Kvinnedemonstrasjon mot Trump
Titusener gikk i de såkalte kvinnemarsjene verden over i januar. Foto: Jean-Philippe Ksiazek / AFP Photo / NTB scanpix

De vil marsjere mot munnkurv 8. mars

Striden rundt "munnkurvregelen" viser at internasjonal solidaritet er viktigere enn noen gang når 8. mars skal markeres. Det mener to norske aktivister som står sentralt i arbeidet for kvinners reproduktive helse.

Av Hege Opseth Vandapuye Sist oppdatert: 08.03.2017 08:30:28

"Kampen om vaginaen" hardner til. Den siste tida har arbeidet for kvinners seksuelle og reproduktive helse møtt økt motstand i flere land. Flere land går i en mer konservativ retning.

Leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS), Gro Lindstad, mener at mannlige ledere føler at deres maktposisjon blir utfordret av rettighetskrav på dette området.  

– Mange steder handler dette om patriarkat, makt og roller. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp og ta egne avgjørelser truer gammeldagse rollemønstre og strukturer. Når det i tillegg sauses sammen med konservative religiøse myndighetspersoner som tolker religiøse tekster slik det passer deres egne familiebilder best, så går det galt, mener Lindstad.

Hun får støtte av Thora Holter, rådgiver i Kirkens Nødhjelp (KN). I over 20 år har hun arbeidet med kvinners rettigheter internasjonalt.

– I bunn og grunn handler det om makt og kontroll, ofte begrunnet med bestemte tolkninger av religion og tradisjon, sier Holter til Bistandsaktuelt.

Store konsekvenser 

USAs nye president har utstedt en presidentordre – den såkalte "global gag rule" (munnkurvregelen) – om å stanse støtten til helseorganisasjoner som også informerer om abort. Det vil i praksis bety en stans i støtten til FN og frivillige organisasjoner som arbeider med seksuell og reproduktiv helse. Konsekvensene av dette for jenter og kvinner i utviklingsland bekymrer Holter. 

– Det sier seg selv at "munnkurvregelen" vil få store og alvorlige konsekvenser for kvinners helse, særlig i den fattige delen av verden. Kutt i støtten vil innebære at færre får tilgang til familieplanlegging, flere må gjennom uønskete svangerskap, utrygge aborter vil øke, flere gravide vil ikke få fødselshjelp og mange flere vil dø, sier Holter. 

KN-rådgiveren karakteriserer det som "uakseptabelt og umoralsk at kvinner og jenter skal dø når det kan unngås og det er en hån mot kvinners helserettigheter".

– Samtidig fører Trumps diskriminerende kvinnepolitikk til en økt mobilisering globalt, og vi vil forhåpentligvis se flere som bidrar for å motvirke negative trender både i USA og i andre land, påpeker Lindstad.

Aktivisme hele året

Hun presiserer at 8. mars er viktigere enn noen gang og håper mange vil gå i tog for å demonstrere mot utviklingen. Men:

– Engasjement og aktivisme må skje hele året og hver gang noen forsøker å ta fra oss rettigheter vi har, eller nekter å gi oss rettigheter. I 1995 på FNs kvinnekonferanse i Beijing sa Hillary Clinton at "Kvinners rettigheter er menneskerettigheter, og menneskerettigheter er kvinners rettigheter". Mer enn 20 år etter er vi langt unna 100 prosent likestilling. Vi må en gang for alle ta tilbake ordet feminist og feminisme som noe positivt og noe vi kaller oss selv med stolthet, kommenterer Lindstad.

Hun mener dette er de tre største utfordringene for dagens kvinner:

  • Økonomiske rettigheter. En undersøkelse viser at av 173 undersøkte land har 155 minst en lovbestemmelse som diskriminerer kvinner. Det gjelder alt fra rett til egne identitetspapirer, lov til å åpne egen bankkonto, rett til å starte eget firma, til arverett og rett til eiendom. (Verdensbanken, Women, Business and the Law 2016)
  • Vold. Hver fjerde kvinne i verden er blitt utsatt for vold. Det er store begrensninger i mange land når det gjelder rettslig forfølgelse, hjelp på krisesentre og beskyttelse mot kjønnslemlestelse, menneskehandel og prostitusjon.
  • Politisk deltagelse. I overkant av 20 prosent av verdens parlamentarikere er kvinner. Forsetter utviklingen i samme tempo vil vi ikke oppnå 50 prosent kvinnelig representasjon før om 100 år.

– Vi må ha menn og gutter på banen. De må mye tydeligere forstå at dette også gjelder dem. Vi må ha tydeligere prioritering og diskusjoner som inkluderer likestillingstematikk helhetlig, ikke som særtema som havner i egne kapitler i utredninger og stortingsmeldinger, sier FOKUS-lederen.

Viktigere enn noen gang

Holter i Kirkens Nødhjelp mener fjoråret var et tilbakeslag i kampen for kvinners rettigheter.

– Kvinners grunnleggende rettigheter til å bestemme over seg selv og sin kropp har blitt utfordret av sterke konservative, kristne allianser de siste årene. Disse fremmer en familieideologi der mannen bestemmer og som fornekter familieplanlegging og vold mot kvinner.

– Men det har også vært fremskritt?

– Ja. Vi markerer hva som er oppnådd. Eksempelvis at mødredødeligheten har gått ned med 44 prosent de siste 25 årene, flere kvinner får hiv-medisin og flere bruker prevensjon. Likevel utgjør mødredødelighet den nest viktigste årsak til død for jenter mellom 15 og 19 år. Og vi vet at over 225 millioner kvinner ikke har tilgang til prevensjon. Det er realiteten. 8.mars er viktigere enn noen gang siden ulikhetene mellom kvinner og menn ikke reduseres raskt nok, sier Holter. 

Brende: – Sterkt beklagelig vedtak

– Trump-administrasjonens beslutning om å nekte støtte til utviklingsrettede helseorganisasjoner som informerer om abort som del av helsetilbudet, er sterkt beklagelig, sa utenriksminister Børge Brende i en utenrikspolitisk redegjørelse til Stortinget denne uka.

Han viste til at Norge nylig har bevilget 85 millioner kroner som skal gå til organisasjoner som rammes av disse restriksjonene.

– Vi vil videreføre samarbeidet med likesinnede land om å motarbeide virkningene av slik politikk. Norge vil videreføre sitt internasjonale engasjement for å forsvare og styrke kvinners rettigheter både i FN og på land-nivå, sa Brende.

Publisert: 08.03.2017 08:30:27 Sist oppdatert: 08.03.2017 08:30:28