En militærpatrulje nær Diffa i Niger, et område hvor over 100 000 internflyktninger har slått seg ned på flukt fra terrorgruppen Boko Haram. Niger er et av de urolige landene som regjeringen vil skal bli et nytt partnerland i norsk bistand. Foto: Adam Ferguson/The New York Times/Scanpix

Mer norske penger til sårbare stater

Sårbare stater og områder prioriteres i regjeringens budsjettforslag. Jordan, Libanon, Syria og Niger føyes til på listen over land som Norge særlig skal satse på. Regjeringen vil også gi mer penger til Vest-Balkan og Tunisia.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 12.10.2017 13.26.31

Prioriteringen av ustabile land og områder har vært en rød tråd i regjeringen Solbergs bistandspolitikk. Ikke overraskende skinner denne prioriteringen klart gjennom i budsjettet som finansminister Siv Jensen i dag la fram for Stortinget torsdag.

 

Flere partnerland

Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan er allerede godkjent av Stortinget som partnerland eller «Land med behov for stabilisering og konfliktforebygging», som de kalles i budsjettet.

Regjeringen foreslår nå å inkludere også Niger, Syria, Jordan og Libanon i denne kategorien. Alle landene, bortsett fra Libanon og Jordan, står på OECDs liste over sårbare stater/områder. I budsjettforslaget grunngis den særlig prioriteringen av Jordan og Libanon med den «den ekstraordinære og asymmetriske flyktningebyrden». 

Regjeringen vil også gi økt bistand til Tunisia og Vest-Balkan. I budsjettet knyttes dette også til Norges strategiske satsing på bistand til ustabile land. Om bistanden til Vest-Balkan, som øker fra 175 millioner til 350 millioner, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding fra UD:

–  Det er avgjørende at landene i regionen får gjennomført egne reformprogrammer, slik at man kan sikre videre demokratisk utvikling. Det er også en forutsetning for videre integrasjon i EU. Her blir det norske bidraget viktig. 

Mer til stabilisering

I budsjettet for neste år foreslår regjeringen også å øke innsatsen for stabilisering i sårbare områder med 280 millioner kroner.

– Krig, konflikt og ustabilitet har skapt omfattende humanitære kriser for et stort antall mennesker. Ifølge OECD vil 80 prosent av verdens fattige i 2035 bo i sårbare stater. Krig og terror er katastrofalt for de som rammes direkte, og skaper også sikkerhetspolitiske utfordringer på tvers av landegrenser. Norge vil derfor øke innsatsen i sårbare områder både før, under og etter kriser, sier Brende.

Bistanden til sårbare stater og regioner, som foreslås å utgjøre totalt 485 millioner kroner, er fleksible midler som kan settes inn raskt. Dette er også penger som kan innrettes mer politisk enn «ren» humanitær støtte. Ifølge en pressemelding fra UD er økningen særlig rettet mot de store behovene i Sahel, Nord-Afrika, Afrikas horn, Syria og Irak.

– Erfaringene fra Afghanistan og Sør-Sudan viser at vi må arbeide på en annen måte enn i mer stabile land. Derfor har regjeringen utarbeidet et strategisk rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner. Gjennom dette rammeverket skal vi styrke arbeidet med forebygging, stabilisering og å bygge motstandskraft, sier Brende. 

 

Bistand mot terror og ekstremisme

I sitt budsjettforslag vil regjeringen også øke innsatsen til å  til å bekjempe «globale sikkerhetsutfordringer», som terrorisme, ekstremisme og organisert kriminalitet. Dette satsingen ble påbegynt i 2016, samlet innsats i 2016 var 46,2 milloner kroner. Regjeringen vil til neste år bruke 207 millioner bistandskroner på dette feltet. Igjen er det sårbare stater som særlig vil bli prioritert.

– Det internasjonale trusselbildet er i endring. Skillet mellom trusler fra statlige og ikke-statlige aktører er mer utydelig. Grenseoverskridende trusler som internasjonal terrorisme, voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet utnytter staters manglende kontroll over territoriet. Det gjør stater mer sårbare både før og etter konflikt, sier avtroppende utenriksminister Børge Brende.

  • Les også:

Utdanning og helse er budsjettvinnerne

5,7 milliarder kroner til klima og miljø neste år?

FK-direktør: Skulle gjerne hatt mer

 

Publisert: 12.10.2017 13.26.30 Sist oppdatert: 12.10.2017 13.26.31

Du må gjerne legge inn din egen kommentar i disqus under. Alle innlegg må signeres med fullt navn. Anonyme innlegg fjernes.