I fjor lanserte Kristelig Folkepartis leder, Knut Arild Hareide partiets utviklingspolitiske melding. Flere av forslagene ble senere utformet som representantforslag og fikk denne uken støtte fra flertallet i Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ikke flertall for KrFs fordeling av bistand

Samtlige stortingspartier ønsker mer konsentrasjon av norsk bistand, men et flertall vil ikke låse den langsiktige bistanden til et måltall, slik Kristelig Folkeparti har foreslått. Partiet er likevel "kjempefornøyd" med hva de har fått gjennomslag for.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 30.03.2017 11:28:38

Uken før Børge Brende lanserer en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk og FNs bærekraftsmål har Stortingets utenriks- og forsvarskomité diskutert et forslag om reform av utviklingspolitikken fremmet av flere KrF-representanter. Mange av forslagene blir drøftet i den nye stortingsmeldingen.

- Vi er kjempefornøyd. KrF kan innkassere et sjeldent stort gjennomslag for mange av sine forslag. Jeg tror dette arbeidet allerede har påvirket regjeringens arbeid med den kommende utviklingsmelding. Dessuten gir Stortinget viktige føringer for hva som skal skje i utviklingspolitikken framover, sier KrFs utviklingspolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad.

Kirkens Nødhjelp mener komiteens forslag vil være med på å gjøre bistanden bedre og norsk utviklingspolitikk mer helhetlig.

- Med større forutsigbarhet i langsiktig bistand, mer faglig samarbeid og en bred forpliktelse til å følge opp vedtakene fra det humanitære toppmøtet i fjor vil bistanden levere bedre resultater. Vi har forpliktet oss til at mer skal gå til lokale aktører, men så langt har vi ikke sett store endringer i pengestrømmene, sier Ingrid Næss-Holm, konstituert avdelingsleder for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp.

Sårbarhetsstrategi

En strategi for å hjelpe sårbare land blir en viktig del av den nye stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk som lanseres neste uke. Stortinget har allerede denne uken støttet ideen.

En samlet utenriks- og forsvarskomité ber regjeringen prioritere de fattigste landene og de som er mest utsatt målt ut fra sårbarhetskriterier. Et flertall i komiteen ser det som uheldig at stadig mindre andel av norsk bistand går til de sårbare landene som trenger bistand mest. Tall fra OECD viser at det er 48 land som kan karakteriseres som sårbare og av disse er 34 i Afrika sør for Sahara.

- Det er helt avgjørende at innsatsen skal bedre folk sine liv, og ikke ha fokus på Europas behov; verken når det gjelder sikkerhet eller migrasjon, sier Næss-Holm.

Fra fokusland til partnerland

Gjennomføringen av utenriksminister Børge Brendes kongstanke om 12 såkalte «fokusland» får kritikk av komiteens flertall. De skriver: «prioriteringen av de 12 såkalte «fokusland» har ikke bidratt til noen faktisk konsentrasjon av bistanden. Det er heller ikke klargjort hva uttrykket «fokusland» faktisk skal bety i budsjettsammenheng».

Også Høyres og Fremskrittspartiets representanter er med og gravlegger begrepet «fokusland» til fordel for begrepet "partnerland". De to partiene er med i flertallet som ber om en sterkere geografisk og volummessig «konsentrasjon av bistanden (unntatt nødhjelp og sivilsamfunnsprosjekter) om et avgrenset antall prioriterte partnerland, og hvor kriteriene for, og valg av partnerlandene forankres i Stortinget».

Fordelingsnøkkel

Kristelig folkeparti har klart å få Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet med på ideen om å ha en fordelingsnøkkel der om lag 70 prosent av bistandsbudsjettet går til langsiktig bistand, 20 prosent til en sårbarhetsdel og at 10 prosent brukes til akutt humanitær bistand. Målet med dette var å sikre en forutsigbar prioritering av fattigdomsorientert bistand.  Men KrF har ikke klart å få et flertall for dette i Stortinget.

SV har nemlig holdt seg utenfor og er skeptisk til å låse fast bistandsbudsjettet til faste prosentandeler til ulike formål.

- For det første er det ikke så enkelt å skille mellom de tre kategoriene som skisseres opp her. En del humanitær bistand kan være langsiktig, og en del langsiktig bistand kan være til sårbare stater. Det gjør utgangspunktet litt utfordrende. For det andre fører strenge andelsmål ofte til mer byråkrati enn nødvendig, sier politisk rådgiver Kristian Takvam Kindt i SVs stortingsgruppe.

Men SV og de andre partiene er enig om at det i neste bistandsbudsjett bør sikres «at andelen som går til de minst utviklede landene ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.» De ønsker også forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet, miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og likestilling.

Samstemthet

Et flertall i komiteen (Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti) mener regjeringen jevnlig må rapportere til Stortinget om konsekvensene av norsk politikk på andre relevante områder for utviklingsland. Denne rapporten, mener de må inneholde uavhengige eksterne vurderinger og inngå i en større samstemthetsreform i tråd med FNs bærekraftsmål.

Det samme flertallet mener det også er viktig å understreke at «utviklingshensyn skal veie tyngre enn norske interesser i vurderinger av hvor vi skal bidra med økonomisk bistand.»

Kirkens Nødhjelp mener det er "fantastisk" at flertallet i komiteen ber om en samstemthetsreform.

- Med dette kommer vi et skritt nærmere å forhindre at vi gir med den ene og tar med den andre hånden, sier Næss-Holm.

Kunnskapsbank

Samtlige partier liker KrFs idé om etableringen av en «kunnskapsbank» om bistand. Dette er et annet ord for en ny felles database i Norad. Denne databasen skal vært et verktøy for å formidle faglig rådgivning til fattige land i utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse. Dette gjelder områder som «Olje for utvikling», «Skatt for utvikling» og «Fisk for utvikling».

1%

Ettersom Stortinget allerede i inneværende sesjon har gjort vedtak om at 1 prosent av brutto nasjonalinntekt skal brukes på bistand, så nøyde komiteflertallet seg med å understreke at Norge fortsatt skal være et foregangsland i utviklings- og bistandspolitikken.

Komiteen var i flere sammenhenger opptatt av rollen sivilesamfunnet spiller i bistanden. Alle partiene, unntatt regjeringspartiene, mener bistanden som forvaltes av frivillige organisasjoner styrkes ved å utvide perioden for rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra fire til fem år, gjøre disse avtalene mer forutsigbare og forenkle rapporteringskrav og -ordninger.

Publisert: 30.03.2017 10:43:13 Sist oppdatert: 30.03.2017 11:28:38