– Det er en myte at kirurgi er dyrt og lite kostnadseffektivt, sammenlignet med for eksempel vaksiner. Kirurgien gir målrettet behandling til personer som allerede er syke. Å kunne tilby keisersnitt når det trengs er vel anvendte penger, og et meget effektivt tiltak for å redusere mødredødelighet, sier Håkon Bolkan.

Han er kirurg ved St. Olavs Hospital i Trondheim og styreleder i organisasjonen CapaCare, som driver opplæring i kirurgi for helsearbeidere i Sierra Leone.

Han var også blant innlederne på årets GLOBVAC-konferanse, der tilgang til kirurgi var et av temaene. GLOBVAC er Forskningsrådets program for global helse- og vaksinasjonsforskning. 

Endret syn på kirurgi

Kirurgi har tradisjonelt kommet langt ned på prioritetslista i internasjonalt helsearbeid, og blitt betraktet som altfor kostbart og komplisert å satse på i fattige land. Oppmerksomheten – og pengene – er blitt rettet mot smittsomme sykdommer.

Det er i ferd med å snu. For noen år siden satte det prestisjetunge tidsskriftet Lancet sammen en kommisjon med internasjonale helseeksperter fra forskjellige fagområder. Deres rapport, ”Global Surgery 2015”, oppsummerte at fem av verdens sju milliarder mennesker manglet tilgang på sikker kirurgi til en overkommelig pris når de trenger det. For mange millioner mennesker er et nødvendig kirurgisk inngrep ensbetydende med økonomisk ruin.

Kommisjonens rapport konstaterte også at investeringer i grunnleggende kirurgiske tjenester forebygger økonomiske tap som er mange ganger større.

Lancet-kommisjonen samlet seg om en plattform, og utviklet indikatorer for å kunne måle og vurdere kirurgitilbudet. Dette ble tatt videre Verdens helseorganisasjon (WHO), som i 2015 vedtok en resolusjon om å styrke akuttmedisin og kirurgi. 

Utdanner ”grasrotkirurger”

– Da vi begynte arbeidet i Sierra Leone, var kirurgi ikke på dagsordenen. Det var vanskelig å få støtte til kirurgiprosjekter. Men det er en endring på gang, i stor grad på grunn av Lancet-kommisjonen, sier Bolkan.

Organisasjonen CapaCare ble startet av kirurger ved St. Olavs Hospital, og har fortsatt base i Trondheim. Det var en videreføring av et tidligere samarbeid med Masangahospitalet i Sierra Leone.

Grunntanken bak var omtrent som følger: Sierra Leone har til sammen ti spesialister på kirurgi og anestesi, til en befolkning på 6 millioner. Fullt utdannede kirurger er samtidig lett bytte for helsevesenet i europeiske land.

Elementær kirurgi

Resultatet er blant annet at folk ble invalidisert for livet av sykdommer som kan kureres med relativt enkel kirurgi, som brokk og bruddskader, og at mødre og barn dør under fødsel fordi det ikke finnes muligheter for å gjøre keisersnitt.

– Vårt opplegg var å tilby opplæring i elementær kirurgi til faglærte helsearbeidere. De har tre års utdanning, og vi krever i tillegg to års praksis. Vår organisasjon tilbyr en treårig tilleggsutdanning som skal sette dem i stand til å utføre en rekke kirurgiske inngrep, som keisersnitt, brokk og blindtarmbetennelser, bruddskader og så videre. Og de skal lære hele løpet: Organisering av operasjonsstua, risikovurdering og etterbehandling, sier Bolkan. 

• Les også: Flere bør under kniven

Ferdigutdannede blir i Sierra Leone

Til nå er 19 ”grasrotkirurger” uteksaminert.

– Framover regner vi med å uteksaminere 10-12 personer i året. Våre studenter utfører eller deltar allerede i en tredel av alle operasjoner i landet. Og de blir i Sierra Leone. De får ikke jobb andre steder, bortsett fra til nød i nabolandet Liberia, sier Bolkan.

CapaCare bidrar med rundt 20 spesialister i året, som er i Sierra Leone tre til fem uker hver. Noen sendes fra Trondheim, men de fleste rekrutteres over nettet, og kommer fra hele verden. Organisasjonen har de siste åra fått støtte fra Norad, i tillegg til støtte fra Lions og Kavlifondet. Men det meste av finansieringen kommer fra FNs befolkningsfond (UNFPA) i Sierra Leone. Myndighetene i Sierra Leone dekker dessuten lønn til helsearbeiderne som tar denne tilleggsutdanningen.

I tillegg bidrar NTNU med forskningsmidler. Bolkan er i ferd med å ta sin doktorgrad på Sierra Leone-prosjektet.

– Jeg er kanskje ikke uhildet, i dobbeltrollen som forsker på arbeidet til en organisasjon der jeg selv er styreleder. Men hele dette prosjektet er på en måte et stort forskningslaboratorium i det virkelige liv. Støtten fra NTNU gjør at jeg ikke trenger gjøre alt arbeidet på fritida, og gir dessuten driftsmidler så vi kan knytte til oss andre universitetsmiljøer i kartlegging av helsetilbudet i Sierra Leone og evaluering av prosjektet, sier Bolkan.

Ikke de eneste

CapaCare i Trondheim er på langt nær det eneste eksemplet på medisinske miljøer i Norge som samarbeider om kompetanseheving med kirurgkolleger i utviklingsland. Kirurgen Ngoun Sophy fra et sykehus nord i Kambodsja var i sitt innlegg på konferansen full av ros til Tromsø mineskadesenter. Det mangeårige samarbeidet med legene i ishavsbyen har bidratt sterkt til å heve den kirurgiske kompetansen på sykehuset, understreket han.

Og nevrokirurger ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen har i over ti år bidratt i utdanning av nevrokirurger ved universitetssykehuset i Addis Abeba, Etiopia. I løpet av disse årene er det utdannet over 20 spesialister i nevrokirurgi, og miljøet er i ferd med å bli selvdrivende, konstaterte nevrokirurg Morten Lund-Johansen på konferansen. 

• Les også: Mødredødsfall ble halvert på fire år