Veronica Nyagonchera (81) og hennes 24 år gamle kone Rehema hjemme i landsbyen Nyamerambaro nordvest i Tanzania. Ekteparet har vært gift i elleve år og har tre barn som de oppdrar sammen. Foto: Myriam Meloni

Hvorfor eldre kvinner får seg en ung kone

Kuryafolket, en folkegruppe på om lag 700 00 i området rundt Victoriasjøen, praktiserer en helt særegen skikk. Den har sin rot i harde realiteter.

Av Monika Rębała Sist oppdatert: 08.05.2017 05.49.33

Vi er i landsbyen Nyamerambaro nordvest i Tanzania. Rehema er akkurat ferdig med klesvasken. Skjørt og kjoler ligger utover tørt gress. To geiter og et par høner rusler innimellom klesvasken for å finne noe å spise.

Noen få skritt fra et lite steinhus er det et ulmende ildsted. Der skal Rehema lage middag.

– Jeg gjør det enhver hustru gjør, sier 24-åringen, mens hun prøver å amme sin skrikende datter.

– Jeg står opp om morgenen, lager mat, arbeider på jordene og passer på barna.

Lokal tradisjon

81 år gamle Veronica Nyagonchera sitter i en plaststol foran huset. Veronica og Rehema har vært gift i elleve år. De har tre barn som de oppdrar sammen.

– Det er mange ektepar som oss her omkring, sier Veronica mens hun knytter på seg en tradisjonell, grønn kanga.

Ifølge en lokal tradisjon kalt nyumba ntobhu kan en eldre kvinne gifte seg med en yngre. Denne skikken praktiseres av kuryafolket, en folkegruppe på omlag 700 000 spredt i området rundt Victoriasjøen.

– Kvinner har ikke noe annet valg, sier Dinna Maningo, reporter i avisa Mwananchi, som dekker Tarime-distriktet.

– Etter kurya-sedvane får ikke enker arve noen eiendeler etter en avdød ektemann. Dersom en enke ikke har noen sønner, har ektemannens mannlige slektninger rett til å dele den dødes eiendeler mellom seg. Dersom en enke vil beholde jorda si, må hun gifte seg med en kvinne som så må bære fram et guttebarn, forklarer hun.

Skikken tolereres

Likekjønnede ekteskap er forbudt i Tanzania. Men sentralregjeringen tolererer likevel nyumba ntobhu, siden forholdet ikke innebærer homoseksualitet. Kvinnene lever og oppdrar barn sammen, men de har ikke sex med hverandre.

– Det er ganske vanlig her at kvinner har koner, sier 52 år gamle Boniface Meremo, landsbyleder i Nyamerambro.

– Denne tradisjonen har eksistert i generasjoner. For alle medlemmer av kurya-folket er opprettholdelsen av blodslinjen det viktigste av alt. Så hva skal en enke gjøre dersom hun ikke har sønner? Folk vil se ned på henne, forklarer Meremo.

Veronica har hele livet håpet å unnfange en sønn. Hun var en gang gift med en mann, men hun fikk bare døtre. Etter mannens død bestemte hun seg for å gifte seg med en kvinne, som hun håpet ville bære fram en arving. For 30 år siden giftet hun seg med Mugosi Isombe, som da var 20 år. Men hun fikk også bare døtre.

Tok kone nummer to

I 2005, da Veronica var 70, tok hun ei kone nummer to. Endelig skulle hun oppleve å få en sønn.

Rehema var bare 14 år da hun ble gift.

– Jeg oppsøkte hennes foreldre og spurte om de var villige til å gi meg sin datter. De hadde ikke noe imot det, det eneste de ønsket var en tradisjonell betaling for bruden, forteller Veronica.

Rehema hadde ikke noe imot ordningen, forsikrer hun oss.

– Min mor døde da jeg var liten, og min far hadde giftet seg på nytt. Jeg var redd for at de ville behandle meg dårlig dersom jeg nektet, forklarer hun.

Kone i bytte for kyr

Avtalen ble inngått under Veronicas neste besøk hos foreldrene.

– De ville ha åtte kyr, men til slutt nøyde de seg med seks, forklarer hun.

Tatt i betraktning at Rehema var en ung kvinne virker ikke prisen for stiv. I dag er brudeprisen i gjennomsnitt mellom ti og tjue kyr (ei ku koster rundt 500 000 tanzanianske shilling, snaut 2000 kroner). De samme prisene gjelder for ekteskap mellom mann og kvinne.

Det er flere grunner til at foreldre går med på å gi sine døtre til eldre kvinner, forklarer Dinna Maningo.

– De gjør det på grunn av fattigdom. Det er også en vei ut av en vanskelig situasjon når ei ugift jente blir gravid, sier hun. Unge kvinner har vanligvis ingenting de skal ha sagt om sin egen framtid, forklarer journalisten.

– Litt rart i begynnelsen

– Jeg kunne ikke protestere, for da ville faren min ha sendt bort både meg og min mor, forteller 37 år gamle Margaret Juma. De siste femten årene har hun vært gift med Emily Joseph Mwita, som er 35 år eldre. De bor i den lille landsbyen Kesaka, som ligger nær Tarime.

De har et harmonisk ekteskap. Arbeider, lager mat og oppdrar tre barn sammen.

– Før ville jeg aldri trodd at jeg skulle gifte meg med en kvinne, sier Emily, som har betalt 15 kyr for Margaret.

– Jeg ble gift med en soldat i 1965. Etter kort tid ble han sendt til en hæravdeling stasjonert langt unna. Jeg ventet på han i mange år, men han kom aldri tilbake. Vi hadde ingen barn. Den eneste løsningen for meg var å gifte meg med en kvinne, ellers ville alt jeg eide bli tatt fra meg, sier Emily.

– Det var litt rart i begynnelsen, men jeg ble snart vant til situasjonen. Men innimellom tenkte jeg på hvordan det ville vært å ha en ektemann, slik mine søstre hadde, sier Margaret.

Møtte også «mannen»

Bryllupseremonien var også annerledes.

– Emily samlet kvinner fra landsbyen som så kom til mitt hus. I et vanlig bryllup kommer både menn og kvinner for å hente bruden. Foreldrene mine slaktet ei ku for å feire. Etter måltidet tok kvinnene meg med til Emilys hus, forteller Margaret.

På bryllupsdagen møtte hun også mannen som skulle bli faren til deres barn.

– Vi var sammen i flere år, og jeg fødte min sønn da. Men mannen forlot oss. Nå har jeg en mann som bor i landsbyen, sier hun.

Ifølge tradisjonen skal den unge kvinnen i forholdet bare omgås én mann, som er utvalgt av den eldre kvinnens klan.

– Men etter hvert har kvinnene blitt mer selvstendige. Noen av dem vil selv bestemme hvem de skal dele seng med. Mye avhenger av den eldre kvinnens innstilling og hennes forhold til klanen, forklarer reporter Maningo.

Sjalusi

Rehema må holde seg til mannen som er utvalgt av Veronicas slektninger, 45 år gamle Chacha Nyanswi. Han bor i nærheten, og har kone og fem barn. Jeg spør om ikke kona hans blir sjalu.

– Hun visste helt fra begynnelsen at jeg var utvalgt av klanen. Dessuten forteller jeg kona mi om det hver gang jeg har vært ei natt hos Rehema. Kvinnene i vårt folk vet at en mann når som helst kan ta en annen kone, forklarer han.

Selv om Chacha ikke er gift med Rehema, er forholdet til henne like viktig som ekteskapet. Rehema har flere ganger forsøkt å gå fra han, av økonomiske grunner, men han nekter.

– Jeg trenger en uavhengig mannsperson som kan ta seg av oss. Det hender at han ikke har med penger til oss, sier hun.

Ifølge tradisjonen har ikke menn noen plikt til å ta seg av mor og barn fra et nyumba ntoblu. Men Chacha sier han vil hjelpe.

– Jeg elsker dem alle

– Jeg elsker min kone, Rehema og alle barna mine like mye. Dersom jeg hadde hatt mer penger, ville jeg finne enda en kvinne og få enda fler barn, sier han.

Antall barn i en familie sier noe om hvor velstående den er. Menn har imidlertid ingen rettigheter overfor barna født i nyumba ntoblu-ekteskap. De får den eldre kvinnens etternavn, og de tilhører henne. Noen ganger lager de gifte kvinnene en skriftlig avtale med en framtidig far, og når den unge kvinnen blir gravid mottar han penger for «jobben». Til gjengjeld må han love at han aldri vil gjøre krav på barna.

– Likevel er det flere tilfeller der biologiske fedre har gått til domstolene med krav om retten til sine barn. Noen dommere anvender vanlig tanzaniansk lov, som forbyr likekjønnede ekteskap. I andre tilfeller tar de hensyn til lokal sedvane, som anerkjenner ekteskap mellom kvinner, sier Dinna Maningo.

Kvinnene blir mer kresne

Enkelte menn misliker ordningen med nyumba ntoblu-ekteskap. Når kvinnene har et alternativ, blir de nemlig stadig mer kresne. Mange av dem vurderer ikke engang å gifte seg med en mann, fordi de frykter at han vil banke dem opp.

Kurya-regionen ligger på topp i landet når det gjelder vold i ekteskapet. Ifølge en rapport helsedepartementet la fram i 2011, var 72 prosent av kvinnene mellom 15 og 49 år i regionen ofre for fysisk vold, mens den tilsvarende prosenten for hele landet var 44.

– Menn kan ikke banke opp kvinner som lever i nyumba ntoblu-forhold, fordi kvinnene tilhører ikke dem, forklarer landsbyleder Boniface Meremo.

Men noen ganger blir også nyumba ntoblu-ekteskap et mareritt.

– Slike ekteskap er heller ikke fri for vold. Både eldre og yngre kvinner kan være undertrykkere, sier Dinna Maningo.

Ifølge Tamwa, en organisasjon for kvinner i tanzanianske medier, er hver femte kvinne som gifter seg med en annen kvinne under 18 år. Den lokale avisa ”The Citizen” kunne for en tid siden fortelle om ei åtte år gammel jente som ble solgt til en eldre kvinne for seks kyr. Den eldre kvinnen tvang sin unge brud til prostitusjon.

Ei kone for å sikre alderdommen

Nyumba ntoblu-familier blir i noen tilfeller sett ned på av lokalsamfunnet.

– Mange av dem lever i fattigdom, siden de ikke har noen mann som skaffer dem penger. Skoleunger mobber barn fra nyumba ntoblu-familier fordi de ikke har fedre. Kvinnene får høre verre ting, sier Dinna.

Lokale myndigheter bidrar med sitt, ved å hevde at nyumba ntoblu bidrar til økningen i hiv og aids i regionen, fordi kvinnen i slike forhold kan ligge med mange menn. Men hiv-epidemien har også bidratt til å gjøre nyumba ntoblu-ekteskap mer populære.

Hos enkelte stammer i Tanzania, har enker tradisjonelt gått i arv til den avdødes bror. Hiv-epidemien har gjort en slutt på denne praksisen. Men det betyr også at enkene sitter igjen uten noen som helst økonomisk hjelp.

For mange kvinner blir nyumba ntoblu-ordningen derfor en slags forsikring når de blir eldre. I Tanzania finnes ingen allmenn pensjonsordning, og gamle mennesker lever på familienes nåde. (Autonome Zanzibar har imidlertid nylig innført pensjon, som en pilotordning.)

47 år og alene

For 47 år gamle Robi Marwa var et ekteskap med en kvinne det eneste som kunne sikre at hun ville ha noen til å ta seg av henne i alderdommen. Mannen hennes døde for 20 år siden. Hun fødte tre barn, men de er også døde.

Da hun var ung, ble hun bitt av en slange, og måtte amputere en del av høyrebeinet. Etter som hun blir eldre, blir det stadig vanskeligere å arbeide. Derfor bestemte hun seg for å finne ei kone. Hun giftet seg med Boke Chacha for ett år siden.

– Vi bodde i samme landsby. Jeg har kjent henne siden hun var et barn, og hun er som en datter for meg. Hennes far gikk med på ekteskapet fordi han forstår at jeg er i en vanskelig situasjon, sier Robi.

– Jeg syntes synd på henne

Boke, en småvokst og storøyd kvinne på 22 år, er enig med sin ektefelle.

– Jeg syntes synd på «mamma» Robi, jeg ville ikke at hun skulle være alene, sier hun.

Nå leier de to små rom i Tarime by. De har flyttet til byen fordi Robi er syerske, og de fleste kundene hennes bor der. Hun er nesten hele tida sammen med sin ett år gamle datter.

– Vi venter fortsatt på en sønn, som kan arve det lille vi har av eiendom, sukker hun.

 

Monika Rebala er tsjekkisk journalist. Reportasjen er blitt finansiert av European Journalism Centre (EJC), via dets stipendprogram for nyskapende utviklingsjournalistikk, www.journalismgrants.org.  

 

Margaret Juma (37) med sin kone 72-årige kone Emily Joseph Mwita,og deres barn Joseph (10), Eweline (7) og Miriam (3) hjemme i landsbyen nær Tarime i Tanzania. Foto: Myriam Meloni
For 47 år gamle Robi Marwa var et ekteskap med en kvinne det eneste som kunne sikre at hun ville ha noen til å ta seg av henne i alderdommen. Mannen hennes døde for 20 år siden, nå er hun gift med Boke Chacha (22). Sammen har de en datter. Foto: Myriam Meloni
Publisert: 08.05.2017 05.49.33 Sist oppdatert: 08.05.2017 05.49.33