunget til å gifte seg med IS-krigere. Noen ble solgt flere ganger, som kveg på de lokale markedene, til 10-20 dollar. Noen ble gitt bort gratis.

– Mange av jezidi-kvinnene jeg møter snakker ikke om det de har opplevd.  De holder smerten inne i frykt for å bli stigmatisert, i frykt for skammen og i frykt for å bli drept – eller at andre familiemedlemmer som fortsatt er i fangenskap skal bli drept, forteller Qasim.

Depresjon og fobier

Men etter hvert, etter kanskje to-tre måneder med hjelp og støtte fra KNs familiesenter, er det noen som åpner seg.  

– Det tar tid å vinne deres tillit. Vi spør ikke for mye. Men når de ønsker det, lar vi dem lette byrden de har inni seg ved å snakke.

De fleste historiene likner på hverandre, noen mer grusomme enn andre, sier Mustafa Qasim.

– De forteller at de ble voldtatt flere ganger om dagen. Hvis de nektet, tok IS barna deres og drepte dem.  De har sett mennene sine bli drept foran øynene deres. De har sett sine døtre bli voldtatt.  En fortalte meg: ”Jeg prøvde å rømme, men ble tatt og straffet med at ti soldater voldtok meg”.

Qasim gir flere detaljer, som er så vonde og grufulle at de ikke egner seg på trykk...


Familiesenteret i Dohuk tilbyr psykiatrisk bistand til de som har det aller tøffest. Hjerteskjærende, intense skrik er en del av det daglige lydbildet på senteret.

– Mange av kvinnene lider under dype depresjoner, og de har utviklet fobier. De er redde for alt som er svart. De er redde for fremmede med skjegg. Og mange har mistet all selvtillit og håpet for fremtiden, sier den kurdiske sosialarbeideren.

Holdningsendring i lokalsamfunnet

Ved siden av en psykolog og en psykiater har KNs familiesenter i Dohuk fire sosialarbeidere og to som jobber ute i lokalsamfunnet med bevisstgjøring og holdningsendring. 

– Det første steget i prosessen er at alle skal vite hva kjønnsbasert vold er – for at de skal kunne sette ord på det og vite at det er galt. Kjønnsbasert vold er et nytt begrep for mange, forklarer Qasim.

Familiesenteret har videre jobbet målbevisst med lokale myndigheter og religiøse ledere for at lokalsamfunnet skal akseptere og ta i mot kvinnene som har overlevd IS-fangenskap på en god måte.

– Lederen for Jezidiene i Senja har offentlig gått ut og sagt at ”de overlevende” skal behandles med respekt. Og vi ser at folk har endret sine holdninger. Før ble det å være ”en overlevende” sett på som noe ”skittent”… Folk pekte på dem i gaten. Men nå har folk lært å respektere kvinnene. Ordet ”overlevende” sies ikke lenger med et negativt tonefall.

Terapi for mennene

De mennene som har fått sine ”overlevende” koner tilbake får også oppfølging og støtte.  De blir tilbudt terapi og de får råd om hvordan de best mulig kan hjelpe sine kvinner tilbake på rett spor.  

I begynnelsen hadde mennene vanskelig for å akseptere og leve med vissheten og det kvinnene dere hadde vært utsatt for. Men nå er de fleste mennene villige til å ta sine kvinner tilbake, forteller Qasim

– De aksepterer og forstår. Men det er ikke uten utfordringer. En mann opplevde for eksempel at kona kom hjem og bare snakket nedsettende om jezidi-religionen. I løpet av tre års fangenskap var hun blitt hjernevasket av IS. Heldigvis var mannen hennes en bra mann som forsto og hjalp henne.

Politiet, de irakiske militære styrkene og de kurdiske Peshmerga-styrkene har også fått opplæring i hvordan de skal håndtere kvinner som har klart å rømme fra IS, slik at de ikke blir utsatt for overgrep igjen.

– De har i hvert fall fått klare instrukser og ordre fra øverste hold om at disse kvinnene ikke skal røres. Det skal henvises direkte til nærmeste sykehus for å få det de trenger av medisinsk hjelp. Deretter vil sykehuset sende dem videre til oss, forteller lederen for KNs familiesenter i Nord-Irak.  

Yrkesopplæring

Å sørge for aktivisere kvinnene som har unnsluppet IS er en del av den psykososiale traumeterapien, et viktig skritt på veien tilbake til ”normaliteten”. Samtidig  lærer kvinnene seg noe nyttig som de kan tjene penger på. De har blant annet fått opplæring i å strikke, sy klær og annet håndarbeid. Flere av dem har fått sin egen symaskin.

– Kvinnene har fått en ny status i samfunnet. De blir nå respektert som ”tjenesteytere”. Og de lokale myndighetene hedrer dem. Hvis du sier du er en ”overlevende”, vil folk nå heller si: ”Wow. Du er sterk. Du klarte å rømme!”

Det at de er mange som har lidd samme skjebne hjelper også på sett og vis til å lindre noe av smerten, forteller Qasim videre. Og ”de overlevende”  går foran i køen når det gjelder asylsøknader til land som Canada, Tyskland og andre land i Europa.

– Noen ønsker å reise for å komme seg i sikkerhet og legge alle de vonde minnene bak seg. Mens andre velger å bli igjen i det konfliktfylte området. Det er gjerne de som fortsatt har familiemedlemmer i IS-fangenskap. De venter i håp om å se sine kjære igjen, sier Qasim.

IS herjer fremdeles

Selv om irakiske og internasjonale styrker har vunnet tilbake kontrollen over mange av landsbyene og områdene i Nord-Irak, er det langt fra trygt der. IS herjer fremdeles.

– Hver eneste dag hører vi lyden av bomber eller trefninger. Vi ser familiemedlemmer bli drept. Ingen er trygge noe sted.

Er du ikke redd for ditt eget liv?

– I begynnelsen var jeg det, ja. Men ikke nå lenger. Jeg har blitt vant til den konstante trusselen. Det er blitt normalt. Og jeg er glad for å kunne bidra med det jeg kan for å hjelpe kvinner og barn fra mitt eget hjemsted til å komme seg gjennom alt det vonde de har opplevd, avslutter Mustafa Abdulraham Qasim, Kirkens Nødhjelps mann i Sinuni, Nord-Irak.

Saja Michael fra organisasjonen ABAAD i Libanon og Mustafa Qasim, ansvarlig for Kirkens Nødhjelps familiesenter i Nord-Irak. Begge var i Oslo i begynnelsen av mai i forbindelse med seminaret "Krigens tause våpen". Foto: Nina Bull Jørgensen
Jezidi-kvinne og hennes to barn har søkt tilflukt i byen Duhok, etter å ha unnsluppet IS-fangenskap og terrorgruppens brutale overgrep. Bildet er fra november 2016. Foto: ARI JALAL / NTB scanpix

Ble voldtatt av fire menn

Aida (22) fra Syria forteller om smerten og ydmykelsen. Mannen hennes ble drept. Hun ble voldtatt igjen og igjen. Videoen er produsert av Kirkens Nødhjelp, som gir støtte til ofre for seksuell vold og overgrep i krig.

Syriske flyktningkvinner i en flyktningleir i byen Ketermaya, Libanon. Ifølge FN er det registrert over én million syriske flyktninger i Libanon. Mer enn halvparten er kvinner og jenter. Foto: Bilal Hussein / NTB scanpix

– Krigen utkjempes på kvinnens kropp  

Voldtekt er ikke bare et strategisk ”våpen i krig”, mener den libanesiske kvinnerettsforkjemperen, Saja Michael. Det er et strukturelt samfunnsproblem,  mener hun.

Saja Michael jobber for organisasjonen ABAAD, som driver åtte krisesentre for kvinner i Libanon. Hun jobber hovedsakelig med syriske flyktningkvinner som har vært utsatt for seksuell vold og overgrep. Selv etter at de har kommet seg ”i sikkerhet” er de ikke trygge, forteller hun.

– Vi har fått mange rapporter om kvinner som har vært utsatt for forferdelige overgrep som en ”krigstaktikk”. Så kommer de hit og blir utsatt for overgrep igjen. Flyktningkvinner blir sett på som mindre verdt. De er et lett bytte.

”Penisens makt”

Noen blir overfalt og voldtatt av libanesiske menn.  Noen opplever overgrep fra FNs fredsbevarende styrker. Og mange blir utnyttet seksuelt fordi de er de er desperate og sårbare, forteller Michael. Hun kaller det ”overlevelses-sex” – sex for mat eller et sted å sove… Mange unge jenter blir også tvunget til barneekteskap.

– Alt dette handler om hvordan gutter og jenter har blitt oppdratt, om menn som tror de kan eie kvinner. Det handler om politikk, lover og sosiale normer som kun straffer offeret og ikke overgriperen.  Kjønnsbasert vold er et strukturelt problem som ikke har oppstått på grunn av krigen. Men problemet har eskalert på grunn av krigen, sier Saja Michael.

Når krigen ”utkjempes på kvinnens kropp” handler dette dypest sett om at menn har behov for å markere sin manndom,  sier hun videre.

– Menn vil vise hvem som har størst ”utstyr”. De bruker ”penisens makt”. De ydmyker sine fiender gjennom å voldta deres kvinner, gjennom å påføre dem skam. Og så blir det en djevelsk sirkel. Alt blir lov. Mennene blir til ukontrollerbare dyr der overgrepene og ondskapen applauderes. Da handler det ikke lenger handler om strategi…

Gir støtte både til ofre og overgripere

Organisasjonen ABAAD jobber målbevisst på flere plan. De gir medisinsk, psykologisk og juridisk hjelp til ofre, samtidig som de driver påvirkningsarbeid overfor myndighetene for å endre lover og sørge for bedre beskyttelse av voldsutsatte kvinner.  Og de gir støtte til en gruppe til – voldelige menn.

– Vi har et eget ”mannesenter” der vi gir psykologhjelp til menn med voldelig atferd. Ikke for at vi skal unnskylde det de har gjort, men for at de skal forstå hvordan de er del av et større strukturelt problem – og for at de skal ta tak i sine egne problemer rundt maskulinitet,  understreker Saja Michael.

Hun mener det er helt essensielt å engasjere gutter og menn i kampen mot seksualisert vold, for å ta tak i roten til problemet. Hele samfunnet må bevisstgjøres.

Har blitt mer oppmerksomme

Da de syriske flyktningene begynte å strømme inn i Libanon var alt fokus på behovet for mat, medisiner og husly. Men etter hvert har kjønnsbasert vold og overgrep mot kvinner på flukt kommet mer i fokus – med det også mer bistandskroner og ekspertise til å bekjempe kjønnsbasert vold.

–  På sett og vis har krigen i nabolandet og flyktningstrømmen gjort oss i Libanon i bedre stand til å takle et problem som alltid har ligget der. Politi, helsepersonell og sosialarbeidere har fått opplæring i å ta imot ofre for overgrep, og folk flest har blitt mer oppmerksomme på seksuelle overgrep og kvinners rettigheter.

Saja Michael understreker at det fortsatt er langt igjen å gå.

– Humanitær hjelp til de flyktningkvinnene som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep er selvfølgelig førsteprioritering. Men vi ser samtidig at denne innsatsen kan ha en positiv effekt på den langsiktige utviklingen i landet,  sier den libanesiske likestillingsforkjemperen.

Publisert: 12.05.2017 05:27:18 Sist oppdatert: 12.05.2017 05:27:19