Arbeidere ved tekstilfabrikken Babylon Garments i Dhaka i Bangladesh. Norge importerte varer fra Bangladesh for 2,1 milliarder kroner i fjor, og det meste var klær. Foto: Andrew Biraj / Reuters / NTB scanpix

Mer import til Norge fra Asia, Afrika henger etter

Norge kjøpte i fjor varer for 112 milliarder kroner fra utviklingsland. Det er ny rekord. Kina er størst, men importen fra land som Bangladesh og Kambodsja øker også. Afrika henger etter.

Av Asle Olav Rønning Sist oppdatert: 14.02.2017 06:37:05

Kinas eksport til Norge økte ifjor til 67,1 milliarder kroner, går det fram av tall for norsk utenrikshandel fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Kina alene står for en større andel av norsk import enn alle andre utviklingsland til sammen.

Også andre asiatiske land øker sin eksport til Norge. Et av dem er Bangladesh, som i 2016 eksporterte varer til Norge for 2,1 milliarder kroner. Det er særlig klær Norge kjøper fra Bangladesh, og importen til Norge har økt i rasende tempo.

– En suksesshistorie

– Bangladesh er på én måte en suksesshistorie, sier seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Norge er bare ett av mange land som kjøper rimelige klær fra klesindustrien i Bangladesh. Tall fra International Trade Center viser at Bangladesh i 2015 eksporterte varer verden over for nesten 36 milliarder dollar – rundt 330 milliarder kroner. Landet har hatt en tredobling i eksportverdi på bare ti år.

Melchior peker imidlertid på at svakheten er at eksporten er ensidig og at Bangladesh ikke har greid å få til eksport innen mer teknologisk avanserte sektorer. Å ta skrittet videre til den typen eksportvarer regnes som viktig for å skape en mer robust økonomi.

Økning i Asia

Andre asiatiske land med kraftig vekst i verdien av vareeksporten til Norge er Kambodsja, India, Indonesia og Vietnam. I motsetning til Asia har afrikanske land stagnert i den norske importstatistikken de siste åra, delvis på grunn av fallende priser på råvarer. Samlet utgjorde importen til Norge fra Afrika 7,7 milliarder kroner eller 1,3 prosent av all import. Industrivarer utgjør en begrenset del av dette.

Tallene for norsk import gjenspeiler utviklingen i verdensøkonomien og mønsteret i global handel.

– I Afrika er det få land som har lyktes med industriutvikling, selv om det finnes noen lommer med tekstilindustri i vekst. Fortsatt er det Asia som leder, sier Melchior.

Også verdien av importen fra Sør-Amerika falt i fjor, mye på grunn av nedgang i verdien av eksporten fra Brasil.

Har tollfrihet

Bangladesh og Kambodsja hører til gruppa av minst utviklede land (MUL-land). Det har lenge vært et politisk mål å øke norsk import fra disse landene. I stor grad takket være økningen i importen fra Bangladesh og Kambodsja, har den samlede importen fra MUL-land økt fra 2,8 milliarder kroner i 2015 til 3,6 milliarder i 2016.

Det er likevel mindre enn én prosent av samlet vareimport til Norge i 2016. Norge har siden 2002 hatt nulltoll på varer fra MUL-land. I 2008 ble ordningen med nulltoll utvidet til 14 nye land. I 2013 fikk 40 nye land full tollfrihet på en rekke varer, og redusert toll på en del landbruksvarer.

Land med mer enn 75 millioner innbyggere er ikke omfattet av ordningen. Disse landene, blant dem Kina, Vietnam, Indonesia og India, må fortsatt betale toll på tekstilvarer.

– Bør ikke være fornøyd

– Vi bør ikke være fornøyd. Utviklingen burde gått raskere, sier utenlandssjef Reinaart Pretorius i Norges Vel, som mener at Norge kan og bør importere mer varer fra utviklingsland enn vi gjør i dag.

Tollfri adgang er imidlertid ikke nok for å lykkes. En av de største utfordringene er at Norge og andre europeiske land har svært strenge krav til kvalitet. Dette er ikke minst et hinder for afrikanske eksportører som ønsker å selge landbruksprodukter til Norge.

Frukt og grønt

Norges Vel arbeider blant annet med å utvikle landbruksprosjekter i flere afrikanske land. Pretorius tror at norsk import fra Afrika kunne vært dobbelt så stor som i dag, med de rette investeringene.

Det vil imidlertid kreve investeringer i økt kvalitet i produksjon, videreforedling og merkevarebygging hos afrikanske produsenter. Her kan norsk næringsliv ha mye å bidra med. Tett kommunikasjon mellom produsent og marked er også viktig. Med dette på plass kunne en bransje som dagligvarehandelen solgt mer landbruksvarer fra afrikanske land, mener Pretorius.

– Afrika leverer allerede bra på frukt, grønnsaker og blomster, men det er helt klart rom for flere produkter om norsk næringsliv hadde engasjert seg i større grad, sier han. 

De ti største

Dette er de ti utviklingslandene som Norge importerer mest fra, målt etter kroneverdi av vareeksporten (importverdi 2015 i parentes):

  1. Kina - 62,8 milliarder kroner (61,9 mrd. kr.)
  2. Brasil - 9,1 milliarder kroner (10,2 mrd. kr.)
  3. India - 3,5 milliarder kroner (3,2 mrd. kr.)
  4. Thailand - 3,4 milliarder kroner (3,3 mrd. kr.)
  5. Vietnam - 3,3 milliarder kroner (2,8 mrd. kr.)
  6. Malaysia - 2,3 milliarder kroner (2,8 mrd. kr.)
  7. Bangladesh - 2,1 milliarder kroner (1,8 mrd. kr.)
  8. Peru - 1,9 milliarder kroner (1,9 mrd. kr.)
  9. Sør-Afrika - 1,9 milliarder kroner (1,5 mrd. kr.)
  10.  Mexico - 1,7 milliarder kroner (1,6 mrd. kr.)

(Råolje, skip og oljeplattformer er ikke inkludert)
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tall for 2016 er foreløpige tall.

Arne Melchior, NUPI
Hvilke land Norge handler med, gjenspeiler mønsteret i global handel. – I Afrika er det få land som har lyktes med industriutvikling, sier seniorforsker Arne Melchior ved NUPI. Foto: Christopher Olssøn / NUPI
Reinaart Pretorius, Norges Vel. Copyright: Mats Olsen
Norsk import fra Afrika kunne vært dobbelt så stor som i dag, mener utenlandssjef Reinaart Pretorius i Norges Vel. – Vi bør ikke være fornøyd. Utviklingen burde gått raskere, sier han. Foto: Mats Olsen / Norges Vel
Import til Norge, søylediagram
Utarbeidet av Bistandsaktuelt. Grafisk utforming: Medier og Ledelse AS
Publisert: 14.02.2017 06:37:04 Sist oppdatert: 14.02.2017 06:37:05