USAs påtroppende president Donald John Trump, Russlands president Vladimir Vladimirovitsj Putin, Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og Filippinenes ferske president Rodrigo Duterte er alle med på å svekke det internasjonale menneskerettighetsarbeidet, ifølge Human Rights Watch. Foto: NTB Scanpix

HRW: Et globalt angrep mot menneskerettighetene

Med nasjonalisme og fremmedfrykt truer populister rettighetsarbeidet i verden. Human Rights Watch´ ferske årsrapport tegner et dystert bilde av situasjonen i mer enn 90 land. I flere samarbeidsland og satsingsområder for norsk utviklingspolitikk er situasjonen prekær.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 12.01.2017 18:38:51

«Menneskerettigheter eksisterer for å beskytte mot overgrep. De begrenser hva en stat kan gjøre og pålegger forpliktelser for hvordan stater skal opptre.».

Human Rights Watch-sjef Kenneth Roth åpner like godt organisasjonens ferske årsrapport med å forklare begrepet menneskerettigheter. Videre skriver han at en ny generasjon av autoritære populister nå søker å velte selve begrepet.

HRWs World Report 2017 som ble lansert i Washington i dag, oppsummerer menneskerettighetssituasjonen i mer enn 90 land. Det er nokså dyster lesning.

– Begrepet er snudd på hodet

HRW-sjefen mener statsledere og politikere som hevder å snakke «på vegne av folket» egentlig har snudd begrepet menneskerettigheter på hodet. Han peker blant annet mot USAs neste president Donald Trump:

«Enkelte politikere blomstrer og får til og med makt ved å fremstille rettigheter som noe som er der for å beskytte terror-mistenkte eller asylsøkere på bekostning av sikkerhet, økonomiske velferd, og kulturelle preferanser for det antatte flertall. De gjør flyktninger, innvandrermiljøer, og minoriteter til syndebukker. Og sannheten er ofte taperen. Nasjonalisme, fremmedfrykt, rasisme og islamofobi er på fremmarsj», skriver Roth.

Han hevder «denne farlige trenden» er i ferd med å reversere alt som så langt er oppnådd i menneskerettighetsarbeidet.

Ifølge HRW vant Donald Trump valget i USA etter en kampanje bygget på hat og intoleranse. Den økende innflytelsen til politiske partier i Europa som avviser universelle rettigheter, har satt etterkrigstidas «menneskerettighetssystem i fare».

Samtidig har sterke ledere i land som Russland, Tyrkia, Filippinene og Kina satt egen makt i førersetet på bekostning av ansvarlighet og rettssikkerhet for folket, mener HRW.

– Stengte grenser

«I Syria har president Bashar al-Assad, støttet av Russland, Iran og Hizbollah, ført en krigsforbryter-strategi rettet mot sivile i opposisjons områder. Soldater fra den selverklærte islamske staten, også kjent som ISIS, har også rutinemessig angrepet sivile og henrettet folk samtidig som de har oppmuntret til angrep på sivile rundt om i verden», heter det i rapporten.

Mer enn 5 millioner syrere som har flyktet fra konflikten «har møtt skremmende hindringer i å finne trygghet». Jordan, Tyrkia og Libanon er vert for millioner av syriske flyktninger, men har i stor grad stengt sine grenser for nyankomne, heter det i rapporten.

HRW påpeker også at EU-ledere har mislyktes i å dele ansvaret for asylsøkere eller for å skape trygge ruter for flyktninger. Og historiene som omtales i den mer enn 600 sider lange rapporten er mange.

«I Afrika har et urovekkende antall ledere fjernet eller utvidet tidsbegrepet for sin regjeringsperiode» skriver HRWs researchere og påpeker at andre afrikanske statsledere har møtt demonstrasjoner mot valgfusk eller dårlig styresett med vold.

Rapporten peker også på krevende kår for menneskerettighetene i en rekke av Norges fokusland for bistand. Den trekker blant annet fram overgrepene mot den muslimske Rohingya-minoriteten i Myanmar og overgrep mot sivile både fra islamistene i al-Shabaab og landets politistyrker i Somalia.

Fokuslandet Sør-Sudan får spesielt bred omtale i den ferske rapporten, der både soldater tro mot det sittende regimet og soldater tro mot opposisjonen får passet påskrevet: «...soldater har drept, voldtatt og torturert sivile samt ødelagt og plyndret sivil eiendom».

HRW omtaler bruk av barn som soldater, omfattende seksuell-vold og at det slås hardt ned på ytringsfrihet. Dette kommer i tillegg til at hundretusener er drevet på flukt.

– Glemmer fortidens demagoger

Den globale trenden HRW mener å ha avdekket er «en direkte trussel mot lovverk og institusjoner som fremmer verdighet, toleranse og likeverd».

Kenneth Roth omtaler situasjonen som et globalt angrep mot menneskers fundamentale rettigheter og uttaler at «vi» er i ferd med å glemme fortidens demagoger:

«Fascistene, kommunistene og deres like hevdet å ha privilegert innsikt i flertallets interesse, men endte opp med å knuse individet. Når populister behandler rettigheter som hindringer for deres visjon, er det bare et spørsmål om tid før de slår ned på de som er uenige med deres agenda».

Under fremleggelsen av rapporten i Washington DC i dag oppfordret HRW-lederen folk i alle land til å bruke sine stemmer til å avvise demagogenes enkle løsninger og kreve en politikk basert på sannhet:

«Mangel på respekt for menneskerettighetene er den raskeste veien til tyranni».

 

Rettigheter i «sårbare stater»

Bistandsaktuelt har trukket frem tre land fra rapporten. De ligger i beltet av «sårbare stater» som norske myndigheter har varslet en økt satsing på. Fra Mali i vest der Norge snart skal åpne ambassade, via Libya i Nord-Afrika til Libanon i Midtøsten.

Mali:

For den maliske sivilbefolkningen var 2016 et år «uten krig, uten fred», ifølge HRWs årsrapport. Fredsavtalen som skulle sette en stopper for den militære- og politiske krisen nord i landet stagnerte og væpnede grupper med bånd til terrornettverket al-Qaida utførte en rekke angrep mot både FNs fredsbevarende styrker og maliske sikkerhetsstyrker.

Ekstremistgruppene utvidet sin aksjonsradius og tok også flere områder sør i landet, ifølge Human Rights Watch. Angrepene, samt at tusenvis av soldater etter konflikten i 2012-13 ikke er avvæpnet, har «forsterket et sikkehets-vakuum» som igjen har ført til en prekær menneskerettighetssituasjon, heter det i rapporten som også peker på utbredt korrupsjon på myndighetsnivå. Dette har blant annet vanskeliggjort befolkningens tilgang til grunnleggende helsetjenester og utdanning.

Væpnede grupper i nord, inkludert grupper som er allierte med myndighetene, fortsatte å rekruttere og bruke barn som soldater i 2016. Minst sju skoler ble i løpet av året okkupert av av ulike væpnede grupper.

Libya:

Flere hundre tusen migranter og flyktninger tok veien gjennom Libya på vei til Europa i fjor. Nær 5000 mistet livet i forsøket på å krysse Middelhavet. Ifølge HRW ble tusener utsatt for tvangsarbeid, tortur, seksuelle overgrep og utpressing. Med fravær av én statlig myndighet som har kontroll har det vokst fram en rekke rivaliserende militsgrupper med ulike agendaer som ofte ser bort fra grunnleggende menneskerettigheter.

Flere av disse gruppene har kidnappet, torturert og drept sivile. I første halvdel av året kontrollerte grupper lojale til terrorgruppa IS tidligere diktator Muammar al-Gadaffis hjemby Sirte. Der ble sivilbefolkningen utsatt for en rigid tolkning av Sharia, blant annet med offentlige henrettelser, lynsjing og amputasjoner.

Fengselsmyndighetene fortsatte i 2016 å holde flere tusen mennesker, inklusiv kvinner og barn. Mange av disse sitter ifølge HRW fengslet uten dom. Forholdene i fengslene varierer, men mange mangler medisisnske fasiliteter og har begrensede sanitærforhold. Ifølge HRW er det dokumentert tortur i libyske fengsler.

Stridende fraksjoner fortsatte kampene i sivile områder, hovedsakelig i Benghazi og Derna i øst og i kystbyen Sirte. Mellom mars og august ble 141 sivile drept i volden, inkludert 30 barn.

Libanon:

Mens den syriske flyktningkrisen fortsatte å legge press (også) på Libanon, innførte landets myndigheter nye regler for oppholdstillatelse. De nye reglene førte til at om lag 70 prosent av syriske flyktninger i Libanon mistet sine grunnleggende rettigheter til skolegang, helsetjenester og arbeid.

Myndighetenes mangel på å kunne tilby befolkningen grunnleggende tjenester førte til en rekke demonstrasjoner i året som gikk. Mange demonstranter og andre som snakket mot landets myndigheter ble fengslet. Ifølge HRW er forholdene i libanesiske fengsler fortsatt prekære, der insatte blant annet utsettes for mishandling og tortur.

Til tross for kvinners aktive deltakelse i det libanesiske samfunnet, diskrimineres kvinner i store deler av landets lovverk, ifølge menneskerettsorganisasjonen. Mangel på tiltak fra myndighetene i forhold til trafficking fortsetter å sette kvinner i fare, ifølge rapporten som også peker på at syriske kvinner synes å være spesielt utsatt for menneskehandel.

Publisert: 12.01.2017 18:38:51 Sist oppdatert: 12.01.2017 18:38:51

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.