Etter tiår med konflikt og nå tørken som har rammet mer enn halve befolkningen, står Somalia overfor enorme utfordringer. Men Michael Keating, FNs generalsekretærs spesialutsending for Somalia, er optimistisk for landets framtid. En gruppe gutter spiller fotball i et nabolag i Mogadishu. Foto: Tyler Hicks / New York Times / NTB Scanpix

FN-topp: Nye muligheter i Somalia nå

Med statsminister fra Vinje i Telemark og parlamentspresident fra Trondheim ser FNs spesialutsending nye muligheter for Somalia. Michael Keating mener Norge er unikt posisjonert for å bidra til utvikling i landet der halve befolkningen nå er avhengig av nødhjelp.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 20.03.2017 08:26:38

– Tørken har igjen vist hvordan somaliere er avhengig av været for å opprettholde et livsgrunnlag, for å ha jobber og en inntekt. Men om regnet skulle komme – og det kan skje, de neste ukene – vil ikke dét stoppe krisen, sier Michael Keating.

Da Bistandsaktuelt møtte FNs generalsekretærs spesialutsending for Somalia i Oslo pekte han på de humanitære utfordringene landet nå står overfor. Halvparten av befolkningen – ingen vet eksakt antall – er truet av matmangel.

– Tørken har to episentre. I Somaliland og Puntland i nord, og i sør der flere av områdene er under kontroll av al-Shabaab, sier Keating og forteller at sikkerhetssituasjonen i sør bidrar til at det er en krevende humanitær operasjon FN og andre nødhjelpsorganisasjoner nå står overfor.

Mye bedre rustet

Keating mener likevel at Somalia er mye bedre rustet til å håndtere krisen enn de andre landene i FNs sultvarsel. Tross de relativt dystre nyhetene som kommer ut av Afrikas Horn er FN-toppen overraskende positiv og trekker linjer til sist Somalia var rammet av tørke. Den gang døde en kvart million mennesker, halvparten før hungersnød ble erklært.

– Vi er mye bedre rustet nå, blant annet fordi det er mer penger tilgjengelig. I 2011 kom finansieringen uheldigvis etter at et stort antall mennesker hadde dødd.

FN har bedt medlemslandene om 850 millioner dollar til humanitær bistand i Somalia for 2017. Så langt har det ifølge Keating kommet inn 90 millioner dollar og gitt løfter om ytterligere 160 millioner.

– Kapasiteten til privat sektor, organisasjonene og FN er mye bedre nå enn, og det er også et mye bedre politisk klima. Landets myndigheter har gjort håndtering av tørken til sin absolutt fremste oppgave, og regjeringen mobiliserer somaliere i utlandet, næringslivet og nabolandene for å hindre hungersnød.

– Betyr det at du ikke frykter en gjentagelse av situasjonen i 2011?

– Jo, selvfølgelig er det en frykt. Men det internasjonale samfunnet har mobilisert og den finansielle situasjonen gjør at vi håper å unngå en gjentagelse.

Et hinder for utvikling

Keating mener sikkerhetssituasjonen i store deler av Somalia – at al-Shabaab fortsetter terrorangrep vanskeliggjør utviklingen i landet.

– Trusselen fra selvmordsbombere gjør at kostnaden ved å drive forretninger, kostnaden ved å bevege seg rundt – er mye, mye høyere enn i andre land. Usikkerhet er dyrt. Dette gjelder i bistandsarbeidet og selvfølgelig også for næringsliv og offentlige myndigheter. Så før det er fred og stabilitet – før somaliere har løst noen av de fundamentale politiske utfordringene – vil framskritt overskygges av mulighetene for vold.

– Men kan al-Shabaab knuses?

– Knuses? Wow, det er et voldsomt ord. Al-shabaab er ikke bare en militær organisasjon, det finnes også en sosial og økonomisk dimensjon. Den nye presidenten har uttalt at man må tilnærme seg al-Shabaab med ulike virkemidler:

– Mye av organisasjonens oksygen stammer fra det faktum at staten så langt har mislyktes med å gi befolkningen de mest grunnleggende tjenester, til å opprettholde lov og orden. Mye kan løses med bedre statlige tjenesteytelser, men så finnes det selvfølgelig en hard-core del av organisasjonen som er militær. Men jeg tror ikke man kan bekjempe bevegelser som al-Shabaab ved å knuse dem. Man trenger en mer nyansert tilnærming.

To norske statsministre

Det ble gjennomført valg i Somalia i februar, og det konfliktherjede landet har nå både «norsk» parlamentspresident og «norsk» statsminister. Keating mener dét gjør Norge til en viktig samarbeidspartner for utvikling.

– Norge er en god partner for Somalia. Det interessante med Somalia, fra et norsk perspektiv, er blant annet den nye statsministeren som jo er norsk statsborger. Det er altså to norske statsministre i verden, sier Keating og smiler.

– I tillegg er parlamentspresidenten norsk og det er en stor somalisk diaspora i Norge, så Norge har mye innflytelse i Somalia. Mitt budskap til norske myndigheter er at det nå pågår et stort drama med tørkekrisen, men at det også er en tid for store muligheter.

– Det er nye myndigheter på plass, som tar sikkerhetssituasjonen på alvor og som ønsker utvikling. Som jeg sa under et møte med norsk diaspora i går; det er ikke mange land i verden der ingen betaler skatt, og dét må endres. Slik at man får et system der staten kan tilby befolkningen grunnleggende tjenester som utdanning og helsetjenester. Vi nærmer oss dét punktet i Somalia nå. Det somaliske narrativet er i ferd må å endres, sier Keating.

Skrekkhistoriene

Han sier han blir oppgitt når han gang på gang leser skrekkhistoriene om Somalia i media, og sier en slik fremstilling er utdatert. Han mener landet har tatt kvantesprang i sin utvikling de siste årene.

– Sammenlignet med Jemen, Sør-Sudan, Libya og Syria er Historien om Somalia for øyeblikket en positiv historie. Det er klart dét kan endre seg, at det kan komme tilbakeslag, men akkurat nå må vi se alt det bra som faktisk skjer.

– Så hvordan kan de to norske statsministrene sammen bidra til utvikling?

– Norge har mye global utviklings-erfaring, som med Olje for utviklingsprogrammet, naturressursforvaltning, fred og forsoning. I tillegg mye erfaring med humanitært arbeid gjennom organisasjoner som Flyktninghjelpen. Alt dette er ekstremt relevant for Somalia. Min jobb som the UN-guy er å forsøke å hjelpe den nye regjeringen å definere sine prioriteringer, og så oppfordre det internasjonale samfunnet til sammen å finne ut hvordan de kan bidra til at målene nås, sier Keating og påpeker at det må være en koordinert iunnsats for å lykkes.

– Et land som Norge kan spille en nøkkelrolle i deler av dette arbeidet.

 

Mye av al-Shabaabs oksygen stammer fra det faktum at staten har mislyktes med å gi befolkningen de mest grunnleggende tjenester

FNs generalsekretærs spesialutsending for Somalia, Michael Keating. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

– Kapringen må være en vekker

At det igjen er kapret et skip utenfor Somalia, må være en vekker. Nå må somaliere få mulighet til skaffe seg lovlig levebrød.

Det sier FNs spesialutsending til NTB. For første gang på fem år ble et skip kapret utenfor Somalia forrige. Det er ikke kjent hva kaprerne fikk med seg, og skipet ble frigitt etter noen dager.

– Arbeidet for å stoppe piratvirksomheten har på ett plan vært svært vellykket. Men suksessen har en uønsket bakside, sier Michael Keating.

Spesialutsendingen mener innsatsen de siste årene mot pirater har gjort de rike fiskeområdene trygge, men at det samtidig har ført til omfattende uregulert fiske. Men uten båter og utstyr kan ikke fiskere fra Somalia konkurrere.

– Sett fra deres ståsted kommer alle andre og tar fisken deres. Det er de ganske opprørt over. Utfordringen er å lage et sterkere juridisk rammeverk for å fordele fiskerettigheter. Somaliere trenger flere muligheter til å skaffe seg jobb og utnytte landets fiskeriressurser.

Keating mener dette også gjelder andre naturressurser Somalia rår over.

– Dersom disse spørsmålene ikke blir håndtert vil folk ty til ulovlige måter å tjene penger på. Somalierne føler de ikke får muligheter. Dette er et driftig folk. Dersom de ikke finner lovlige måter å tjene penger på, vil de se etter andre muligheter.

8. Mars 2017: Et geite-kadaver ligger igjen på den golde jorda utenfor byen Bandar Beyla i Puntland. Tørken truer nå folks næringsgrunnlag i store deler av landet og somaliske myndigheter har erklært nasjonal katastrofe. 20 millioner mennesker i fire land står nå overfor hungersnød. Ifølge FN trengs 38 milliarder kroner for å forhindre en katastrof. Foto: Ben Curtis / AP / NTB Scanpix

Norsk bistand til Somalia:

  • I 2016 var den samlede norske bistanden til Somalia 394 millioner kroner. Hovedinnretningen er støtte til stabilisering, jobbskaping, godt styresett, fred og forsoning samt MR-tiltak, herunder arbeid mot kjønnslemlestelse.
  • Norge har så langt i år bidratt med 64 millioner kroner i humanitær støtte til sultkrisen i Somalia. I tillegg støtter Norge gjennom CERF (ca 10% av CERFs budsjett). Mye av bistanden Norge ga til Somalia i fjor, gikk også til å motvirke tørken og bidra til å bistå sårbare lokalsamfunn.

Kilde: Utenriksdepartementet

Publisert: 20.03.2017 08:26:36 Sist oppdatert: 20.03.2017 08:26:38