KrFs alternative statsbudsjett for 2018 blir presentert av parlamentarisk leder Knut Arild Hareide (t.h.) og nestleder og finanspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad (t.v.). Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

KrF vil ha en halv milliard mer til bistand

Drakampen om neste års bistandsbudsjett er i gang. Alternativer til regjeringens forslag kommer på løpende bånd. 354 millioner kroner mer til bistand er kravet fra Redd Barna, mens Kristelig Folkeparti plusser på 530 millioner kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 02.11.2017 11:13:35

Kristelig Folkeparti mener at regjeringen svekker fattigdomsorienteringen i norsk bistand. De mener det er særlig Afrika sør for Sahara som rammes.

– I regjeringens budsjettforslag er det enda en gang de bedrestilte landene som får mest økning, sier KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson til avisen Vårt Land.

 

Stor økning

I  sitt alternative statsbudsjettet, foreslår KrF at bistandsbudsjettet økes med 530 millioner kroner for å løfte bistanden over grensen på én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Dette kravet har støtte fra de fleste bistandsorganisasjoner i Norge.

Redd Barna mener det er bra at «regjeringen har som intensjon» å følge opp Stortingets vedtak om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand. Organisasjonen mener at det mangler 354 millioner kroner for å nå dette i 2018. Det var dette tallet KrF trakk fram under finansdebatten. Redd Barna mener at disse ekstra midlene bør brukes til å styrke arbeidet for menneskerettigheter og støtte sivilsamfunnet.

I det alternative statsbudsjettet som KrF la fram torsdag får det fram at:

  • KrF ønsker at bistand til Afrika sør for Sahara tilgodeses med en økning på opptil 500 millioner kroner. Dette skal brukes på langsiktig bistand.  
  • Partiet vil styrke innsatsen til sivilsamfunnet (i hovedsak: langsiktig bistand via norske organisasjoner)  med ytterligere 150 millioner kroner.
  •  KrF vil styrke informasjonsstøtten som skal bidra til økt kunnskap og demokratisk deltakelse i utviklingspolitiske prosesser, og støtter ikke regjeringens innføring av en 10 prosent egenandel da dette vil kunne ramme mindre organisasjoner og særlig barne- og ungdomsorganisasjoner hardt.
  • Øke støtten til klimatilpasset jordbruk med 75 millioner kroner. KrF viser til at Verdensbanken har anslått at investeringer i landbruk er dobbelt så effektivt for å bekjempe fattigdom som satsing i andre sektorer.
  • KrF vil styrke faglig utviklingssamarbeid, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til det. I tillegg til programmene Olje for Utvikling, Fisk for Utvikling og Likestilling for Utvikling vil KrF støtte et nytt program Landbruk for Utvikling. Partiet ønsker å videreføre Skatt for utvikling.
  • FN-organisasjoner skal også får litt mer: FNs barnefond (UNICEF) styrkes med ytterligere 70 millioner kroner, FNs utviklingsprogram UNDP og Verdens Matvareprogram (WFP)med 20 mill. kroner hver og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) med 10 mill. kroner.
  • Menneskerettighetsarbeidet får 20 millioner kroner i med i det alternative budsjettet.
  • Bedre bistand skal sikres ved mer penger til Norad og langsiktig forskning.

Ikke mer til Norfund

Redd Barna vil ha en kraftig øremerket satsing på å styrke utdanningssystemet, og vil kutte den foreslåtte økningen til Norfund.

Redd Barna har flere konkrete forslag:

  • Utdanning av helsepersonell – 100 millioner kroner mer
  • Styrke utdanningssystemer gjennom Det globale partnerskapet for utdanning – 740 millioner kroner øremerkes
  • Ernæringstiltak for barn – 100 millioner kroner
  • Norfund-støtten opprettholdes på 2017-nivå – kutte 187 millioner kroner fra budsjettforslaget
  • Støtte til skatt for utvikling – øke med minst 100 millioner kroner
  • Fjerne flyktningtiltak i Norge fra bistandsbudsjettet

 

Debatt om partnerland

Redd Barna mener partiene på Stortinget tidligere har vært enige om at det er fattigdomsbekjempelse, ikke norske egeninteresser, som skal være styrende for utviklingspolitikken. Organisasjonen mener at norske egeninteresser styrer regjeringens valg av partnerland.

Kristelig Folkepartis generalsekretær etterlyser en debatt om hva det innebærer å være et norsk «partnerland». 24 land er definert som partnerland i forslaget til statsbudsjett fra regjeringen.

– Man må virkelig spørre seg hvorfor Syria nå er definert som et norsk partnerland, noe som vanligvis innebærer stat-til-stat bistand, sier Frafjord Johnson til Vårt Land.

KrFs bistandsprioriteringer

  • Regionbevilgning for Afrika  500 millioner kroner
  • Sivilt samfunn  150 mill.
  • Matvaresikkerhet og klimatilpasset landbruk 75 mill.
  • Kunnskapsbanken, faglig samarbeid 100 mill.
  • Utviklingsforskning  39 mill.
  • Flere utviklingsfaglige rådgivere ved ambassader i Afrika sør for Sahara 15 mill.
  • Direktoratet for utviklingssamarbeid Norad 30 mill.
  • Næringsutvikling 30 mill.
  • Innsats for å sikre menneskerettighetene  20 mill.
  • FNs barnefond (UNICEF)   70 mill.
  • FNs utviklingsprogram (UNDP)  20 mill.
  • Verdens Matvareprogram (WFP) 20 mill.
  • FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 10 mill.

Budsjettprosessen

  • Venstre og KrF har forpliktet seg til å gå i forhandlinger med regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet om neste års statsbudsjett.

 

  • KrF klargjør sine prioriteringer i sitt alternative budsjett torsdag, mens Venstre legger fram sitt alternative budsjett mandag.

 

  • Tirsdag 7. november starter trolig budsjettforhandlingene mellom de fire partiene.

 

  • Finanskomiteens leder, Nikolai Astrup fra Høyre, vil lede samtalene. Helge André Njåstad representerer Frp, Terje Breivik Venstre og Kjell Ingolf Ropstad KrF.

 

  • Finanskomiteen har fått frist til torsdag 30. november med å avgi sin innstilling.

 

  • Finansdebatten er blitt utsatt fra mandag 27. november til mandag 4. desember.

Kilde: NTB

Publisert: 01.11.2017 08:26:29 Sist oppdatert: 02.11.2017 11:13:35

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.